Arne Vagle i Jæren forsøksring har oversikten over skadegjørere i landbruket.
Arne Vagle i Jæren Forsøksring legger fra seg arbeidet med klagesakene fra bøndene på Jæren som er rammet av hvit potetål. Det gjør han for å fortelle Jærbuen hva han selv synes om denne saken, og samtidig gi en liten innføring i andre uhumskheter som bøndene i vårt distrikt har å stri med.
- Det største problemet for potetbøndene her i distriktet er nok sopp, sier Vagle. - Nærmere bestemt tørråte. Vi sprøyter og beskytter planten mot denne soppen hele sesongen. Den trives nok svært godt her på grunn av det fuktige klimaet, sier Vagle.
- Sporene til denne soppen overvintrer i syke poteter, og du trenger ikke mer enn en til to syke poteter for at smitten skal spre seg. Sporene vokser ut på undersiden av bladene, og spres med vinden. Tørråtesoppen dukker opp hver sesong, forklarer Vagle.
- I fjor var den et kjempeproblem, minnes han. - Hele åkeren ved Bore kirke var helt svart. Soppen spiser opp og ødelegger det grønne på planten, forklarer sivilagronomen. - Vi prøver stadig å finne potetsorter som er resistente mot soppen, sier Vagle, som må medgi at det meste av den forebyggende aktiviteten dreier seg om sprøyting.
- Ellers har du forskjellige typer skurv, sier Vagle.
- Den kan angripe stengelen slik at planten dør før den får vokst opp. Skurven fører til større andel misformede eller grønne potetknoller.
Stankelbein
Sopp er ikke et fullt så stort problem på grasmarkene. Her er det larven til stankelbeinet som er skurken, ifølge Vagle.
- Den spiser opp røttene, men tar også små kornplanter, forklarer han.
- Noen bønder blir rammet hvert år. Jeg har vært i kornåkrer der absolutt alt er ødelagt. Mot denne skadegjøreren finnes det ingen tiltak, forklarer Vagle.
- Sprøytemidlene vi brukte før er ikke lenger godkjente, sier han. - De ble forbudt for 3-4 år siden.
Heldigvis er ikke alle skadegjørere like hyppige:
- Visse år har vi hatt store angrep av lus i gras, men det skjer kanskje bare hvert 15. år, sier Vagle.
Han ramser opp forskjellige typer lus: Havrebladlusen kommer i juni, og rundt sankthans kommer kornbladlusen. - Apropos lus, sier han ivrig, den klekker nye unger bare tre uker etter at den selv er klekket.
Om soppen trives godt her på grunn av klimaet, er det andre skadegjørere som ikke har gode vekstbetingelser i vårt distrikt.
- Potetskadegjørere som sikader, tege og lus trives heldigvis ikke så godt her på grunn av at det blåser så mye, forklarer Vagle.
Aggressivt virus
- En ny type av det såkalte Y-viruset kan ha kommet til Jæren, spekulerer Vagle. - Viruset angriper poteten, og den nye typen av viruset er mer aggressiv. Den gir mer synlige skader på knollene, og gir større avlingssvikt, forklarer han.
- Viruset følger settepoteten, og når planten vokser opp, er den litt grønnere og litt søtere enn de andre. Det gjør at lusen velger seg ut denne planten, og sørger for at smitten sprer seg videre til de friske plantene. Viruset henger også litt lengre på snabelen til lusen, sier Vagle med et lurt smil som røper en stor fascinasjon for naturens mange finurlige måter å innrette seg på. Vagle presiserer at ingen av disse skadegjørerne er farlige for mennesker.
- Når vi sprøyter, så er det bare plantene som blir eksponert, sier han. Når det gjelder svartskurven, så er det settepoteten som blir beiset (altså sprøytet), og den spiser vi jo ikke, sier Vagle.
Den hvite potetålen
Denne lille hvite makken har sikret seg en god porsjon spalteplass i det siste, samt sørget for at bøndene på Jæren mister nattesøvnen. Den fester seg på røttene, og sørger for at plantene ikke får vokse skikkelig, og i verste fall dør. Resultatet blir svikt i avlingene. Det finnes også en gul variant som samfunnet har valgt å leve med, og nå mener Vagle at det er på tide å vurdere å takle den hvite på samme måte.
- Det er viktig at vi vet hvor potetålen er, og at vi gjennomfører strenge vekselbrukstiltak der, sier Vagle. - Men vi er imot at hele gardsbruk blir båndlagt. Det holder å slutte å dyrke potet der hvor den er registrert, sier Vagle bestemt.
- Men Mattilsynet sier at det tar mange år før det blir synlig om et mistenkelig område er smittet.
- Ja, men hva er da problemet? spør Vagle.
- Jeg mener at løsningen må være at alle potetprodusentene tar en jordprøve etter hver sesong. Dermed får vi kartlagt hvor potetålen er. Hvis prøvene ikke viser noe resultat, så kan det i hvert fall ikke være store mengder potetål på det stykket, sier han bestemt.
Vagle var i sin tid med på å liberalisere forskriftene på hvordan man skulle forholde seg til gul potetål.
- Det var så mye gul potetål at vi måtte finne en måte å leve med problemet på. På den tiden tenkte vi at det ikke var så farlig med den hvite fordi den ikke var så utbredt. Men nå ser det ut som om den også er ganske vanlig, og da er det på tide å vurdere om vi ikke også bør leve med denne, avslutter Vagle, før han igjen kaster seg over alle de individuelle klagesakene som han skal sende til Mattilsynet på vegne av bøndene.
Tekst og foto: Trond Anfinnsen
Redaktør -