Motorenes tungvektsklasse

19.06.2011
Motorenes tungvektsklasse
Arne Reime havnet på pallen med en tredje plass etter å ha traktert beistet Caterpullar over banen til stor jubel fra publikum.

Vi er i depotet ved traktorpullingbanen på Håland. Det er livlig rundt bussene til de forskjellige teamene som har kommet fra hele Norden for å konkurrere i mekanisk muskelkraft. Det er duket for Nordisk mesterskap i motorsportens tungvektsklasse.

Det finnes nemlig ingen annen motorsport som klarer å samle flere hestekrefter på ett sted enn traktorpulling. For de av oss som lar oss begeistre av stempler, turboer, drivakslinger og store hjul så er det både julaften, nyttårsaften, 17. mai og alle andre helligdager samlet under ett når Jæren Traktorpullerforbund trommer sammen til motorisert muskelfest. Ved en av bussene møter vi dansken Søren Dahl. Han har drevet med traktorpulling i 16 år.

- Hvilke forventninger har du til dagens stevne?

- Jeg håper på topp tre. Det bør vi ha en sjanse på.

- Er det selve opplevelsen med å kjøre disse maskinene, eller er det konkurranseelementet som gjør traktorpulling spennende?

- Det er flere ting. Selvsagt også konkurransen. Og så er det jo spennende å se om vi får maskinene til å fungere, om vi har skrudd dem riktig sammen, sier Dahl.

Teamet til dansken består av ti personer til sammen.

- Har alle i teamet sine helt spesielle oppgaver?

- Nei, alle hjelper litt til med det meste. Vi har alt fra mekanikere til pedagoger i teamet, sier Dahl, og peker på en av kompanjongene:

- Søsteren hans er pedagog, og hun er også med.

 

Åtte tusen hestekrefter til sammen

Dahl viser oss de to monstermaskinene de har tatt med seg fra Danmark. Begge er hjemmebygde og begge er i klassen modifisert, som er den heftigste klassen i sporten. Klassen er videre delt inn i tre vektklasser, og Dahl sine to maskiner konkurrerer i henholdsvis 2,5 tonn og 3,5 tonn. Han forklarer at den letteste maskinen er bygget om til metanoldrift, og at metanol som drivstoff har den fordelen at den rett og slett produserer mer kraft. Dieselmaskinen som står parkert ved siden av den metanoldrevne har til gjengjeld to maskiner, og det er ikke uvanlig i denne sporten å montere på flere maskiner på samme traktor. Så vidt Jærbuen har forstått er sju motorer på en traktor rekorden til nå. De to maskinene til Dahl genererer henholdsvis rundt 3000 og 5000 hestekrefter. Vi forstår intuitivt at dette er en kostbar sport, og spør derfor:

- Opererer dere med et budsjett for hver traktor, eller for hvert løp?

- Nei, det tør vi ikke, sier Dahl med et smil. Avslutningsvis legger han til at de også har en tredje konkurransetraktor hjemme i Danmark.

 

Museumspower

Ved en av de andre bussene møter vi teamet til favorittene som i dag er på hjemmebane, Nils Oma og Trond Nedrebø. Traktoren heter Museumspower, og dette navnet kan vi vel trygt si er det ”hotteste” navnet i sporten her til lands. I dag er det Trond Nedrebø som skal sitte ved rattet, og vi tar ham med bort til løpstraktoren.

- Vi har forstått det sånn at denne motoren er litt spesiell. Kan du forklare?

- Ja, de første motorene kom fra sjøfartsmuseet i Horten. De ble opprinnelig bygget som flymotorer, men om bord i flyet fikk de problemer med kjølingen. Deretter var det noen som kom på at de kunne egne seg godt i forsvarets motortorpedobåter, forklarer Nedrebø. Han understreker at motoren som står i Museumspower i dag ikke kommer fra museet.

