Motorsportsenter på oppløpssiden

01.05.2010
Motorsportsenter på oppløpssiden
Olav Underhaug er spydspissen i Motorakademiets bestrebelser på å finne et egnet sted for motorsportsenteret. I likhet med Rogaland Fylkeskommune mener han at Revheia i Time kommune er best egnet. Fylkesmannen er ikke fullt så sikker på det.

Mange krysser nå fingrene for en samlende arena for et noe fragmentert motormiljø. Revheia øst for Mosvatnet i Time kommune har blitt pekt ut som et egnet sted for Motorakademiet. Men fylkesmannen er ikke like sikker.

I 2005 la Rogaland Fylkeskommune fram en omfattende lokaliseringsrapport der Revheia øst for Mosvatnet i Time kommune ble foreslått som et godt egnet sted for et regionalt motorsportanlegg. Til sammen 23 områder i hele fylket ble vurdert, med hovedvekt på Haugalandet, Jæren og Dalane. Bakgrunnen for arbeidet er at motorsportmiljøet vokser, og at det i dag mangler et stort og komplett anlegg som kan gi et fragmentert miljø en felles arena. Tanken er videre at anlegget skal kunne være nyttig for mange grupper som jobber med bil, motor og trafikk, og at anlegget på den måten kan bidra til å heve den generelle kompetansen på området. Både politi, brannvesen, ambulansetjeneste, kjøreskoler og yrkessjåfører blir trukket fram som aktuelle brukere av anlegget.

  

Fylkesmannen er kritisk

Selv om Fylkesmannen var med og utarbeidet rapporten som ble lagt fram for fem år siden, og dermed var med og anbefalte Revheia som et egnet sted, ser det nå ut som om statens forlengede arm inn i lokalpolitikken har snudd på flisa. I en epost til administrasjonen i Time datert den 19. april heter det: ”Etter ein gjennomgang ser me at konfliktnivået i forhold til fleire naturtema er høgare enn det som tidlegare er lagt fram. Dette gjeld for tema som: Verna vassdrag - restareal - viktig myrareal - hubro - friluftsliv - området som ein del av ein meir overordna grønnstruktur. For myrarealet og hubro spesielt manglar me godt nok grunnlagsmateriale. Det må forventast motsegn til dette innspelet om det skulle leggast inn i kommuneplanen, ikkje bare med grunnlag i konflikt med naturtemaer, men også ut i frå meir overordna planrammer. Fleire større planar er under utarbeiding som har innverknad på dette prosjektet, og då særleg Bybåndet-sør.”

 

 

For høyt konfliktnivå

Det var Morten Sageidet hos Fylkesmannen som skrev eposten.

- Hvorfor har fylkesmannen snudd i saken, Sageidet?

- Fylkesmannen har ikke snudd i saken, det er feil. Denne lokaliteten ble ikke anbefalt av fylkesmannen i arbeidet med rapporten.

- Men dere var jo med i prosjektgruppa som utarbeidet rapporten.

- Fylkesmannen har deltatt i arbeidet med rapporten mer som en høringsinstans, det vil si at vi har kommet med uttalelser. Vi har ikke vært med og utarbeidet selve rapporten, det er det fylkeskommunen som har gjort, påpeker Sageidet, og fortsetter:

- Spørsmålet er om rapporten utgjør et godt nok grunnlag til å ta denne beslutningen. Det er vi ikke overbevist om, sier han, og trekker blant annet fram den overordnede og langsiktige planen for byutvikling, det såkalte Bybåndet Sør.

- Dette er en interkommunal plan mellom Sandnes, Klepp og Time, der det blir gjort store veivalg i forhold til framtidig utbygging av både næring, bolig og infrastruktur. Vil dette anlegget passe inn i rammen i forhold til denne byutviklingen sørover? Hvor skal grøntområdene være? Det er et stort område som blir båndlagt, og vi kan ikke legge boligområder inn mot et slikt anlegg. Dette er den overordede tanken, sier Sageidet, og fortsetter:  

- Generelt så er det en intensiv kamp om arealene på Nord-Jæren. Dessuten har jo Gjesdal lagt inn et anlegg på 400 dekar i sin planlegging, minner Sageidet om.

- Betyr det at Motorakademiet bare kan glemme et slikt anlegg?

- Det skal ikke vi mene for mye om, avslutter Sageidet.  

