Mekaniske armer som aldri går lei av å bevege seg fra A til Å i perfekte repetisjoner.
Prosjektleder og ingeniør, Owe Pedersen, henter fram en filmsnutt på pc`en sin for å illustrere hva RobotNorge egentlig driver med. Sju store oransje armer i stål i en imponerende mekanisk ballett i et rom på Randaberg. Det er bedriften TecCon som har fått installert et produksjonssystem garantert fritt for sykemeldinger, og der alle ”arbeiderne” kan gå kontinuerlig doble skift.
- Det er litt sånn avansert lego for voksne, sier Pedersen, og smiler lurt over lunsjbordet i kantinen til RobotNorge. Eller Reodor Felgen, kunne vi lagt til.
Den fem år gamle bedriften på Kleppe Stasjon er definitivt drømmen av en arbeidsplass for teknologiinteresserte ungdommer som har vokst opp med playstation og joysticks.
- Vi har vel sagt litt for tøys at dagens ungdommer og barn er morgendagens superoperatører av roboter. De er vant med joysticks og den type ting, sier administrerende direktør Per Mauritzen, men understreker samtidig at det er mange typer folk blant de 22 ansatte i Brynebedriften.
RobotNorge er den ledende leverandøren av robotiserte løsninger for industrien i Norge. Bedriften er et utspring av ABB, eller det gamle Trallfa robot på Bryne. Opprinnelig var det en salgs- og service avdeling i bedriften som ble ”skåret ut” og etablert som eget selskap.
Nå er Trallfa Bryne eid av giganten ABB, og RobotNorgre får de fleste robotene sine fra Vesterås i Sverige.
Potensial for mer robotisering
- Enten vi liker det eller ei så er timeprisen i Norge mye høyere enn for eksempel Kina og India, som er noen av de landene norsk industri konkurrerer mot. Da blir kunnskap og effektivitet et konkurransefortrinn, altså det å finne smarte og effektive løsninger, forklarer Mauritzen.
- I hvor stor grad blir roboter brukt i norsk industri?
- Altfor lite hvis du spør oss. ABB har vel en åtte hundre roboter installert i norsk industri. I tillegg kommer de robotene som andre leverandører har levert. Men hvis norsk industri skal øke sin konkurransekraft, må de effektivisere og rasjonalisere, og få et større volum på den måten.
Mauritzen understreker at han fortsatt tror at potensialet for å ta i bruk roboter er stort i norsk industri.
- Det er industri som er arbeidsintensiv som i første omgang kan få stor effekt ved bruk av roboter. Det er i utgangspunktet kun din egen fantasi som legger begrensningen for hvordan ting skal gjøres, sier Mauritzen engasjert.
Fotoforbud
Mauritzen og Pedersen tar oss med inn i verkstedet til RobotNorge. Oransje armer av stål i mange størrelser står og hviler på soklene sine.
- Her har du egentlig ikke lov å fotografere, sier Mauritzen.
- Her er det mange bedriftshemmeligheter, forklarer han, og minner oss om at det de egentlig selger er konkurransefortrinn.
Dersom disse fortrinnene blir avslørt for konkurrentene, kan det jo ikke lenger kalles et fortrinn.
- Her ser du en teknisk løsning for en solcelleprodusent, sier Mauritzen, og peker på ”hånden” til en av robotene.
Det er denne ”hånden”, eller redskapet på tuppen av robotens arm, samt produksjonssystemene rundt robotene, med samlebånd og andre rullende innretninger, som er RobotNorge sitt spesialfelt.
- I utgangspunktet går en robot fra A til B, og den er flink til å repetere. Det er menneskene rundt som lager gripere, styrere, og får robotene til å snakke med andre maskiner, forklarer Mauritzen.
Rundt oss ligger det store konstruksjoner i aluminium som skal bli det mekaniske landskapet robotene skal operere i. Midt i dette landskapet sitter Andreas Rege og fordyper seg i en eller annen teknisk-mekanisk-elektronisk utfordring. Rege er servicetekniker, men Mauritzen mener at både han og de andre ingeniørene og teknikerne her like gjerne kunne hatt titler som ”tusenkunstnere”.
RobotNorge har mange store kunder både nasjonalt og lokalt. Her i distriktet kan det nevnes blant andre Øglænd system, Tine meierier og Figgjo, og Mauritzen mener bestemt at Jæren ligger langt framme i bruken av robotiserte løsninger.
Redaktør -