- Vi har hatt til sammen elleve slike maskiner som vi har funnet rundt omkring. Det begynte med at vi kjørte vanlige traktorer, men så fant vi ut at vi ville satse litt hardere. Vi hørte om en i Danmark som brukte en slik motor.

 

Blodtrimmet alkoholiker

Til det essensielle:

- Hvor mye krefter er det i denne motoren?

- Originalt produserte den rundt 1500 hestekrefter, men nå tar vi ut rundt 3500.

- Hvordan tar dere ut to tusen ekstra hestekrefter?

- Vi har doblet turtallet, doblet ladetrykket og bygget den om til metanol, forklarer Nedrebø og holder en hånd over en av de store turboene som trykker komprimert luft inn i motoren, og gjør Museumspower om til en alkoholiker av rang. Ellers kan vi, for de spesielt interesserte, si at motoren har tolv sylindere, og to plugger per sylinder. To monster fordelerlokk sørger for at hver tennplugg får sin gnist på eksakt riktig tidspunkt, slik at alle tolv stempelarmene kan få et skikkelig tak i drivverket, og sette de svære hjulene i spinn over grusen. Slik sikrer hjemmefavorittene den ene full pull`en etter den andre.

 

Bør vinne

- Hvordan vil du beskrive følelsen det er å kjøre Museumspower?

- Det rister, humper og hopper, men det er en god følelse. Det beste er når den steiler, og jeg får lagt meg godt bak i setet. Men så er det et skikkelig rykk når vi stopper. Under EM i Danmark fikk jeg brist i ribbeina da vi stoppet, sier Nedrebø.

- Hva er forventningene til dagens løp?

- Vi har et håp om å vinne. Dersom vi ikke vinner har vi tabbet oss ut. Men alt kan jo skje.

- Så dere er favoritter?

- Ja, det bør vi i hvert fall være.

- Hvorfor?

- Vi har den største og mest trimmede motoren av alle de som stiller i dag. For fjorten dager siden var vi i Danmark og kom på andre plass i Europacupen. Da var alle de beste i hele Europa samlet, forklarer Nedrebø som til daglig er servicetekniker på AK Maskin. 

- Kan du si noe om budsjettet i denne sporten?

- Nei, det tør jeg ikke, hehe. Men vi begynte med dette i 1987, så har vi bygd traktorer, solgt, bygd nye, og så videre. Så vi har jo fått inn litt penger på det, og så har vi jo sponsorpenger i tillegg.

 

Farlig å skru

Motorsport forbindes alltid med en viss risiko, og risikoen oppstår når farten blir stor, altså på banen. Det mest framtredende med traktorpulling er neppe farten. Hvordan er det så med risikoen i denne sporten? Nedrebø forklarer:

- Vi hadde en dødsulykke for tre år siden. Loddkassen på tilhengeren løsnet, og traff føreren i traktoren. Ellers er nok risikoen i denne sporten først og fremst knyttet til det å skru. Det er for eksempel to som har omkommet når de skulle fylle luft i dekkene. Det er jo et stort trykk, og aluminiumsfelgene er lette, sier Nedrebø.

Før vi følger begivenhetene videre på Håland, tar vi et aldri så lite tilbakeblikk for å spore opp røttene til denne galskapen.

 

”Horsepulling”

Det blir sagt at i 1860-årene i USA, da landbruksmaskiner fortsatt ble dradd av hester, var det ikke uvanlig at bøndene skrytte av hvor tung last hestene deres kunne trekke. Skrytet måtte etter hvert settes på prøve, og dermed ble det arrangert konkurranser bøndene og hestene imellom. En låvedør ble skrudd av hengslene og lagt flatt på bakken. Hesten ble selet opp, og hektet til låvedøren. Bonden satte hesten i bevegelse, og så ble låvedøren fylt opp med folk, en etter en slik at vekten økte gradvis, helt til hesten ikke klarte å trekke lenger. Den hesten som trakk flest mennesker den lengste distansen, gikk av med seieren. Dermed var frøet til verden kraftigste motorsport sådd. Men konkurransen med naturlige hestekrefter, altså ”horsepulling”, fortsatte parallelt med den motoriserte avarten, og eksisterer fortsatt den dag i dag.  

