Fantasifullt hjelpekorps

21.04.2014
Fantasifullt hjelpekorps
Flyttingen av den kommunale administrasjonsbrakken som skulle få navnet «Anekset».

De gjorde om en varebil til ambulanse og flyttet foreningshuset ved hjelp av grønnsåpe. Haugesund Røde Kors Hjelpekorps har bokstavelig talt gått egne veier. Nå er det jubileum.

Hjelpekorpset i Haugesund runder 75 år. I anledning jubileet har hjelpekorpset utgitt et eget jubileumshefte med anekdoter fra et langt virke innen søk og redning både på vann og til lands. I det følgende har vi sakset litt fra dette heftet.

 

Visjonær

Kaptein Thorleif Hoff må sies å ha vært svært forutseende og visjonær da han i 1939 tok initiativet til å etablere et hjelpekorps i Haugesund. Han visste bedre enn de fleste haugesundere at om de store landene gikk til krig, ville det ikke bare få ringvirkninger, men også katastrofale følger, for Norge.

Den spede start for Haugesund Røde Kors Hjelpekorps var i form av et konstituerende styremøte den 28. mars 1939, hvor Jens Falnes ble valgt til formann. 24 medlemmer dannet den første troppen med Knut Stang Hoff og Jens Christian Semb som ledere. Dernest satte man i gang med å samle inn utstyr, og den første alarmplanen ble utarbeidet. Allerede etter to måneder kunne korpset bidra med støttefunksjon på et offentlig arrangement. Det var ved åpningen av Risøybroen 14. mai 1939, hvor to båregjenger var utkommandert, mens en båregjeng ble stasjonert på fryserikaien under festarrangementet som Sangforbundet arrangerte om kvelden i forbindelse med broinnvielsen.

Det vakte nok en del oppsikt å se de første hjelpekorpsmedlemmene i byen i aksjon med førstehjelpsutstyr, noe som i senere år er blitt et vanlig syn ved de fleste arrangementer.

 

Luftvern

Luftvernsamarbeidet ble opprettet med korpset utover høsten 1939, og i november dette året ble de første luftvernsøvelsene arrangert i byen, hvor «døde og sårede» var «lagt ut» ved Hauge skole.

- Ingen av oss tenkte vel da at vi mindre enn seks måneder senere fikk annet å bestille enn kun øvelser, skrev mangeårig Røde Kors-medlem Per Horn i forbindelse med korpsets 50-årsjubileum i 1989.

 

Spleiset på ambulansen

Korpsets første ambulansebil ble anskaffet under krigsårene, ved at medlemmene spleiset på innkjøp av en varebil som ble ombygget til formålet.

Jevnlige øvelser var en viktig forutsetning for å kunne gjøre godt hjelpekorpsarbeid, og ofte foregikk øvelsene utendørs. Dette ble det en slutt på i 1941-42, da tyskerne la restriksjoner på friluftsøvelser. De likte dårlig større folkeansamlinger på offentlig sted.

I løpet av krigen måtte Hjelpekorpset bistå ved mange redningsoppdrag, blant annet da passasjerskipet «Jadarland» ble minesprengt på Sletta.

 

Brakka kolliderte med lyktestolpe

Det oppstod behov for et fast samlingssted for hjelpekorpsets medlemmer. Depot hadde man etablert i en kjeller i Sørhauggaten, men denne var dårlig egnet til å huse lagsmøter. På møtene måtte medlemmene sitte på ulltepper på gulvet. Hjelpekorpset var derfor ikke sene om å takke ja da de fikk tilbud om å overta en administrasjonsbrakke som kommunen hadde brukt i forbindelse med byjubileet i 1954. Brakka hadde stått på jubileumsplassen på Flotmyr, langs Karmsundgaten. Dermed var det «bare» å dra den rett nord til Oddagaten. Problemet var størrelsen. Et bygg på 19x6 meter kan være vanskelig å manøvrere i bygatene, men ved hjelp av en lastebil og grønnsåpeinnsmurte planker fikk man god glid på byggverket i retning Oddagaten. Eneste uhell skjedde da farten ble for stor og brakka kolliderte i en lyktestolpe. Vel framme i Oddagaten oppdaget man at grunnforholdene var for dårlige. Brakka ble dermed stående på fortauet i en måned til kommunen hadde slått ned pæler.

 

Munn-til-munn-revolusjon

Årene 1959 til 1960 må kunne betegnes som en revolusjon innen førstehjelp. Da ble munn-mot-munn-metoden lansert. Mange stilte seg tvilende til å drive munn-til-munn-redning. Smittefaren var for stor, og spesielt sykdommen tuberkulose var fryktet. Men metoden viste seg å være så effektiv at det fikk bære eller briste. Ved hjelp av kompetanse fra Hjelpekorpset i Stavanger – for ikke å snakke om Lærdal Medical – holdt man kurs i munn-mot-munn-metoden, med mennesker som «testdukker». Den verdenskjente Anne-dukken ble først lansert året etter.

