"LEDAAL" bør være navnet på byskipet

16.10.2003
LEDAAL bør være navnet på byskipet
Jan Andreas Holgersen

Harald Hamre: "Stavangers Museums Årbok" (1998) Birger Dannevig: "Skipene fra Norge"

"Stavangers byskip fra Jelsa". Ja, slik kunne vi lese i Stavanger Aftenblad 28. august. Men jeg spør: Er navne-valget “Marsille Riiberg” det rette?

 La meg her få komme med et annet navneforslag bygget på interessant informasjon fra tidligere tider. Kan-skje disse opplysninger også kunne bli tatt med i betraktningen før en eventuell skipsdåp?

 For meg synes det innlysende at ski-pets navn bør være "Ledaal". Barken "Ledaal", bygget på Kiellands verft i Sandviken, var i sin tid praktskipet til handelshuset Kielland. Det var handelhusets stolthet, og i 1838 ble Thomas Natvig betrodd ansvaret som skipper på barken. Et så stort og påkostet skip ville neppe bli bygd senere trodde man den gang i Stavanger.

Valget av Tomas Natvig (1803 -1890) som skipper var et heldig valg. 

Han ble født i Kristiansand i 1803, dro tidlig til sjøs og kom til Sta-vanger som 19-åring. Thomas Nat-vig var havnefogd og losoldermann i Stavanger fra 1854 til sin død. Det var hans initiativ og innsats som førte til at lille Plenting ble omdøpt til Natvigs Minde.

 Pionerskip

 Mot slutten av 1700-tallet begynte norskeide og norskregistrerte skip å seile på det fjerne Østen. De drog særlig til Ostindia da Kanton i Kina fortsatt var kun for det priveligerte Asiatiske Compagnie.

 Krigen 1807-1814 hindret dansk-norsk innsats på Det fjerne Østen, og gav samtidig Asiatisk Compagnie en økonomisk knekk. Samtidig skjedde det omveltninger i det fjerne Østen. Storbritannia og Kina kom i væpnet konflikt, den såkalte opiumskrigen.

Det var Storbritannia som var 

midtpunktet i den tiden, de hadde kolonier over store deler av kloden. Gjennom            sine          proteksjonistiske bestemmelser - særlig Navigasjons-akten - hadde Storbritannia kontroll med store deler av verdenshandelen og stengte skip fra andre land ute.

 I 1849 kom det et avgjørende skille. Britene opphevet Naviga-sjonsakten, og verdenshandelen ble fri for alle. Etter løsrivelsen fra Dan-mark gikk det mange år før våre skip viste seg i det fjerne Østen. Trange økonomiske forhold var en av årsa-kene, men også mangel på rettigheter til å kunne seile til Kina og verdens-havene forøvrig.

Det første skipet etter 1814 var trolig barken "Ledaal" av Stavanger, ført av Thomas Natvig. Fartøyet anløp Surabaja på Java, hvoretter det den 22. april 1842 gikk fra Batavia bestemt for Amsterdam. En ny epoke i vår sjøfartshistorie var dermed innledet, og farten på det fjerne Østen ble en viktig faktor i den norske ekspansjonen på havet.

 Thomas Natvig var den første Sta-vanger-skipperen som anløp Rio de Janeiro. Da "Ledaal" kom hjem til Stavanger i desember 1842, ble skip-peren hyllet og æret av store og små, hele byen gikk som i en festrus flere dager etter.    

I hele sin tid stod noe som minnet om en glorie om "Ledaal", den hadde brakt sin by ære. Det er ingen tvil om at både skipper og skute var konkrete forbilder for Alexander Kielland da han nesten 40 år senere skrev manu-skriptet til "Skipper Worse". Så hvorfor ikke, i denne vår inter-nasjonaliserte tid, kalle Stavangers nye byskip "Ledaal"?     Og med all respekt for ryfylkejek-tene og deres innsats i norsk og Rogalands ærerike sjøfartshistorie, viser jeg til Helge Hustoft sitt inn-legg i Stavanger Aftenblad 10. august. Takk for at du er en av ildsjelene for et byskip til Stavanger.

Redaktør -

Nyheter

Bobben og Eddie - et siste farvel

Bobben og Eddie - et siste farvel

Kanskje det nå var på tide å ...

Ja, Ka & Vi flyr høyt

Ja, Ka & Vi flyr høyt

Nye mysterier for Jacob, Kasper, og Vict...

Hertuginne av Guds nåde

Hertuginne av Guds nåde

Spennende roman fra Sagatiden om den unge, ...

Tankespinn

Tankespinn

De nære ting – hvilken påvirkning ...

Fra vugge til grav

Fra vugge til grav

Fra hjerte til hjerte, med ekte følt ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...