 

Mekaniske hestekrefter overtok

Det var ikke før i 1929 at motoriserte hestekrefter første gang overtok for de firebeinte. De første stevnene ble avholdt i Vaughansville i Missouri, og i Bowling Green i Ohio. Bowling Green er fortsatt stedet for de nasjonale mesterskapene i USA. Selv om den noe spesielle motorsporten allerede da var etablert, var det ikke før på 50- og 60-tallet at den ble skikkelig populær. Problemet den gang var imidlertid at det ikke fantes noen felles regler eller standarder for sporten. Reglene varierte fra stat til stat og fra land til land, og de konkurrerende visste ikke alltid hvilke standarder som gjaldt i hver konkurranse. Det gjorde det også vanskelig for rekrutteringen til sporten.

 

”Trekk på søndag, pløy på mandag”

Det var tydelig at en organisasjon måtte stables på beina. Representanter fra åtte stater kom derfor sammen i 1969 for å etablere et felles sett med regler for å gi sporten den strukturen den trengte. Dermed var National Tractor Pullers Association (NTPA) født. De første stevnene som ble holdt av forbundet foregikk med standard landbrukstraktorer, og slagordet var ”trekk på søndag, pløy på mandag”. Sporten forble stort sett uendret utover på syttitallet, men traktorer med modifiserte motorer begynte å dukke opp ved siden av de vanlige fabrikkproduserte.

 

Monstrene kommer

Nå var snøballen begynt å rulle, og teknisk begavede bønder klarte simpelthen ikke å begrense seg. Traktorene hadde bare én motor helt til to brødre fra Ohio, Carl og Paul Bosse, introduserte prinsippet crossbox som gjorde at flere motorer kunne kobles til en og samme drivaksling. Andre navn som forbindes med innovasjon innen traktorpulling er Bruce Hutcherson, Dave og Ralph Banter og Tim Engler. Monstre fra an annen verden begynte å ta form, og publikummere på tribunene kunne snart få alle sanser tilfredsstilt da monstermaskiner med sju kompressorladede metanoldrevne motorer brølte over grusbanene. Standardtraktorene prøvde å følge opp med kompressorer og doble turboer, men det jordnære slagordet ”trekk på søndag, pløy på mandag” ble stadig mer fjernt fra den stadig mer virkelighetsfjerne virkeligheten.

 

Forskjellige klasser

Ja, det ble faktisk så ille at deltakerne på et visst tidspunkt begynte å montere jetmotorer i ”traktorene” sine. Oppfinnsomheten når det gjelder selve kraftpakken i traktoren bare fortsatte. I dag kan publikum oppleve ”traktorer” med både jetmotorer, helikoptermotorer, torpedobåtmotorer og stridsvognmotorer bare for å nevne noen. Med utviklingen av sporten har det også blitt nødvendig å dele konkurransene inn i forskjellige klasser. Inndelingen følger stort sett amerikansk mønster, og består av alt fra gressklippere til hjemmebygde traktorer med opp til 10 000 hestekrefter. Her følger en oversikt over de forskjellige klassene slik de står beskrevet i Wikipedia:

- Standard: Dette er vanlige serieproduserte traktorer som veier 4, 7 og 12 tonn.

- Prostock: Dette er serieproduserte traktorer som kan trimmes mye. Reglene er slik at bakaksling, girkasse, motor og panser må passe sammen. Det er kun lov å bruke turbo, og drivstoffet må være diesel. Vekten er 3,5 tonn.

- Modifisert: Dette er hjemmelagde traktorer, og utgjør den kraftigste klassen med traktorer på 2,5, 3,5 og 4,5 tonn.