 

Overrasket prosjektleder

Per Frøyland Pallesen var leder for prosjektgruppen som utarbeidet rapporten i 2005. Han var da regionalplansjef. I dag jobber han i Sandnes kommune. Han er overrasket over signalene som kommer fra fylkesmannen i dag. 

- Det er ikke riktig at fylkesmannen kun var inne som en høringsinstans. De hadde satt ned en gruppe som jobbet med dette. De sa aldri at de var sterkt i mot dette forslaget, eller at de vil sette foten ned for det. At de har vært skeptiske er noe annet, men det kom aldri fram at de ville fremme innsigelse mot det. Det er i tilfelle helt nye signaler. Jeg sier ikke at fylkesmannen ga carte blanche for området. Det var snakk om å finne et område som var minst mulig konfliktfylt. Det er ingen områder der det ikke er kryssende interesser og miljøhensyn på Jæren, og fylkesmannen har også i prosessen pekt på motforestillinger i dette området. Men poenget mitt er at det ikke har vært av en sånn karakter at det var grunn til å fremme innsigelse mot det, sier Pallesen bestemt.

- Sageidet sier at det har kommet nye element inn i saken, og trekker fram planene om den framtidige byutviklingen Bybåndet Sør.

- Fylkesdelsplanen var gjeldende også da vi jobbet med rapporten. Nå har riktignok Time kommune pekt på at det kan være områder lenger øst enn det som ligger i fylkesplanen. Det er sånt sett et nytt element, men det er på ingen måte konkretisert, og heller ikke bestemt hvor mye arealer som vil bli berørt av det, sier Pallesen. Han understreker at det ble lagt ned mye arbeid i rapporten, og at mange steder ble vurdert.

- Med en innsigelse fra fylkesmannen nå så er vi like langt, sier han oppgitt.

 

Jæren Amcarklubb

På parkeringsplassen utenfor Jærhagen står det et knippe store amerikanske biler av gammel årgang. Jæren Amcarklubb har møte her en gang i måneden. Klubben har lenge vært en av pådriverne for å få på plass et motorsportanlegg. Klubbleder Ordin Hetland sitter på stigbrettet til sin Chevrolet pickup.

- Jeg har vært med siden 2002, og har vært med i hele utgreingsarbeidet. Det er veldig synd om fylkesmannen nå snur opp ned på alt. Vi jobbet først med Bore. Der var det to grunneiere som ville ha anlegget. Så sier fylket nei. Deretter blir denne rapporten utarbeidet, og vi ble enige om Fjermesad. Fylket sier at nå har vi funnet en plass dere kan være, og at nå kan vi ta arbeidet videre. Når det nå begynner å ta seg til, så sier plutselig fylkesmannen noe helt annet, sier en oppgitt Hetland.

Det er Jæren Amcar klubb som står bak Nærbø Motorfestival, og de arrangerer street legal løp en gang i året. Det er dragrace med gateregistrerte biler. Hetland minner om at nærmeste bane for å oppleve virkelig dragrace er på Gardermoen på Østlandet.

- Tror du det er bære eller briste for Motorakademiet nå?

- Kommunen virker jo interessert og vil ha det, men de har jo ikke lyst å overkjøre noen grunneiere. Men så lenge så mange har sagt ok, og så lenge fylket stod bak, så trodde jeg det skulle gå. Men hvis fylkesmannen nå sier at vi ikke kan være der, så begynner jeg å lure.

 

Uønsket som nabo

Vi kjører sørover forbi Kverneland, og svinger inn mot Fjermestad for å møte berørte grunneiere. På kartet ser vi at det utvalgte området på en fin måte oppfyller kriteriet om sentral beliggenhet. Det ligger omkranset av Kverneland, Ålgård og Bryne, og er dermed bare en kort kjøretur fra alle befolkningstetthetene på Nord-Jæren. Topografien taler heller ikke mot stedet som ligger nedi en dump med forhøyninger på alle sidene. Området berører elleve eiendommer. De fleste eiendommene vil miste lite eller ingen dyrket jord dersom planene blir realisert. Vi svinger inn i gardsrommet til Ståle Fjermestad. Han har stått fram som en av motstanderne av anlegget som vil berøre litt av hans eiendom.

