Ole Andreas Tomasgaard fra Eiganes er en av fedrene til idrettsbyen Stavanger. Kunstisbanen i Sørmarka og Storhallen på Tjensvoll er blant idrettsanleggene som står i Tomasgaards CV.
I dag er Stavanger en av landets fremste idrettsbyer. Slik var det ikke på begynnelsen av 1970-årene da Stavanger kommune hadde alt for få idrettsanlegg. Ole Andreas Tomasgaard ble den drivkraften som idrettsbyen trengte. Gjennom hardt arbeid i bystyret i 20 år, 16 år i formannskapet og ikke minst 12 år som formann i idrettsstyret, ble idrettsbyen Stavanger realisert. Tomasgaard forteller:
- Vi hadde som målsetting at alle bydeler skulle få egen idrettshall og et godt idrettsanlegg. Jeg hadde et godt samarbeid både med daværende ordfører Arne Rettedal og finansrådmann Hall Guttelvik. I løpet min periode som formann i idrettstyret fikk vi blant annet bygget Storhallen på Tjensvoll. Det er kanskje det største prosjektet som ble gjennomført. Men i tillegg kan jeg nevne Kvernevikhallen, Tastahallen, Hundvåghallen, Tennishuset og den kunstfrosne skøytebanen i Sørmarka, beretter Tomasgaard, som også har 10 års fartstid i styret i Norges Skøyteforbund.
- Jeg synes det er kjekt å se så mange fra hele fylket som bruker skøytebanen. Da ideen ble lansert, var det mange som trodde at dette var ren utopi. Men gjennom målrettet arbeid fikk vi både finansiert og bygget banen.
Priser dugnadsånden
Etter hvert ble det opparbeidet et utall balløkker i bydelene og flere bydelsanlegg ble anlagt. Idrettslivet i byen begynte å blomstre. Bredden ble større enn noen gang. Flere klubber fikk mulighet til å drive på god måte. Ikke minst barn og ungdom fikk stor glede av de nye tilbudene.
- Det var en fantastisk tid. Spesielt ble jeg imponert over idrettens dugnadsånd. Idretten består av en hær av frivillige som står på til alle døgnets tider for å legge forholdene til rette for trening, arrangementer og ikke minst å skaffe penger til den løpende driften. Fremdeles sliter de fleste klubber med å få nok inntekter til å dekke utgiftene. Uten innsatsen til de frivillige ville mange klubber ikke overlevd, mener Tomasgaard som opprinnelig er fra Kopervik.
- For at klubbene skal fungere optimalt, må medlemmene tilbys mer enn bare idretten. For meg var det vesentlig å få reist egne bygg i forbindelse med idrettsanleggene, slik at klubbene fikk muligheter til å gi medlemmene et utvidet tilbud. Dette er med på å skape et samhold i klubbene som er viktig for rekrutteringen.
Foreldrenes ansvar
Mange av dagens foreldre lever et oppjaget liv. Jobb og karriere kommer ofte foran både familie og venner.
- Vi opplever i dag at mange barn og unge mangler nødvendig voksenkontakt. Jeg har to gutter på 10 og 14 år. Det er en selvfølge at jeg deltar i ungenes fritid. De trenger den oppbackingen som foreldre kan gi. Etter min mening er det viktig å ha oversikt over hva ungene gjør i fritiden, samt å få kontakt med ungenes venner, sier Tomasgaard.
- Mange unge får problemer som kunne vært unngått hvis foreldrene hadde brukt mer tid på barna. Mye av dagens barne- og ungdomsproblematikk kunne vært unngått med mer voksenkontakt. Dette er jeg særlig opptatt av.
Radiomannen
NRK-monopolets fall førte til en oppblomstring av mange nærradiostasjoner i 1980-årene. Unge og engasjerte mennesker kunne nå lage lovlig nærradio. Kvaliteten var varierende, men lytterne var mange.
Men søndag morgen forble NRKs domene. Inntil videre. Lokalt var det nemlig et sterkt ønske om å endre dette. Stavanger Høyre ville lage et upolitisk radioprogram på søndag morgen. Konsesjonssøknad ble sendt og godkjent. Programmet ble Søndagsmorgen. Hver søndag morgen var det to timer sending av et reflekterende program som tok opp temaer i tiden. I løpet av kort tid ble dette kanskje den mest populære nærradiosendingen i distriktet. Primærområdet var Stavanger, men det var lyttere fra sør på Jæren til Haugesundsdistriktet.
- Dette er nok det mest arbeidskrevende prosjekt jeg har vært med på. Vi var 2-3 personer som skulle lage et to timers program hver søndag. På redaksjonsmøtet bestemte vi oss for hvilke saker som skulle tas opp og hvilke personer som skulle intervjues. Intervjuene ble foretatt og redigert. Alt skulle være ferdig før søndags morgen. Vi var i studio klokken syv om morgenen. Ofte ble fristene knappe, men vi kom alltid i mål. Og vi fikk utrolig mange og positive tilbakemeldinger. Dette var med å gi oss drivkraften videre. Noen av de som var med på Søndagsmorgen, jobber i dag i mediebransjen, forteller radioentusiasten.
Men driften av Søndagsmorgen kostet. Sendingene var reklamefrie og utgiftene ble primært dekket av partiet. Etter noen år ble driften avviklet. Men da var Tomasgaards interesse for radio vekket for fullt. I dag man igjen høre Ole Andreas Tomasgaard på radioen hvor han er med i NRK-lokalens program ”Laust og fast”.
Redaktør -