Best på hjemmebane

01.10.2006
Best på hjemmebane
Dagny Egeland
Kverneland Innebandyklubb

Høye rop, raskt tempo, harde taklinger. Lagleder for Kverneland Innebandyklubb, Sverre Ødegaard, roer gemyttene så godt han kan under kveldens trening i Frøyhallen. Laget har vært 9 sesonger i eliteserien og trener hardt.

Guttene i Kverneland Innebandyklubb (KIBK) møtes 3 kvelder i uken for å trene. Nivået i eliteserien er hardt.

- I fjor kom vi på en tredjeplass, og foreløpig ligger vi plassert der i år også, opplyser lagleder Sverre Ødegaard.

Han er en av ildsjelene, og har vært med helt fra klubben offisielt ble stiftet i 1989.

- Opprinnelig var det en gjeng som startet å spille i en gymsal på Frøyland for 26-27 år siden. Etter hvert begynte vi å stille lag, og kalte oss for Kverneland Hockey, selv om innebandy egentlig ikke har noe med hockey å gjøre, forteller han.

 

Krever hurtighet og god teknikk

 

Den gang spilte de i små gymsaler på 10 x 20 meter. I dag brukes en hel idrettshall når kampene på 3 x 20 minutt spilles.

- Det er til enhver tid 5 utespillere, i tillegg til målvakt, på banen. Innebandy er en hurtig sport, så spillerne er som regel bare mellom femti og seksti sekunder på banen om gangen før de byttes ut. Da bytter vi hele rekka samtidig, og hver mann bytter alltid med samme person for å ikke skape forvirring, opplyser han.

Ødegaard er som regel på plass 3 kvelder i uka i tillegg til kampene.

- Min oppgave er å roe gemyttene blant guttene. I tillegg til at jeg fungerer som dommer under treningene, og holder styr på innbytte under kamp. Det kan gå hardt for seg mange ganger, smiler laglederen.

A-laget til KIBK har 17 spillere i stallen. Guttene er i alderen 18 – 35 år og kommer fra hele distriktet.

- Alle spillerne er med fordi de synes det er gøy å spille. Det er ikke penger å tjene på å være med. Vi må faktisk betale egenandel når vi skal på bortekamper, innrømmer Sverre Ødegaard.

I tillegg til A-laget har klubben også et B-lag.

- Der kan alle være med å spille. Det kreves en del ekstra for å komme med på A-laget. Vi har en sportslig leder i klubben som prøver å plukke opp talenter fra de andre klubbene i distriktet, sier han.

På trening øves det både med og uten ball. Guttene trener på pasningsspill, styrke og spiller interne kamper.

- En god innebandyspiller må være hurtig, ha et godt overblikk og være teknisk, forteller Ødegaard.

 

Betaler egenandel på bortekamper

 

Klubben har et årlig budsjett på om lag 600.000 kroner.

- Pengene får vi fra sponsorer, kontingent samt publikumsinntekt. I Rogaland er det kun vi og Sola som er med i eliteserien. Alle de andre lagene hører til i området rundt Oslo, forteller han.

I løpet av en sesong spiller laget 22 kamper.

- Når vi har bortekamper spiller vi som regel 2 kamper på en helg. En kamp på lørdagen samt en på søndagen. Det er for å slippe å reise så mye, sier han.

Da laget havnet i eliteserien foregikk ikke reisen på samme måte som i dag.

- I starten kjøpte vi en gammel buss som vi bygde om. Til slutt hadde den 18 sengeplasser. Det ble trangt mellom køyene, smiler han.

I dag foregår reisen med fly.

- De fleste spillerne har ikke mulighet å bruke så lang tid det tar å kjøre til Østlandet hver bortekamp, forteller ham.

 

Best på hjemmebane

 

Kvernaland har alltid hatt bra bandymiljø.

- Vi er faktisk ett av de lagene i eliteserien med mest publikum. I snitt har vi 250 personer som heier oss fram på hjemmekampene.

Laglederen innrømmer at det betyr mye med tilskuerne.

- Vi er kjent for å ha litt smågalne publikum. De hoier og skriker selv om det ikke alltid er de peneste uttrykkene. Likevel liker spillerne fra Østlandet å spille i Frøyhallen, sier Sverre Ødegaard.

- Det betyr enormt mye for oss å ha publikum. Her i Frøyhallen tapte vi faktisk ikke en eneste kamp i fjor, opplyser han.

- Publikum bidrar til suksessen, mener han.

 

Svensk trener

 

KIBK sin trener er Jonas Karlsson.

- Han kom faktisk ens ærend fra Sverige uten plass å bo og uten jobb for å trene oss, forteller Ødegaard.

- Jeg såg på Internett at Kverneland Innebandyklubb trengte en trener. Jeg var målvakt her fra 1998 – 2000, og kjente de fleste spillerne fra før. Siden jeg ikke hadde fast arbeid var det ikke vanskelig å ta avgjørelsen om å dra til Kverneland, forteller Karlsson.

Det ordnet seg raskt med både fast jobb og leilighet for svensken.

- Jeg trives veldig godt her. Det føles som å komme tilbake til gamle kamerater, smiler han, og før han fortsetter treningen.

 

Av Dagny Egeland (tekst og foto) 

Redaktør -

Nyheter

Jerndikt

Jerndikt

Et forsøk på å forstå ...

Da bikkjene gikk løse

Da bikkjene gikk løse

Tilhørlighet Å bli tatt imot med ...

Aller helst vil eg danse

Aller helst vil eg danse

Det lakkar og lir … - Kom, lat oss snu timeglaset ...

«‘DAYÊ’» Er lyden av kjærlighet»

«‘DAYÊ’» Er lyden av kjærlighet»

En gripende reise gjennom generasjoners kamp, ...

Trollet på hytta hjalp til med kveldsstellet

Trollet på hytta hjalp til med kveldsste...

Kristine Buettner blander gjenkjennelig hverdagsproblematikk ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...