Det forjettede land

21.01.2012
Det forjettede land
Jan Gunnar Mattingsdal

Næringslivet i Rogaland sliter med å finne kvalifisert arbeidskraft, særlig i oljerelaterte næringer. Alt tyder på at kampen bare blir hardere i årene framover. Løsningen er ofte å finne folk i utlandet. Og håpefulle arbeidere fra et Europa i krise søker gjerne lykken i det forjettede land.

Norge har Europas laveste arbeidsledighet, og Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå (SSB) anslår at det vil bli skapt mer enn 40.000 nye arbeidsplasser hvert år de neste tre årene. Innenfor ingeniør- og IKT-fag alene er det i dag behov for 16.000 flere sysselsatte. Mangelen på arbeidskraft er særlig prekær i Rogaland. De oljerelaterte næringenes behov for ingeniører og IKT-folk utgjør 5.500 av de 16.000 som «mangler». Det er også i disse næringene behovet vil øke mest i årene som kommer, etter at olje- og gassutvinningen stadig utvider nordover samtidig med at det er oppdaget flere nye felt i Sør-Norge. Antallet ledige stillinger i ingeniør- og IKT-fagene økte med 26 prosent i Rogaland i fjor, sammenlignet med året før.

 

For mye dans og drama

IKM-gründer Ståle Kyllingstad fra Klepp gikk nylig ut i media og fortalte at IKM-gruppen manglet 200 ingeniører. Kyllingstad mente at norsk ungdom i alt for stor grad utdannet seg innenfor dans og drama, kunst og håndverk eller media og kommunikasjon. Han etterlyste en sterkere satsing på realfag.

I fjor var det en annen jærgründer, Inge Brigt Aarbakke fra Time, som etterlyste noe av det samme. Også Aarbakke AS hadde behov for flere realfagsutdannede, og personalsjef Hans Olav Frette mottok 140 søknader etter en bredt anlagt annonsekampanje hvor bedriften etterlyste flere ansatte.

Vi har ansatt noen, og er i ferd med å ansette flere, både når det gjelder ingeniører, CNC-operatører (maskinering, red. anm.) og andre yrkesgrupper. Vi vil særlig ha behov for CNC-operatører og montører nå framover. Det blir utdannet for få CNC-operatører, men vi har et håp om at det vil bedre seg. Det skal satses mer på faget, sier Frette, som både har ansatt lærlinger og operatører med erfaring.

Har dere også rekruttert fra utlandet?

Ja, vi har ansatt folk fra blant annet Tyskland, Nederland og Sverige. Vi har delvis brukt byråer og delvis funnet folk etter tips, men flere har også funnet fram til oss og sendt søknader på egen hånd, forteller Hans Olav Frette.

 

Heller gulrot enn pisk

Leder i opplæringsutvalget i Rogaland fylkeskommune, Jan Gunnar Mattingsdal (KrF), ser også gjerne at flere velger realfag. Men han advarer mot å tro at det er så enkelt som å utvide tilbudet innenfor realfag i videregående skole, og begrense tilbudet på andre linjer.

-Hvis elevene nærmest tvinges over på realfag fordi det er for lite tilbud om andre linjer, vil det bare føre til dårligere opptakskrav, mindre motiverte elever og flere som dropper ut. Tilbudet om realfagslinjer er ganske godt i Rogaland. Politisk har vi lagt opp til 50/50-fordeling mellom realfag og andre linjer. Utfordringen er å gi elevene lyst til å velge realfag. Tilbudene er attraktive nok, men søkermengden er likevel for liten, mener Mattingsdal, som selv er ingeniørutdannet.

-Vi har blant annet opprettet en International Bachelor-linje og en egen forskerlinje på St. Olav videregående skole for å gi et best mulig tilbud og skikkelige utfordringer til de som virkelig er motiverte for å satse på realfag. Jeg gikk selv på International Bachelor-linje, og opplevde at matematikken første året på universitetet var den samme som vi hadde gått gjennom på videregående, sier Mattingsdal.

 

Ønsker dialog

Jan Gunnar Mattingsdal forteller at opplæringsutvalget i senere tid har vært rundt og besøkt rektorene på de videregående skolene i fylket. Satsingen på realfag er alltid et punkt på agendaen på slike møter, understreker han.