- Minipuller: Dette er hjemmelagde traktorer som bare kan veie inntil 950 kilo.

- Gardenpuller: Dette er hagetraktorer, en klasse for yngre deltakere.

- Superstock: Dette er serieproduserte traktorer som kan trimmes mer enn prostock. Forutsetningen er at motorblokk og panser må passe sammen. Det er tillatt med inntil fire turboer, og det er tillatt å kjøre på metanol.

- Two wheel drive: Dette er biler og andre enklere trekkvogner.

- Modifisert 4X4: Klasse for firehjulsdrevne kjøretøy, både for diesel og metanol.

Sporten har vært preget av mange forskjellige forbund, og dermed også mange forskjellige klasseinndelinger. Det sporten taper på publikumsvennlighet ved å være komplisert, vinner den på bråk, røyk, kraft og show.

 

Startet på Jæren

Traktorpulling i Norge kom for alvor i gang i 1984 da trekkvognen og banen her på Håland stod ferdig. De første traktorene hadde vanlige utbygde traktor- og lastebilmotorer. Men på 1990-tallet ble det mer vanlig med modifiserte motorer. De gamle traktormotorene ble fort utkonkurrert etter hvert som modifiserte traktorer kom på banen. Interessen for sporten har økt jevnt og trutt, og i dag rekrutterer den stadig flere interesserte. Jæren Traktorpullerforbund har i dag rundt sytti medlemmer. For å rekruttere enda flere inn i miljøet har klassen ”farmers stock” blitt opprettet. I denne klassen er det mulig å konkurrere med en vanlig traktor. Dette gjør at flere kan delta siden det ikke blir så økonomisk krevende. Det koster for eksempel rundt 90 000 kroner å bytte ut bakdekk og felger på enkelte modifiserte traktorer. Det har også vært et miljø for traktorpulling på Trøkkstad og i Brummunddal, men de miljøene ligger med knekt rygg, eller skal vi si knekt drivaksling, for tiden.

 

Spesiell tilhenger

Tilbake til Håland anno 2011: Vi har beveget oss bak startstreken på banen, og det begynner å bli hett og bråkete. De forskjellige teamene har stilt opp sine håpefulle konstruksjoner, og gjør de siste finjusteringene. Helt i den andre enden av banen sitter speaker og annonserer for publikum hva som skal skje, og mellom oss og speaker er det publikummere på begge langsidene. En etter en ruller traktorene inn foran den spesiallagte bemannede tilhengeren. Oppgaven til mannen som sitter på hengeren er å starte vektene som hydraulisk blir ført framover på vognen etter hvert som hengeren blir trukket framover på banen. Hengeren hviler på en stor plate foran, og når vektene blir ført over platen, blir hengeren stadig tyngre under selve løpet. Det er tre deltakere i klassen farmstock: Green Star, Innovator og Extreme Makeover trekker etter tur. Alle tre oppnår full pull, og går dermed til finalen som kalles pulloff. Der trekker Green Star det lengste strået med dansken Tom Sørensen bak rattet.

 

Full pull på alle

Med Sørensen godt plassert på seierspallen, begynner stemplene å slå i prostock-maskinene bak startstreken. En av dem som gjør seg klar er Enok Mikael Ræge. Traktoren har han kalt Mysak. Den har en motor på seks sylindere med et samlet slagvolum på 8,3 liter. Ved hjelp av en turbo oppnår traktoren et hjulspinn som tilsvarer 85 kilometer i timen, og det skal visstnok være meget bra. Hestekreftene blir Ræge nødt til å bare anslå til 15 - 1600. I likhet med farmstock er det også i denne klassen bare tre deltakere. Ræge forteller at han har drevet med traktorpulling siden 2005, og at den sosiale biten er viktig. Teamet er en kompisgjeng på seks stykker som samles for å skru en gang i uken. Så har turen kommet til Ræge. Med tilhengeren på plass, kommer det grønne flagget opp, og den mekaniske sirkushesten entrer manesjen til stor jubel fra tilskuerne. Det blir full pull også på ham, og på de to konkurrentene, Blue Rabbit og Bukke Bruse. Speaker sier at det er vanskelig å si hvem som er favoritt blant de tre.

