Aarbakke AS er blant de bedriftene som har fått merke finanskrisens andre omgang. Konsernsjef Gisle Bryne mener myndighetene nå må bruke det de har av verktøy for å få opp aktiviteten i oljebransjen. Han minner om at staten har eierandeler i sentrale selskap, og sitter på nøkkelen i utdeling av konsesjoner.
De fleste i næringslivet har fått kjenne finanskrisen. Men krisen har rammet ulikt i tid. Nå er det olje-, gass- og verftsindustrien som får kjenne det. Ordretørke, permitteringer og tøffere konkurranse er stikkord.
Gisle Bryne i Aarbakke AS forklarer hvordan de har opplevd perioden.
- Finanskrisen kom ikke til oss før i august 2009. Vi begynte allerede på våren å merke konsekvensene på ordrebøkene, men hadde ordrereserver som gjorde at aktivitetsnivået kunne opprettholdes til august. Men det var forventet allerede fra høsten 2008. I februar sa jeg at vi ikke ser noe til finanskrisen nå, men vi forventer at den kommer. Store prosjekter i oljemarkedet er tregere å stoppe, og også tregere å få gang på igjen, sier Bryne. Det er aktører i oljeindustrien som er kundene til bedriften i Håland industriområde.
- Vi mener nå at markedet har stabilisert seg, men på et vesentlig lavere volum, med lavere priser og en hardere konkurranse, sier Bryne.
Ustabil valuta
- Hvordan virker økte renter og sterkere krone inn på industriens konkurranseevne?
- Det er klart at valuta og valutaens stabilitet er viktig for konkurranseevnen. I det lange perspektivet har euroen ligget på 7,8 til 8,2 kroner, så for de eksportørene som får betalt i euro er det ikke så negativt ennå. Men handelsvalutaen i vår industri er i all hovedsak amerikansk dollar, og den er ikke sterk for tiden. Den var riktig nok også lav en periode før finanskrisen, da var den nede på fem kroner. Jeg skulle helst sett at dollaren var på 6 til 6,5 kroner. Nå er den lavere enn vi liker. Men det er kombinasjonen av lav valuta og lite tilgjengelig jobb, eller hard konkurranse, som teller. Da faller du lett gjennom, understreker Bryne, og legger til:
- Kundene er veldig prisfølsomme i dag.
Inflasjonsfare
- Har et svært ekspansivt statsbudsjett noe å si for dere?
- Ikke på kort sikt. Men på lengre sikt kan faren med å overstimulere økonomien være at du får inflasjon, eller en kostnadsvekst. Og det vil hemme konkurranseevnen vår. Vi ser at den norske industrien har hatt en mye større kostnadsøkning enn handelspartnerne våre, og det har for så vidt også blitt påpekt. Dette er relevant, og det gjelder alle kostnader. Økt lønnsnivå for eksempel slår ut på alle andre kostnader også da det aller meste inneholder en lønnskomponent, advarer Bryne.
- Hva med utsiktene til høyere rente?
- Vår industri har vært gjennom en voldsom ekspansjon de siste årene, og mange aktører har dratt på seg en del gjeld. Når industrien så får det tøft i forhold til at det er vanskelig å få oppdrag og prisene er lave, så blir en høyere rente en ekstra stein til byrden. Det var viktig at rentenivået falt når finanskrisen kom, for på den måten å stimulere økonomien. Men det er også viktig for den delen av industrien som nå sliter at ikke rentenivået blir for høyt før markedet har stabilisert seg på et høyere nivå.
Myndighetene bør presse på
- Mener du at renteøkningene kommer for tidlig?
- Jeg tror det isolert sett er fornuftig i forhold til statusen i den norske økonomien å heve rentene nå, men da må en også tenke på tiltak for den industrien som nå er sterkest konkurranseutsatt. Myndighetene bør presse på for å få satt i gang økte investeringer slik at endringene i aktivitetsnivå ikke blir for store. Myndighetene har et viktig ansvar i forhold til å redusere svingninger i økonomien, sier Bryne, og minner om at de næringene som først ble rammet ble møtt med krisepakker. Bryne mener at myndighetene også bør gjøre en innsats for de næringene som kjenner effektene av krisen nå.
- Hva mener du myndighetene bør gjøre? Åpne opp for oljeboring i nord?
- Ja, men det ligger for langt fram i tid. Men i forhold til det eierskapet staten har i sentrale bedrifter som for eksempel Statoil, så kan de legge trykk på å få iverksatt de investeringene som har blitt utsatt. Oljeprisen er nå på et nivå som burde gjøre disse investeringene lønnsomme. På lengre sikt så trengs en sterk leverandørindustri for å støtte aktivitetene på norsk sokkel, påpeker Bryne.
”Best uten ball”
- Opplever du at norske myndigheter tar problemene på alvor?
- Nei. Jeg hører det kommer bekymrede uttalelser om olje- og verftsindustrien. Men derfra til å faktisk gjøre noe er det et stykke. Politikerne er jo best på snakking, eller best uten ball, som Drillo sier.
- Når finanskrisen kom så møtte de problemene med å stille likviditet til disposisjon til bankene, redusere rentenivået, og iverksette mange prosjekter innen infrastruktur og offentlige bygg. Men hva blir gjort for den industrien som blir rammet nå i andre omgang?, spør Bryne.
Aarbakke AS produserer for det meste til hjemmemarkedet. Den direkte eksporten er relativt lav, men den indirekte eksporten er høy. Det vil si at mye av utstyret bedriften produserer havner i utlandet via norske selskaper. Bryne anslår at rundt halvparten av det de produserer går til direkte og indirekte eksport.
Redaktør -