Eg syns det e grævla kjekt

30.04.2012
Eg syns det e grævla kjekt
Per Steinar Lothe

I løpet av året skal de første bedriftene ha flyttet inn i sine lokaler i Kverneland Næringspark. Utbygger Per Steinar Lothe (69) viser en nesten barnlig glede over framdriften. – Dette handler om gründerlyst, ikke om penger.

Kverneland Næringspark skal bygge ut og selge 140 mål med næringseiendommer i området mellom Kverneland-fabrikken og Frøylandsvatnet. Det er i tillegg 50 mål friområde og 10 mål som går med til veier og annet fellesareal. Første utbyggingstrinn omfatter 50 mål, og de første bedriftene skal være på plass i 2012. Sandnes-bedriftene Profftre Industri, Lothe Bygg og Jæregg er de første som etablerer seg i næringsparken som markedsfører seg som «Norges mest effektive energi- og miljøpark». Det er bare 30 mål som ikke er solgt eller opsjonsbelagt.
-Jeg regner med at 100 mål er utbygd innen 2015. De siste 40 vil ta noen år til. Innen 2020 skal hele området være ferdig utbygd, tror Per Steinar Lothe.

God timing
Per Steinar Lothe hadde flere partnere da planene om næringsparken ble lagt. Etter at finanskrisen førte til et nervøst marked og en bråstopp i byggevirksomheten i 2008, fikk partnerne ulikt syn på veien videre. Noen ville selge hele prosjektet. Per Steinar Lothe ville fullføre planene.
-Jeg håpet at den lave aktiviteten kunne føre til en god entreprise. Det holdt stikk. TS har vært en god entreprenør under utbyggingen som startet i juni 2010, og i DnB har vi hatt en god bankforbindelse. Vi har også truffet markedet godt. Det har vært spennende, men nå har jeg senket skuldrene, sier han, og legger til:
-Det ser grævla positivt ut.
Per Steinar Lothe har satt stor pris på å bære risikoen med utbyggingen alene. Og han understreker at det ikke handler om at han slipper å dele gevinsten med noen.
-Det handler mest om gründerlyst – gleden ved å skape noe, sier han.
Men helt smertefritt har det ikke gått. Utbyggeren har måttet fjerne 200.000 kubikk med masse. Forurensing har også vært en utfordring.
-Området har blitt brukt til leirdueskyting tidligere. Massen under leirduebanen er blyholdig og må tas hånd om på spesielle måter. Det hadde vi ikke regnet med før vi startet, forteller Lothe.

Tenker miljø
Utbyggeren legger stor vekt på miljø i Kverneland Næringspark. Alle bygg reises med 40-50 centimeter tykke betongelementer med 20 centimeter isolasjon. Takene er også i betong. Det brukes termisk masse i alt bygningsmateriale. Energi til oppvarming kommer fra egen utvinning.
-Vi skal bruke jordvarme og flisfyring av avfall fra Profftre Industri sin produksjon. Vi etablerer eget spredenett internt i området. Bedriftene som etablerer seg kan velge om de vil knytte seg til. Alle skal ha muligheten, men også friheten. I samarbeid med Sintef vil vi også overvåke energiforbruket. Etter full utbygging vil det gjøres 36.000 målinger i døgnet, forteller Per Steinar Lothe.
Området ligger også i umiddelbar nærhet til jernbane. Fra nærmeste stasjon vil det bare være 6-7 minutters gange til de næringsbyggene som ligger lengst unna. Per Steinar Lothe mener at mulighetene for å bruke kollektivtransport er et konkurransefortrinn for næringsområdene i Bybåndet Sør.
-Et område som Forus har ikke samme mulighet til å finne løsningene som trengs. De mangler jernbanen, og det er for trangt til å finne gode løsninger for kollektivtransport. Her er det romsligere, og større muligheter for å legge til rette. På sikt vil Bybåndet Sør være et viktigere område enn Forus, sier han.

40 år er for lite
Det er planlagt næringsarealer for 40 år framover i området Orstad/Øksnevad. Det mener Per Steinar Lothe er for kortsiktig. Han frykter særlig at det blandes inn nye boligområder i det som burde være et langsiktig satsingsområde for næringsarealer.
-Det bør ikke bygges noen boliger mellom Orstad og Kvål. Her bør det i stedet legges til rette for et sammenhengende næringsområde. Det er viktig med store næringsområder, sier han, og viser blant annet til Verdalen på Klepp og Lurahammaren på Sandnes som næringsområder som var for små og ble bygget inne av boliger.
-Områdene blir bygget ut med forvokste hønsehus, og har kort levetid. Det er mange slike næringsområder som ble etablerte så sent som på 70-tallet. De dør ut. For å sikre vitalitet, bør perspektivet være 50-100 år når man planlegger nye næringsområder. I et stort område som Forus skjer det motsatte. Når et bygg renoveres, skjer ofte det samme med nabobygget. Om en bedrift forsvinner, flytter en annen inn. Området får høy status, og det er enklere å få fornying. Størrelsen er clouet. Tomteprisene på Forus har steget fra 300 til nesten 3.000 kroner per kvadratmeter. Likevel skjer det fornying, påpeker Lothe.
-Med boliger er det motsatt. Små felt får høy status. Men boligfelt har ikke noe i nærheten av store næringsområder å gjøre. Avstanden bør være minst 2 kilometer. For en næringsdrivende vil det optimale alltid være full rulle og trafikk 24 timer i døgnet. Det passer dårlig sammen med boliger, sier han.

Nær kunden
I Kverneland Næringspark er det lagt til rette for trivsel, blant annet med tilrettelagte grøntarealer med tursti. Per Steinar Lothe føler seg ganske trygg på at næringsdrivende vil trives i Kverneland Næringspark. Og 40 års erfaring med utvikling av næringsbygg gjør at han anser seg å være vel kvalifisert til å mene noe om det.
-Jeg har alltid vært nær kunden og dannet meg et godt bilde av hva kundene ønsker. Det er enklere for meg å skjønne hvordan et næringsbygg skal være best mulig tilpasset kundens behov, enn det er for en arkitekt, sier Lothe, som har erfaring fra både Block Watne og sin egenutviklede virksomhet Lothe Bygg AS.

Redaktør -

Nyheter

Indre speil

Indre speil

Det handler om å få fram ordene ...

Sulten

Sulten

«En ærlig beretning om det å overvinne ...

En liten tanke

En liten tanke

"Jeg tror du trenger denne boken."

Inni er det annleis

Inni er det annleis

Funderingar i kvardagen rundt livets gang ...

Elefantene kommer

Elefantene kommer

Flott illustrert billedbok om vennskap

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...