Vi bor i ei løe

12.03.2007
Vi bor i ei løe
eks løe

Familien Strand har de siste årene brukt tiden til å bygge seg et noe uvanlig hjem. Da de ovetok slektsgården, bygde de den gamle låven opp igjen og gjorde den litt mer levelig.

- Dette var fra gammelt av en husmannsplass fra hovedgården på Lauvås. Det var min oldefars brødre som eide bruket den gang, sier Astrid Lauvås Strand.

Hun forteller at da de overtok gårdstunet Slåttebakk, hadde de tre boalternativer. Enten restaurere det gamle heimehuset, bygge nytt hus eller bygge låven om til en bolig. Etter mange vurderinger endte de opp med å bygge bolig lik den gamle låven. Det har vært utallige arbeidstimer, og en papirmølle uten like, men når boligen nå nesten er ferdig, føler ekteparet Strand at det har vært vel verd strevet.

Løa var i så dårlig forfatning at den måtte rives. Ny grunnmur måtte settes opp. Det nye låvehuset har fått lik form som den opprinnelige låven, og takpanner og stein rundt grunnmur er beholdt originale. I tillegg har huset fått de karakteristiska låvedørene. Men ingenting inne i huset tilsier likevel at familien bor i en låve. Huset er nymotens innredet med parkett på gulvet og lyse gipsvegger.

- Jeg liker kontraster. Vi lever jo i 2007 og er en moderne familie. Det ville faktisk ha kostet oss mer om vi hadde gjort det gammeldags inni, forteller Ivar Strand.

 

Mye arbeid

Men drømmehuset har hatt sin pris. Det har ikke vært noen billig affære å bosette seg på den gamle  husmannsplassen. I tillegg til kostnadene med huset, som forøvrig har et boareal på 211 kvm, måtte familien bore 120 meter ned i bakken for å finne vann. Til kloakken har de nå et minirenseanlegg, og de har fått lagt opp et nytt strømnett.

Men det er også mye av arbeidet med byggingen de har gjort selv. Nå skal det sies at konen i huset har jobbet som arkitekt tidligere, og jobber nå som bygningsingeniør. Så det er henne, i samarbeid med sivilarkitekt Ole Serinius Trodahl, som har stått for arkitekturen.

- Når det gjelder samarbeidet med kommunen og byantikvar Mette Paavola, har det vært nært og godt. Nå begynner vi på neste prosjekt; restaureringen av det gamle våningshuset på gården. Det skal fikses til sin opprinnelige stand, sier Astrid.

Fra før av går det en fin tursti forbi gårdstunet. Målet for framtiden er å kunne holde heimehuset åpent på søndagene for publikum, som et slags museum

Redaktør -

Nyheter

Kvinner og mén

Kvinner og mén

Hva skjuler seg bak fasadene? Bli med på ...

Desemberbarn

Desemberbarn

Hva faen gjør man med savn, liksom ...

Alle årstidene i mitt hjerte

Alle årstidene i mitt hjerte

En gripende diktsamling om forløsning, ...

Stråle 3

Stråle 3

Ei vakker og tankevekkande bok

Nekrotisk vev

Nekrotisk vev

Skuffa, seier du ? At ikkje du skulle bli ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...