Lars Helge Helvig kan endelig se fram til at de gigantiske vindmøllene skal bli reist på Høg-Jæren. Hvis det er noe han har lært i prosessen så er det å ha tålmodighet.
”Monstermaster” har blitt en del av det norske vokabularet. Vi kan like godt introdusere søsterbegrepet ”monstermøller”. Det er nemlig bare dager igjen til den første møllen skal transporteres på plass på Høg-Jæren Vindpark. Lars Helge Helvig vil garantert følge den transporten.
Mannen fra Tananger er nemlig en av de sentrale som har stått bak vindparken helt fra starten. Og det har gått noen år siden arbeidet med prosjektet startet. Vi er på Jæren Energi sitt noe beskjedne kontor på Ipark på Ullandhaug. Vi setter oss ved møtebordet. Bak ryggen på Helvig, gjennom en glassvegg, sitter makker Rune Hersvik.
- Hva har dette svære prosjektet gjort med deg?
- Hm…, Det har jo pågått i ti, eller snart elleve. Så det har jo lært meg litt om tålmodighet, og om at mållinjen, eller det du tror er mållinjen ikke alltid stemmer. Det er stadig nye etapper som du ikke så etappen før. Det har vært en nyttig erfaring, sier Helvig ettertenksomt.
Moden teknologi
Femtiåringen har sin bakgrunn i oljeindustrien, men kom tidlig fram til at han ikke skulle bli gammel der.
- Ja, jeg hadde en grei jobb i et oljeselskap, men jeg visste at jeg ikke skulle pensjonere meg derfra. Det var mye snakk om klima og CO2, og fornybar energi har alltid interessert meg. Jeg ble koblet opp mot en kjenning fra Tananger, der jeg også er fra. Han hadde vært i Danmark, og var tent på dette med vindkraft. Dette burde være noe for oss, sa han. Det måtte modnes litt hos meg, minnes Helvig, og fortsetter:
- Vindkraft er jo den mest ”modne” formen for fornybar energi.
- Hva mener du med det?
- Vindkraft har kommet lengst i modning av teknologien. Den gir billigst strøm per kilowatt time, og er desidert størst i volum. Dersom det skal monne i energibruken totalt sett, så må det ha litt volum.
- Og det har vindkraft?
- Ja, mange steder er det betydelig, men vindkraft har fortsatt et enormt potensial, predikerer Helvig.
Testmølle i Murmansk
Jæren Energi har måttet gå mange runder både med grunneiere, grønne sertifikat og Enova før grunnen var beredt for å gripe fatt med anleggsmaskinene.
- Hvilket tidsperspektiv så du for deg da prosjektet startet?
- I 2000 så vi for oss prosjektet kunne la seg gjennomføre tidligst i 2003 eller 2004. Da hadde vi allerede en mølle som sveiv i Murmansk. Det prosjektet startet vi med i 1998, og det var et ledd i å synliggjøre og bearbeide de barrierene som var i nordvest Russland i forhold til større utbygginger av vindkraft.
- Har du noen gang vært skikkelig trøtt og lei av hele prosjektet?
Helvig smiler lurt, og vi ser at han prøver å finne en liten snarvei rundt sannheten. Vi spisser spørsmålet litt:
Tøffe dager
- Har du til tider vært drittlei av hele greien?
- Ja, jeg har vært temmelig lei og sliten. Det har ikke bare vært gode dager. Du er så tett involvert i dette, både på jobb og i fritiden. Det blir så personlig at det er umulig å distansere seg fra motgang og medgang i prosjektet. Det er ikke helt som i en normal jobb der en er ansatt og jobber for andre. Til tider har vi vært veldig usikre på utfallet, og da tenker jeg spesielt på utfallet av ankebehandlingen. Vi fikk konsesjon i 2004, og det var flere som anket. Fylkesmannen hadde kommet med innsigelse, og Naturvernforbundet gikk imot, selv om Natur og Ungdom, Bellona og Zero var positive til prosjektet. Det var en spennende tid, innrømmer Helvig. Han understreker imidlertid at han alltid i bunn og grunn har hatt tro på prosjektet.
Første mølle kommer snart
- Hvordan er arbeidsdagene for deg nå?
- Det er ikke mindre hektisk. Nå nærmer det seg byggestart og fundamentering har kommet i gang. Nå er det bare et par uker til den første møllen kommer.
- Skal du følge transporten?
- Ja, det skal jeg gjøre. Nå er det litt armer og bein for å få alt klart. Vi begynner med den østlige delen som ligger i Time kommune. I går hadde vi en befaring med Siemens som leverer møllene, med transportselskapet og med de som styrer kranen for å sjekke at alt er i orden.
- Er alt i orden?
- Ja, så godt som. Vi mangler et par ukers arbeid, så er vi klar. Det går akkurat.
- Tror du folk er klar over dimensjonen på disse møllene?
- De fleste har jo reist mye og sett slike møller andre steder. Så de vet nok at det er stort. Vi har jo også alltid sagt at det er stort. Men når du står under en slik mølle, og ikke minst ser den bli transportert på vegen, da skjønner du at det er digert, forsikrer Helvig.
- Finnes det større møller?
- Ja, det finnes betydelig større møller, avslutter Helvig.
Redaktør -