-Det kreves mer samarbeid for å lykkes med å få flere søkere til realfagslinjene. Jeg diskuterer gjerne framgangsmåter med Ståle Kyllingstad. Næringslivet må bli flinkere til å markedsføre jobb- og karrieremuligheter overfor de som er i rett alder og står klare til å velge hvilken vei de skal gå. Vi vil gjerne bidra til at den informasjonen kommer bedre fram, sier han.

-Det er også viktig å få til mer dialog og samarbeid med kommunene og grunnskolene. Hvis vi skal lykkes med å motivere og bevisstgjøre elevene for i større grad å velge realfag, bør innsatsen settes inn allerede i ungdomsskolealder, mener Mattingsdal.

 

Ser til utlandet

Norske arbeidsgivere ser i stadig større grad utover landegrensene når de skal rekruttere ny arbeidskraft. Tall fra Nav og SSB viser at det er nær 350.000 utenlandske arbeidere i Norge i dag, om man regner med midlertidig sysselsatte. Det utgjør vel 13 prosent av den totale sysselsettingen, men over halvparten av økningen i årene 2003-2009 – 157.000 av 286.000 nye sysselsatte – ble dekket opp med arbeidstakere fra utlandet. Fremdeles kommer det flest arbeidere fra EU-land i Øst-Europa, men det kommer også stadig flere fra et Vest-Europa i økonomisk krise. Polen, Sverige og Litauen er landene det norske næringslivet henter flest arbeidere fra.

Yrkene kokk og sjåfør har størst andel utenlandske arbeidstakere, men i dag hentes også mange til lederstillinger og spesialiserte stillinger som ingeniørjobber.

 

Færre på kort tid

Treffer du en sykepleier i Nord-Norge er også sjansen stor for at vedkommende er fra Asia eller Øst-Europa. I Sør-Norge er sjansen stor for at servitøren eller håndverkeren som yter deg tjenester, er utlending. I overnattings-/serveringsbransjen utgjør utlendingene nesten en tredel av de sysselsatte på landsbasis. I bygg- og anleggsbransjen er tallet rundt 17 prosent.

Tallene viser også at mens tallet på arbeidsinnvandrere som får jobb og slår seg til i Norge øker sterkt, går tallet på lønnstakere med korttidsopphold i Norge kraftig ned. Polen og Sverige har også vært landene norsk næringsliv har hentet flest korttidsarbeidere fra, og det er fra disse landene at reduksjonen har vært størst. Bygg- og anleggsbransjen og utleie av arbeidskraft er de næringene som i størst grad har benyttet utenlandsk arbeidskraft over kortere perioder.

 

Få på lykke og fromme

De siste månedene har mange desperate søreuropeere reist til Norge for å søke lykken på arbeidsmarkedet. Mange har kommet til landet uten å kunne norsk eller engelsk, og mange kommer uten å ha en kompetanse som er etterspurt. De har store problemer med få innpass i arbeidslivet. Mange har heller ikke funnet seg noe sted å bo, og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har oppfordret søreuropeerne uten arbeid om å reise hjem igjen.

Kommunikasjonsrådgiver Dan Allingham i Nav Rogaland sier at dette foreløpig ikke har vært noe stort problem i Rogaland og på Jæren. Tall fra desember 2011 viser at bare sju personer fra Spania og én fra Hellas er registrert som arbeidssøkere i Rogaland.

Nav kommer først og fremst i kontakt med dem som registrerer seg som arbeidssøkende. Det er disse vi fører oversikt over, og tallene viser at blant arbeidssøkerne er det fortsatt flest fra Polen. Mange av de som kommer til Norge for å arbeide har ordnet seg med arbeid på forhånd, ofte via kjente eller vikarbyråer eller på andre måter. Dermed kommer mange av disse personene ikke i kontakt med Nav, opplyser Allingham.

 

Del av løsningen

Nav Rogaland er også bekymret over den store etterspørselen etter ingeniører og andre fagfolk i den oljerelaterte industrien i fylket. På akkurat dette punktet ser Nav for seg at Sør-Europa, med sin høye arbeidsledighet, kan være en del av løsningen for Norge og Rogaland.