 

Slår ektemannen

Vi i redaksjonen skal ikke ha på oss at vi er opphengt i kjønnsroller, men vi klarer ikke la være å bli overrasket når personen bak rattet i Blue Rabbit tar av seg hjelmen. Der sitter nemlig danske Ilse Korsager Jensen, og hun er uten tvil en dame. Gjennom motorduren spør vi:

- Hvordan er det med det kvinnelige innslaget i denne sporten?

Korsager Jensen tenker, og teller litt på fingrene.

- Jeg vil tro det er tre eller fire aktive i Norden.

- Hva var det som gjorde at du begynte med dette?

- Han, sier Korsager Jensen og peker på ektemannen Jacob som går rundt traktoren.

- Han har skaffet seg en superstock, og da overtok jeg denne. Målet mitt er å slå ham, sier hun med et smil før hun tar på seg hjelmen igjen. Blue Rabbit kjører fram til hengeren, hekter på, og venter på det grønne flagget. En feit stripe av ravsvart eksos velter ut av det feite kromma røret, og publikum fryder seg når Ilse slipper løs alle hestekreftene, løfter seg på bakhjulene, og trekker hengeren 78 meter langs banen før den stopper med et bestemt rykk. Ikke bare oppnår hun målet med å slå ektemannen som parkerer femten meter lenger bak. Hun knuser også Mysak og Ræge som ubønnhørlig gjør et stopp 33 meter bak der igjen, og Ilse kan heve pokalen fra øverste trinn på seierspallen. Hun blir Nordisk mester i prostock.

 

Full pull og full pulloff

Selv om det er like spennende for deltakerne i alle klassene, tar nok opplevelsene seg gradvis opp for publikum etter hvert som motorytelsen går opp for hver klasse. Sånt sett når vi et høydepunkt når Museumspower og de andre konkurrentene i klassen for modifisert 3,5 tonn gjør seg klar til start. Vi registrerer at det drypper klar væske fra motoren på Caterpullar, og gjør teamet oppmerksom på det. Vi får beskjed om at det vissnok er helt greit, og senker skuldrene idet de metanol- og dieseldrevne underholderne entrer manesjen. Fem av sju deltakere klarer full pull, og speakeren roper begeistret i høytaleranlegget at dette virkelig er en god dag. Ut fra pipene til den metanoldrevne hjemmefavoritten Museumspower kommer det ikke noe røyk, men hadde det vært hakket mørkere kunne vi sett de blå stikkflammene skyte ut av rørene idet Trond Nedrebø med trygg hånd manøvrerer hjemmelaget til en sikker førsteplass i finalen. Søren Nærland tar andre plass i sin Loaded Deer og Arne Reime kjører sin Caterpullar inn til en solid tredjeplass. Selv om striregnet dagen etterpå gjør at de aller største maskinene, modifisert 4,5 tonn, ikke får kjørt denne helgen på Jæren, og resten av stevnet må avlyses, er det et fornøyd publikum som forlater tribunene denne seinsommerdagen i august. 

Redaktør -

Nyheter

En fabelaktig andaktsbok

En fabelaktig andaktsbok

Trenger du inspirasjon til andaktsstunden? ...

Fra helt på bunn til helt på topp

Fra helt på bunn til helt på topp

En del av en livshistorie fortalt i mikr...

Historier på et lærret

Historier på et lærret

La deg inspirere av malerier og tekster som ...

De falnes dans

De falnes dans

Ny og spennende fortsettelse av Fantasy-trilogien ...

Krimkameratene - Bensinmysteriet

Krimkameratene - Bensinmysteriet

Krim for barn. Velskrevet og flott illus...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...