- Jeg får dette kloss i utmarka mi som nærmeste nabo. Dyrene mine beiter i det området. Jeg ser ikke at en motorsportbane kan gå overens med landbruket her, sier Fjermestad pessimistisk, og fortsetter:

- Jeg frykter for framtiden dersom banen kommer. Hvis den en gang skal ha mer jord til næring eller andre virksomheter, så er jeg nærmeste grunneier og vil bli berørt igjen. Vi er mange grunneiere her oppe som er mot dette, både vi som blir direkte berørt, men også naboer som blir berørt av støy. Vi er forferdelig negative til dette anlegget. Det er flere grunneiere som har sagt at det blir vanskelig å drive landbruk med en slik nabo. Det blir for eksempel økt trafikk. Og sånn som veiene er nå så er det allerede mye trafikk her. Trafikken har økt veldig bare de siste ti-femten årene. Med ennå mer trafikk, så må vegene utbedres, advarer Fjermestad.

 

Stress med støy

- Hvordan reagerer egentlig dyrene på støy?

- Det er klart de kan bli vant med støyen, men jeg vil likevel si det er stressende for dyrene. På sommertid har vi melkekyr ute her kloss i der anlegget er planlagt. Vi sliter nok med å fylle melkekvotene, så skal dyrene på toppen av alt bli skremt av banen. Til slutt gir de vel ingenting melk, spekulerer Fjermestad. 

- Det handler vel litt om at dere som bor her også vil ha det fredelig?

- Ja, vi vil ha det fredelig. Du ser jo selv hvor fint og fredelig det er her. Dersom vi skulle hatt motorstøy hele tiden så hadde det blitt utrivelig.

- Men det vil jo ikke være støy fra et slikt anlegg hele tiden vel?

- Det skal være drift i anlegget så å si hver dag, med testing av biler, lastebiler, øvelseskjøring med politi- og brannbiler, med sirener og eksos.

- Du ser altså for deg et veldig spetakkel?

- Ja, vi ser for oss at det blir mye støy, sier Fjermestad.  

 

Kan bruke andre baner

- Kan kommunen eventuelt overkjøre de grunneierne som setter seg imot?

- Det må kommunen svare for. Jeg har i hvert fall sagt at jeg blir siste mann som skriver under på dette, sier Fjermestad bestemt. Han sier videre at motorfolket kan dra til baner som er planlagt andre steder i regionen.

- De planlegger samme type anlegg i Sokndal. Der er det verken konflikt med naboer, grunneiere eller kommunen, og fylket har også gått inn for området. For noen uker siden gikk også Gjesdal inn for et motorsportsenter på Høyeholen. Så jeg kan ikke se at det er behov for et her også. Dersom folk vil reise og se på løp, om de bor på Sandnes eller Randaberg, så kan de dra til Sokndal. Det har ingenting med avstand å gjøre. Jeg har selv kamerater som drar til Gardermoen for å se på løp, sier Fjermestad. Han sier videre at grunneiernes møte med kommunen var veldig positivt.

- Alle fikk uttale seg, både positivt og negativt. Så kommunen har fått et godt grunnlag til å jobbe videre med dette, avslutter Fjermestad.

 

Ønsker motorsenteret velkommen

Fra garden til Fjermestad kan vi skimte taket til Tor Brekken sitt bruk. Han hører til i leiren som ønsker Motorakademiet velkommen. Vi kjører opp for en prat, og møter Brekken ved en grind til en utmark.

- Ungdommen må få en slik plass, og hvor er det bedre enn her?

- Er det ikke negativt for landbruket?

- Nei, her er det mye utmark, og dyrene blir fort vant. Når det gjelder støy så er det vel utarbeidet bestemte krav til det. Rådyrene her bryr seg ikke en gang om traktorene. De blir stadig flere, og de kommer stadig nærmere. Dessuten blir det jo bare raserbiler noen få ganger i året. Det er de som lager mye støy. For det meste blir det vanlige biler fra for eksempel sjåførskoler og utrykningskjøretøy. I dag må de jo til Danmark for å øve. Klasse to sjåfører må til Østlandet for å øvelseskjøre, sier Brekken, og fortsetter:

- Dessuten er det jo stor vekst her i området. Et anlegg her vil dekke hele Rogaland. Det er en ideell plassering. Fylket sier også at det er lite dyrket mark som går med til dette anlegget.

- Hva med Sokndal da?

- Det er jo halvannen times kjøring fra Stavanger, sier Brekken.

I motsetning til nabo Fjermestad så driver ikke Brekken på fulltid som bonde. Han har jobb i Block Watne, og legger ikke skjul på at dette forholdet påvirker de to naboenes forskjellige syn på saken. 

