Glamorøse Dagros

16.09.2013
Glamorøse Dagros
Avdelingsleder ved Fatland hud og skinn, Roy Skårland viser frem jærsk superskinn.

Den er å finne overalt. På Paris Hiltons arm, fru Beckhams ben, på veier over hele verden. På stratospapir og melkekartonger og grønne enger. Norsk ku er ikke bare elsket av sin hardtarbeidende bonde. Motehus og bilprodusenter i verdenstoppen sloss om superskinnet. Fatland Jæren leverer.

- Hun gråt og gråt og syns det var så fælt. Vi skulle inn der vi dreper, og jeg sa at hun kunne vente utenfor, men hun SKULLE inn og se. Tok bilder, og gråt så hardt at hun nesten ikke greide å holde kamera, forteller Roy Skårland.

Han hadde en skoleklasse på omvisning, og en sart sjel fikk vondt av dyrene som skulle dø. Kanskje det kan være en liten trøst, da, at norske dyr har det generelt godt mens de lever. Dette kan avdelingsleder for Fatland hud og skinn, Roy Skårland, avsløre som en av grunnene til at norsk hud er så ettertraktet. Godt hold og lite skader gir høy kvalitet på materialet, noe som gjør eksport til god forretning.

Kjente merker som Louis Vuitton, Prada, Volvo og BMW bruker lær fra norske kyr til sine produkter, og avdelingslederen kan fortelle at norsk hud er svært ettertraktet.

Skårland har vært i faget i over 25 år. Han håndterer og sjekker alt som kommer inn.

- Vi leverer til forskjellige garverier, mest i Italia. Vi slakter, flår og salter, før vi sender. Så behandler garveriene skinnet videre, og kunder fra for eksemperl BMW og Prada kjøper det fra dem igjen. Norsk skinn er toppskinn. En helt annen kvalitet enn for eksempel det svenske.

Lite insektskader, lite lus, fordelaktig klima, og lite piggtråd blir dratt frem som viktige faktorer.

- Her i landet er det ikke lov å sette opp ny piggtråd. Jeg tror ikke engang man får kjøpt det lenger, forteller Skårland.

Han viser frem et skinn med tydelige merker.

- Dette er et skinn med insektskader. Slike skinn kan brukes, men man må trykke mønster i dem på grunn av merkene, og det kan ikke brukes til alt.

Lus er en viktig faktor i forhold til kvaliteten på skinn. Skårland viser frem et skinn med skader fra småkrypene, og forklarer at de nesten usynlige merkene er problematiske da de gjør at skinnet ikke tar farge på normal måte, hvilket begrenser bruksområdet kraftig. Skader i slakteprosessen kan også redusere skinnets verdi.

 

Viktig næring

Skinnene går til flere typer produksjon som bilseter, møbler, sko, klær vesker og gulvtepper.

- Dette er en stor del av produksjonen vår. Vi får inn skinn fra alle Fatlands anlegg i tillegg til andre. Fra Ølen, Oslo, Lofoten. Det er bare vi og Nortura som driver med dette i Norge. Nortura samarbeider med andre. Vi er de eneste to anleggene i Norge som sorterer for eksport.

Anlegget på Riska produserer skinn fra storfe, sau, hest og geit. Skinnene har forskjellige bruksområder:

- Storfe går mye til møbel, sko, vesker, bil, forsåvidt det meste, men i mindre grad til klær. Sau og lam derimot, går mye til klær. Hest går mye til det myke fóret inni sko. Noe går jo også til gulvskinn, av typen som selges på IKEA, men dette leverer ikke vi.

- Hvilke karakteristikker påvirker bruksområdet til et skinn?

- Størrelse er viktig. Til møbler og bilseter trenger man store skinn som man finner på storfe. Mindre skinn som fra lam, er bedre for klær og plagg med mindre deler.

Han kan fortelle at styrke også har betydning. For eksempel geiteskinn er spesielt sterkt, og brukes mye til trommeskinn.

 

Alt til utlandet

Foruten et enkelt garveri som produserer skinn med hår til dekorasjon og gulvtepper, går alle våre skinn til utlandet. Italia og Tyskland er store kunder. Dette er land med betydelig landbruk- og husdyrvirksomhet, som absolutt har skinn nok for egen produksjon, men altså velger å kjøpe fra Fatland.

- Jeg var nettopp på ferie i Italia. I dalen hvor jeg var lå det ti garverier. Her på huset vil jeg anslå at vi slakter 15000 storfe i året. Disse lå på 30000 om dagen, forteller Skårland.

- Likevel kjøper de alt vi kan levere?

- Vi har nok det beste i verden. 

Redaktør -

Nyheter

Dråpediamanter

Dråpediamanter

En utrolig vakker presentasjon av naturen ...

Taj hos dyrlegen

Taj hos dyrlegen

Det er ikke alltid greit å være ...

Bobben og Eddie - Det første møtet

Bobben og Eddie - Det første møtet

«Jeg er en elefant», sa Bobben. «En rosa ...

Bobben og Eddie - Leteaksjonen

Bobben og Eddie - Leteaksjonen

Hvor er det blitt av Eddie ...?

Ingen vil ha oss. Bind II - Syrisk familie

Ingen vil ha oss. Bind II - Syrisk famil...

Hvordan var det å være flyktende ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...