Denne butikken er oppkalt etter Barnemuseets far, Per Inge Torkelsen.
I Norsk Barnemuseum yrer det av liv i vinterferien. Mange barn er der sammen med besteforeldre – og noen har også med bamsen. I dag er nemlig dagen for å dele sin og leketøyets historie.
Konservator Ida C. Helleland sitter klar med hvite hansker og tommestokk. Bamser i alle aldre skal bli målt og veid og grundig registrert i museets systemer.
Først ut er Linnea og hennes gode venn Fini.
-Oj, dette var en stor og fin bamse, sier Helleland og skriver ned Finis vitale mål. ? Vet du hvor gammel Fini er?
Linnea kan opplyse om at Fini ble født for to år siden i Kongeparken. Og har hvitt hjerte! Mamma forklarer at Linnea faktisk var med på å lage Fini, sammen med bestevenninnen som også laget en egen med samme navn.
Pensjonerte skatter
-Det er første gang vi prøver et slikt opplegg der vi er avhengige av publikums initiativ for at aktiviteten skal kunne gjennomføres, sier museumspedagog Kine Oaland. ? Vi ble litt inspirert av «tuttetreet», og synes det er interessant å se hva barn gir fra seg og høre deres perspektiv.
De som vil kan donere leken sin til museet der den da blir en del av utstillingen «Reisen gjennom lekeboksen».
-Vi håper at noen vil pensjonere lekene sine her hos oss – så kan de jo komme tilbake og besøke dem, forklarer Helleland.
Fini har gylne tigerstriper, rosa genser og sommerfuglvinger. Alt blir sirlig notert av Helleland.
-Vet du hvorfor vi bruker hvite hansker? spør hun.
Linnea rister på hodet.
Helleland trykker pekefingeren mot et speil og viser fram avtrykket.
-Vi har faktisk veldig mye syre på fingrene våre, selv om det ikke viser når jeg tar på Fini. Men hvis jeg hadde tatt på ham mange ganger, ville avtrykkene etter mange år blitt svarte og ødelagt hele bamsen.
Interaktivt
Fini er ferdig registrert og godkjent, og Linnea er klar for å vise ham resten av Barnemuseet. Før de går, tar Oaland et bilde med polaroidkamera som de får med seg hjem som minne – en kopi blir beholdt i museets database.
-Dette er en videreutvikling av de to utstillingene vi har fra før som forteller om leketøysprodusenter og -butikker. Nå vil vi gå dypere inn i barnas perspektiv, sier Helleland.
Både barn og voksne tar en kikk inn gjennom vinduene til leketøyskassen, som nå forhåpentligvis vil få enda flere ting. Inne i borgen kan man høre eventyr og to gutter løper leende forbi i lange kjoler fra utkledningsavdelingen.
- Det er et veldig populært tilbud, sier Oaland. ? Også den siste utstillingen med lekene fra Åsmund S. Lærdal er blitt en suksess. Museer har nok fått et rykte på seg for å være litt statiske, og det ønsker vi å endre på ved at barna kan ta på ting, leke med og få ting til å skje. Og så er det så fint å se at selv om barn i dag har mellom 500 og 1000 leker på rommet sitt, har de fortsatt et hjerte for den ene, spesielle bestevennen.
Siri Helstrup