- Du har vel også en økonomisk interesse i at anlegget kommer her?

- Jo, men det meste går vel i skatt? Hehe.

Brekken har gjort avtale om salg av eiendommen på 320 dekar. Jæren Skoglag AS er største eier i området. De har gjort avtale med utbygger, men vil ikke signere før planene er behandlet politisk i Time kommune og Rogaland Fylkeskommune.

 

Brannvesenet er nysgjerrige

Motorakademiet prøver å selge inn ideen om anlegget ved å vise til alle som kan ha nytte av et slikt anlegg. Vi ringte til brannvesenet for å høre om et slikt anlegg kan være av interesse for det rødkledde korpset.

- Vi driver med opplæring innen utrykningskjøring, og følger da et program som er bestemt fra sentralt hold i departementet. Det inneholder for så vidt ikke noen elementer på lukket bane, sier varabrannsjef i Sør-Rogaland Eivind Rake, men legger til:

- Men det å få utrykningskjøring på et lukket anlegg må i utgangspunktet være positivt. Om vi vil bruke anlegget vil være avhengig av hvordan banen er. Det kan være interessant å se litt nærmere på. Alle steder der det er mulig å øve er jo positivt, og vi trenger varierte øvingsmåter. Så vi er i utgangspunktet nysgjerrige, konkluderer Rake.

 

Kjærkomment for kjøreskolene

I Bryne sentrum møter vi Jan Egil Wilhelmsen i Bryne bil & MC skole.

- Det er klart det er interessant. Med den nye læreplanen har vi en obligatorisk del på motorsykkel som heter Sikkerhetskurs på bane. Nå bruker vi gocartbanen på Reve. En bane som er tilpasset motorsykkel ville uten tvil vært bedre. Hver elev skal ha fire timer på bane.

- Hva er begrensingene på Reve?

- Svingene er veldig skarpe for motorsykkel. En skikkelig bane vil ikke minst også være bra for kursingen av lærere. I dag må vi til Rudskogen. Så har du også dette med glattkjøringsbane som NAF i dag har monopol på. Dersom de lager en glattkjøringsdel som er godkjent og kan konkurrere med NAF, så vil et være positivt for hele markedet, slår Wilhelmsen fast. Han sier videre at glattkjøringbanen på Bue dekker hele området fra Flekkefjord til Stavanger, og at det derfor kan bli ganske trangt om plassen.

- En del av den tekniske mopedopplæringen skal også foregå på lukket område, og da vil et slikt anlegg være en god og trygg arena. Så er det jo aktuelt å utvikle kjørelæreren på alle typer kjøretøy.

- Hvorfor bør lærerne ha en slik bane?

- For å teste ut utstyret på bilene, som for eksempel antispinn og abs-bremser. Læreren sitt nivå må jo ligge et godt stykke over eleven, og for å kjenne på det så må vi opp i fart, poengterer Wilhelmsen.

 

Motorolje i blodet

I øverste etasje i Trallfabygget på Lura treffer vi Olav Underhaug. Sekstitreåringen fra Klepp har nærmest motorolje i blodet, og har et hjerte som pumper i takt med stempelmotorene i alle distriktets motorklubber. Da han engasjerte seg i arbeidet med et motorsportsenter i distriktet, fikk arbeidet virkelig moment.

- Bil og motor har alltid ligget nær hjertene til Underhaug-familien. Bil var et tema i hele oppveksten, og vi hadde fri tilgang til fabrikkene på Jæren. Vi fant hjul, lager og motorer og satte det sammen til all verdens kjørende doninger. Det var et lekeeldorado for oss den gang, sier Underhaug nostalgisk, før han retter blikket mot dagens situasjon.

- I dag er det stengte dører rundt alt. Siden jeg ble yrkesaktiv i 1975 har jeg hatt mange forespørsler fra motorinteressert ungdom som lurer på hvor de kan være. Det har jo vært motorcrossbane på Byberg. Men den ville ingen ha for den var like opp mot strandsonen. Til slutt fikk vi gocartbane på Reve, men den vil de jo også ha bort. De får heller ikke kjøre på vann av miljøhensyn, og blir jagd bort fra Nordsjøen med sine jetski. Det er ikke lett for ungdommen å forstå dette, sier Underhaug, og peker videre på utviklingen av biler:

 

Lærer kun å styre bilen

- Det har skjedd en veldig utvikling de siste tiårene med mange flere biler. Ungdommen har veldig god økonomi, og de kjøper biler og motorsykler som går fra null til hundre på sekunder. Og så er de helt nybegynnere. Opplæring av kjøretøy er teori. De lærer ikke å håndtere bilen.