Den høye ledigheten i de søreuropeiske landene gjør at tilgangen til kvalifiserte folk derfra vil øke. Vi har allerede etablert samarbeid, særlig med Portugal, men sammen med de aktuelle næringslivsaktørene vil vi satse enda sterkere for å rekruttere ingeniører og andre fagfolk framover, sier Dan Allingham, som mener det er viktig å legge til rette for at industrien får tak i ingeniørene de trenger.

Den store veksten som er planlagt, er avhengig av disse fagpersonene for å komme i gang. Ingeniørene er viktige i planleggingsfasen, og hvis de ikke er på plass, vil det heller ikke bli skapt like mange jobber for andre yrkesgrupper, mener Allingham.

 

 

Klar til kamp

Den store aktivitetsøkningen som planlegges i oljebransjen får også ringvirkninger. De store aktørene i den lokale anleggsbransjen merker ikke mangelen på folk så godt ennå, men de gjør seg klare til tøffere kamp om hoder og hender.

Vi rekrutterer stort sett lokalt ennå, men regner med at det vil bli vanskeligere med den aktivitetsøkningen oljenæringen legger opp til. Store utbygginger og flere folk i Rogaland gjør at det også blir større aktivitet i vår bransje. Det blir større kamp om arbeidsfolk i anleggsbransjen, og det starter gjerne med at vi stjeler av hverandre, mener personalsjef Joar Løland i T. Stangeland Maskin AS.

Økt offshoreaktivitet kan også føre til at våre ansatte vil være ettertraktet når det trengs flere til de manuelle jobbene i «oljå», legger han til.

Har dere begynt å rekruttere fra utlandet?

Ikke så mye ennå. Rundt 40 av våre 500 ansatte er fra andre land enn Norge, men det er for det meste folk som allerede snakket norsk da de ble ansatt. Jeg ser ikke bort fra at det vil bli mer aktuelt å satse på arbeidsinnvandring framover, både fra utlandet og fra andre deler av Norge, sier Løland.

Joar Løland er opptatt av at kampen om arbeidsfolk ikke bare handler om hvordan man skal finne nye ansatte.

Vel så viktig som rekruttering, er det å beholde alle de gode arbeiderne vi allerede har. Fokus på trivsel og muligheter for egenutvikling blir stadig viktigere, slår han fast.

 

 

 

 

 

Fakta:

 

Nasjonalitet på registrerte arbeidssøkere i Rogaland desember 2011.

Norge, 3.079 personer (70,4 %)

Polen, 430 personer (9,8 %)

Litauen, 110 personer (2,5 %)

Tyskland, 52 personer (1,2 %)

Russland, 46 personer (1,1 %)

Sverige, 46 personer (1,1 %)

(Tall fra Nav Rogaland)

 

 

 

Bransjer med flest utenlandske arbeidstakere i Norge.

Helse og omsorg, 53.000 personer (10,6 % av alle sysselsatte i bransjen)

Industri/utvinning, 37.100 personer (14,9 %)

Bygg og anlegg, 33.200 personer (16,7 %)

Overnatting/servering, 25.200 personer (30,7 %)

Butikk, 16.400 personer (10,7 %)

(Tall fra SSB. Gjelder også korttidsarbeidere)

 

 

 

Arbeidsledighet på Jæren pr. 31.12.12.

Klepp, 172 personer (1,8 %)

Time, 193 personer (2,1 %)

Hå, 230 personer (2,5 %)

Rogaland, 6.063 (2,6 %)

Hele landet, 81.281 (3,1 %)

(Tall fra Nav Rogaland)

Redaktør -

Stikkord i denne artikkelen
arbeidskraft, arbeidsledighet,

Nyheter

Psykt sikker

Psykt sikker

Rapport fra lukket avdeling ...

iPhonomatopoetikon

iPhonomatopoetikon

iPhonomatopoetikon er en billedlyrisk reise ...

Ren sol

Ren sol

"Ren sol" er vakker, men brutal ...

Ren sol

Ren sol

"Ren sol" er vakker, men brutal ...

Psykologens dikt om følelser

Psykologens dikt om følelser

Indremedisin for stor og liten.

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...