Pistolklubb for å treffe venner?

02.06.2009
Pistolklubb for å treffe venner?
En del av medlemmene i Hå pistolklubb har litt valgmuligheter når de skal skyte. Her er både revolveren og pistolen representert. Når våpnene skal ut av skytebåsen, må en annen i klubben dobbelsjekke at magasinene er tømt.

Det er Kjetil Kristoffersen som har overoppsynet. For noen må nemlig ha overoppsynet når magasinene fra grov- og finkalibrede revolvere og pistoler tømmes i et teppe av kruttrøyk. Da holder det ikke å bare anta at alle har kommet seg inn etter siste poengtelling. Vi er på trening med Hå pistolklubb.

- Se her, ta disse, sier Kristoffersen, og deler ut noen store øreklokker til Jærbuens utsendte.

- Alle inne. Fyll magasinene. Skyt når klar!

En serie dumpe smell trenger gjennom klokkene idet dagens frammøtte medlemmer tar imot rekylen fra sine håndvåpen. De står i hver sin bås, og retter munningene mot blinkene på utsiden. Etter endt skyting forsikrer alle seg om at magasinene er tomme, legger de livsfarlige leketøyene fra seg, og går ut og teller poeng. Vi senker skuldrene litt når vi ser at skytterne tilsynelatende ser helt normale ut. Her er det ingen kamuflasjekledde paramilitære med mørke øyne, store tatoveringer og nervøse rykninger.

- Hva er det folk skyter med her?

- Det er som regel 22 millimeter salongpistol. Det er de minste, sier Kristoffersen som er leder for klubben. Jan Varhaug kommer ut av den ene skytebåsen, og holder fram to patroner.

- Dette er en 22 kaliber, og dette er en 9 millimeter, sier han.

De to forklarer at millimeter er den europeiske måten å betegne kuler på, mens kaliber er den amerikanske. Av de to kulene Varhaug holder fram, så er det ni millimeteren som er den groveste, eller største om du vil. 

 

22 kalibers debut

- Det skulle vel aldri vært mulig å fått seg et prøveskudd og to?

- Jo, se her, sier Varhaug, og loser oss inn i båsen.

Den sindige og tilsynelatende sympatiske skytteren holder opp pistolen sin, og gjennomgår de mekaniske prosedyrene forut for skytingen. Magasinet skal inn i skaftet med et litt bestemt trykk. Så skal overdelen av pistolen trekkes bakover, for så å skyves bestemt framover igjen. Da er det lille mekaniske metellstykket ladet og livsfarlig. Det er ikke uten en liten skjelv i knærne at vi retter munningen mot den svarte og hvite målskiven som står rundt 25 meter fra skytebåsen. Små bestemte slag treffer håndbaken idet hvert av de seks skuddene går av. Skjelven gir seg litt idet vi tar av hørselsvernet, og går ut for å se om målskiven var stor nok. Debuten med 22 kaliber endte med at alle skuddene havnet innenfor målskiven, men bare et skudd fant vegen innenfor det svarte feltet i midten. Vi går inn i skytebåsen igjen.

 

”Cowboyrevolver”

- Hvor høy er desibelen her?

- Det er nok en del. Det kan gjøre vondt uten hørselsvern. Spesielt når han skyter, sier Kristoffersen, og peker på en ung mann som står i en av båsene. I hånden har han det mange ukyndige nok ville kalle en skikkelig cowboyrevolver. Det er en 38 kaliber Smith and Wesson, og det er Jørulf Varhaug som håndterer det kraftige håndvåpenet. Det er sønnen til Jan Varhaug.

- Det der må vel være en skikkelig cowboyrevolver?

- Tja, men det er ingen som bruker sånne begreper i seriøs skyting, understreker Kristoffersen.

Jørulf kommer ut av båsen.

- Hvorfor har du valgt å skyte med denne?

- Den har et fint sikte, og godt avtrekk. Den skyter presist uansett, og mye bedre enn en vanlig pistol, sier Varhaug. Kristoffersen legger til at det nok også handler litt om individuell smak.

Som mange av de andre medlemmene i Hå pistolklubb har også Varhaug vært med på konkurranser, og kan blant annet skilte med en første plass i klasse B revolver på Rakkarfelten på Sørlandet.

 

38 kalibers debut

- Var det sånn at det også var mulig å få prøvd dette våpenet?

- Ja, kom her, sier Varhaug, og loser oss inn i hans bås. Magasinet på revolveren, eller trommelen, står ut på siden, og Varhaug viser hvordan patronene skal plasseres. En litt enklere prosedyre enn på farens 22 kaliber. Det er nesten som om det er litt fristende å gjøre det fort og rutinert som en John Wayne, men vi velger å gjøre det omstendelig og forsiktig. Alle seks løpene blir fylt, og vi skyver trommelen forsiktig inn med et klikk. Med løpet rettet mot blinken på utsiden, fyrer vi av alle seks skuddene i en litt sein og nervøs rekkefølge. På utsiden skal det vise seg at målskiven ble så altfor liten. Tre kuler er spredt rundt på målskiven, og de resterende har satt sine merker helt andre steder enn på målskiven.

Redaktør -

Stikkord i denne artikkelen
Hå pistolklubb,

Nyheter

En fabelaktig andaktsbok

En fabelaktig andaktsbok

Trenger du inspirasjon til andaktsstunden? ...

Fra helt på bunn til helt på topp

Fra helt på bunn til helt på topp

En del av en livshistorie fortalt i mikr...

Historier på et lærret

Historier på et lærret

La deg inspirere av malerier og tekster som ...

De falnes dans

De falnes dans

Ny og spennende fortsettelse av Fantasy-trilogien ...

Krimkameratene - Bensinmysteriet

Krimkameratene - Bensinmysteriet

Krim for barn. Velskrevet og flott illus...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...