- Men antallet kjøretimer har jo gått betraktelig opp med årene?

- Ja, de lærer å styre bilen, og å holde den på vegen. Men de lærer ikke å håndtere bilen. Når det kommer en ny elev fra gymnaset så surrer de rundt i sentrum under oppkjøringen. Sist jeg var på Volkswagen så jeg en Golf GTI. Det var en bursdagspresang til en som nettopp hadde fått sertifikatet. For noen år siden ble en slik bil nærmest klassifisert som en raserbil, sier Underhaug. 

- For å si det sånn, dersom du aldri får testet kjøretøyet i en uforutsett situasjon, og på prestasjonsgrense, så vet du jo ikke hvordan du eller bilen reagerer. Det kan jo være situasjoner som du ikke selv forårsaker. Jeg har selv vært på testbaner ved bilfabrikkene, senest nå nylig på BMW sin bane i Salzburg. Jeg vil påstå at etter en dag på en slik bane så har jeg fått en livserfaring som er helt ufattelig, sier Underhaug engasjert.

 

Nå eller aldri

- Da vi startet opp for 6-7 år siden, var det ingen av oss som trodde det skulle ta så lang tid bare med lokaliseringsspørsmålet. Mitt mål som privatperson har hele tiden vært, sammen med alle de frivillige, å skaffe plassen. Sånn at vi kan si til de motorinteresserte: Det er adressen, det er plassen. Der kan du utvikle deg. Og det er mange motorinteresserte, men de er litt usynlige for de er så fragmenterte i mange små grupperinger.

- Skal du ikke være med å bygge opp anlegget dersom lokaliseringen faller på plass?

- Ikke nødvendigvis. Jeg er 63 år i år. Dessuten er det så vanvittig mange ressurssterke personer som kan dette. Men dersom noen vil ha meg med, så er det en helt annen sak. Men dette er ikke et anlegg for Olav og Trallfa. Det er for ungdommen i regionen, understreker Underhaug.

 

Ryddig prosess

Han sier videre at han gleder seg til at det blir en avklaring i juni, og at prosessen har vært ryddig og ordentlig.

- I mangel på politisk erfaring har jeg rådført meg med gode venner med lang politisk erfaring. Det har bidratt til at alt er gjort på den rette måten. Vi startet på fylkesnivå. Så har vi gjort akkurat det alle kommunene har sagt vi skal gjøre. Deretter har vi gått litt mer i detalj, og fått et av de beste selskapene i området til å gjøre en konsekvensanalyse. De har sett på areal, støy, støv, avrenning, forurensing, trafikkforhold, synlighet, terrengtilpasning, naturmiljø og friluftsliv. Dette har jeg måttet koste selv. Det er presentert for Time kommune. Så har det gått litt att og fram. De har ikke vært helt fornøyd, og fylket har heller ikke vært helt fornøyd. Vi har hatt møter mellom kommunen og grunneierne. Noen er veldig fornøyd og noen er misfornøyd. Det er en viktig del av prosessen, og vi har fått fram ting vi ikke var helt klar over selv. Vi vil at det skal være til minst mulig belastning for flest mulig i miljøet, og det har vi brukt veldig lang tid på. Jeg tror vi har gode løsninger så langt, sier Underhaug, og avslutter:

- Nå ligger det hos politikerne. Nå er det de som må si om dette er noe de vil ha. Jeg har jeg gjort min jobb.

Redaktør -

Stikkord i denne artikkelen
Motorakademiet, Olav Underhaug,

Nyheter

En fabelaktig andaktsbok

En fabelaktig andaktsbok

Trenger du inspirasjon til andaktsstunden? ...

Fra helt på bunn til helt på topp

Fra helt på bunn til helt på topp

En del av en livshistorie fortalt i mikr...

Historier på et lærret

Historier på et lærret

La deg inspirere av malerier og tekster som ...

De falnes dans

De falnes dans

Ny og spennende fortsettelse av Fantasy-trilogien ...

Krimkameratene - Bensinmysteriet

Krimkameratene - Bensinmysteriet

Krim for barn. Velskrevet og flott illus...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...