 

Bygde hytte på fjellet

Hjelpekorpsene over det ganske land er uløselig knyttet til fjellredning, hvorpå påskeberedskap er det viktigste. Haugesunds-korpset rettet sine fjellaktiviteter mot Olali-traktene, hvor det etter hvert meldte seg et behov for en egen Røde Kors-hytte. Allerede i 1964 ble det besluttet å bygge en hytte, men arbeidet tok tid og først 9. mars 1969 kunne Fjellstøl-hytta innvies med stor bravur og servering av pølser med ketchup. Hytta gjorde sin tjeneste i 10 år før det gikk galt. Da slo lynet ned og la uthuset i asker, samtidig som hovedhytta ble rasert. Laget som kom opp helga etter fikk litt av et sjokk. Skadene var så store at man først trodde uvedkomne hadde vært på ferde med dynamitt. Hytta var heldigvis forsikret, så skadene ble utbedret. Hytta på Fjellstøl er nå 45 år, og har i alle år betydd svært mye for godt kameratskap, samhold og aktivitet i korpset.

 

Første med blålys

Haugesund Røde Korps Hjelpekorps har hatt mange biler opp gjennom tidene. Den ombygde varebilen som ble anskaffet under krigen er allerede nevnt. Men en begivenhet fra 1975 bør også nevnes: Da fikk korpset sin første mannskapsbil med blålys og sirener. Med et lån på 16000 kroner fra lokalforeningen av Røde Kors ble en brukt VW Transporter hentet inn til tjeneste for Hjelpekorpset. Bilen ble rigget med båre og utstyr, lakkert i de rette fargene og påmontert blålys og sirener, slik at den kunne tjene som ambulanse. Det var en stor dag da korpset kunne stille på vakt med egen bil, og det ble mange transporter og inntjente penger med denne i løpet av årene.

 

Ny vår for hjelpekorpset

Brakken som bokstavelig talt hadde sklidd på plass i Oddagaten på 50-tallet, gjorde lang og tro tjeneste for Hjelpekorpset. Men standarden var heller sparsommelig, og det ble ganske rått i huset på grunn av de dårlige grunnforholdene. Derfor ble det bestemt at Røde Kors skulle bygge nytt hus, og det stod klart i 1981. Da kunne Hjelpekorpset og de øvrige Røde Kors-avdelingene flytte inn i ny «bolig». Det utgjorde en ny vår for det lokale hjelpekorpset. Aktiviteten, miljøet og trivselen i korpset begynte å ta seg opp. Korpset hadde fått en plass alle var stolte av. Senere ble den gamle brakka lagt flat og erstattet med et flott depot- og garasjeanlegg i 1993.

 

Drev campingplassen

Siden gikk det slag i slag med aktiviteter både høyt og lavt. Foruten deltakelse i en rekke viktige redningsoperasjoner, kan nevnes at hjelpekorpset gikk til innkjøp av både ambulanser og campingvogner på 80- og 90-tallet. I 1985 startet Haugesund Røde Kors med egne Røde Kors-halvtimer på Radio 102, og her fikk spesielt hjelpekorpset komme til orde med informasjon om sine aktiviteter. Hjelpekorpset drev også Haraldshaugen camping på dugnad, for å skaffe inntekter til Røde Kors-driften. Korpset var også i ni år engasjert med ambulansetjeneste i bakvaktsordningen for Helse Fonna, som ble utført på en profesjonell og god måte.

 

Sleipner

Den aller største aksjonen i Haugesund Røde Kors Hjelpekorps historie var nok Sleipner-havariet i 1999. Hurtigbåten Sleipner traff Blokksene ved Ryvarden og gikk ned i svært dårlig vær. Redningsarbeidet ble omfattende. Hjelpekorpset ble tidlig alarmert og rykket ut til Mølstrevågen, hvor en av mottaksplassene var lagt. I tillegg til selve redningsarbeidet kvelden og natten, startet en av norgeshistoriens største leteaksjoner. Store deler av Sveios kystlinje fra grensen mot Haugesund og helt nord til Tittelsnes ble søkt med båter og mannskaper. Totalt deltok nærmere tusen mannskaper fra hjelpekorps og andre redningsorganisasjoner fra langt utenfor Bergen og helt ned til Kristiansand. Hendelsen fikk stor oppmerksomhet verden over.

Det er altså ingen tvil om at Haugesund Røde Kors Hjelpekorps har satt spor etter seg gjennom sin 75 år lange historie. Fokus er hele tiden på rekruttering av nye medlemmer, så dersom du har lyst til å bli del av denne viktige frivillige beredskapen, er det bare å ta kontakt med hjelpekorpset.

Tom Gaudland

Nyheter

Sant og sånt - meir feelgood på nynorsk

Sant og sånt - meir feelgood på nynorsk

Eit nikk at «Ja, akkurat slik er det …»

Blaff

Blaff

Tiden er en underlig variabel. Eller?

Ord til deg

Ord til deg

Du kan ikke gjøre noe som helst med ...

Dykkekunstner

Dykkekunstner

Tar oss inn i tilstedeværelsen ...

Flyktningkvoten 1999

Flyktningkvoten 1999

La denne boken være en påminner ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...