Arbeidsinnvandrere er kommet for å bli

11.07.2014
Arbeidsinnvandrere er kommet for å bli
Nær halvparten av Horpestad Gartneris ansatte er fra Litauen

Skolebruksplanen til Time kommune fra 2014 til 2021 viser at antallet arbeidsinnvandrere har økt dramatisk de siste par årene. Kommunen mener at dette tallet også vil fortsette å stige i fremtiden. Internasjonal arbeidskraft har med andre ord kommet for å bli på Jæren. Med nye arbeidere kommer det også nye utfordringer, og blant dem er rekruttering, bemanning og språkopplæring. Jærbuen har dermed tatt en prat med Fleksi Bemanning, Horpestad Gartneri og Time språkstasjon for å høre deres tanker om internasjonal arbeidskraft på Jæren.

Fleksi Bemanning er et av mange bemanningsbyrå som leverer internasjonal arbeidskraft til jærske bedrifter. De er mest engasjert innen bygg- og anleggsbransjen, og leverer blant annet utenlandske bygningsarbeidere, snekkere, tømrere og forskalingssnekkere til arbeidsmarkedet. Tommy Fjelde, daglig leder i Fleksi Bemanning, har så langt mottatt gode tilbakemeldinger fra bedrifter med internasjonal arbeidskraft.

- Bedriftene er stort sett godt fornøyde, og det er et økende behov for eksempelvis elektrikere med fagbrev. Dersom bedriftene ikke hadde hatt arbeidskraft fra utlandet, så hadde det ikke vært nok arbeidskraft til å realisere store bygg, som eksempelvis leiligheter og hotell. Utlendingene står voldsomt på, har en høy arbeidsmoral og generelt lite sykefravær, sier Fjelde. Han estimerer at internasjonale arbeidere har et sykefravær på ca. 1,4 %, mens norske arbeidere til sammenligning har ca. 4 %.

- De kommer til Norge for å jobbe, og det gjør de, konkluderer Fjelde.

 

Ove Horpestad, daglig leder i Horpestad Gartneri, har også høstet gode erfaringer innen bruk av internasjonal arbeidskraft på Jæren. De har totalt ti ansatte i bedriften, hvorav fire av disse kommer fra Litauen. Det vil altså si at bortimot halve bedriften er utenlandsk.

- Vi har to damer som jobber her i perioder om våren og to yngre som jobber fast. De som jobber sesong pleier å være her i tre måneder, men når de kommer hjem til Litauen så klarer de ikke å finne jobb. De forteller meg at damer ikke får jobb i hjemlandet, sier Horpestad. Han har ingen innvendinger med å tilby disse jobber på gartneriet.

- Det er ikke forskjell mellom en utenlandsk og en norsk arbeider. De får samme jobb, timer og lønn som alle andre. Forskjellen er nok at de er litt mer fleksible når det er travle tider. Litauerne bor her på gartneriet, og er derfor litt mer tilgjengelige enn nordmenn, som er pliktige ovenfor sine familier, sier Horpestad. Familie er likevel en sentral grunn for at gartneriet har fått fire ansatte fra utlandet på åtte år.

 

Litauisk familie bosatt på jærsk gartneri

- Det er helt tilfeldig at vi har internasjonal arbeidskraft på Horpestad Gartneri. For åtte år spurte Vilé (44), som da bodde på Orre og jobbet for Jærkylling, om hun kunne få leie huset på gartneriet. Senere spurte hun om å få jobbe i gartneriet, og det fikk hun, forteller Horpestad. Vilé og mannen hennes jobbet deretter på sesongbasis i gartneriet, og tre år senere kom søsteren Dalia (42) og gjorde det samme. Tre år senere flyttet også datteren Gitana (23) sammen med kjæresten Marius (26) til Norge for å jobbe fast for Horpestad Gartneri. Alle fire bor i skrivende stund under samme tak i det røde huset på gartneriet. De har også kjøpt seg egen bil som de kjører rundt i, og trives godt i Norge.

- Det er mange interessante, snille og smilende mennesker her, og folk er også mye mer hjelpsomme enn hjemme. De kommer ofte og tilbyr oss hjelp, forteller Gitana. Både hun og Marius liker også godt fjellene og det rurale området rundt Jæren. Det er på den andre siden ikke bare naturen som har ført dem fra Litauen til Norge.

 

Store lønnsforskjeller

De litauiske arbeiderne har hatt mange forskjellige erfaringer før de prøvde lykken på Jæren. Vilé har for eksempel jobbet i kyllingfabrikk i over 17 år, mens Marius har studert telekommunikasjon og vært rørlegger i Litauen og montør i Tyskland. Dalia har studert kontoradministrasjon, mens Gitana har jobbet på kafé og studerer litteratur i skrivende stund ved et litauisk universitet på internett. Bakgrunnene deres er kort sagt svært forskjellige, men motivasjonen er derimot helt lik.

- Vi kommer hit for pengene, ler Vilé, og får støtte fra resten av gjengen.

- Vi får ti ganger mer lønn i Norge enn i Litauen. I Litauen har vi dagslønn i stedet for timelønn, og den ligger på om lag 100?150 kroner til dagen, sier Gitana. Da er det kanskje ikke så rart at Vilé, Dalia, Gitana og Marius liker seg godt på Jæren.

- De kan tjene mer på tre måneder i Norge enn et helt arbeidsår i Litauen, legger Horpestad til. Litauerne ligger likevel ikke på latsiden.

- Når det er travelt kan det fort bli 10-timers arbeidsdager her, men dette er faktisk en helt vanlig arbeidsdag i Litauen. De står på, jobber hardt og gjør en god jobb for oss, sier Horpestad. Til tross for gode skussmål er ikke alle bedrifter like villige til å ta sjansen på internasjonal arbeidskraft.

 

Frykt i bedriftene

Finn Audun Bohne er ansvarlig for språkpraksis på Time språkstasjon, og har lang erfaring i å finne språkpraksis til flyktninger som får bosetting i Time kommune. Han skulle gjerne sett at flere bedrifter var villige til å ta imot flyktninger.

 - Mange bedrifter ser ut til å ha en frykt for å ansette folk fra fremmede kulturer. Det at de ikke er så flinke i norsk er én ting, men jeg tror også at andre faktorer spiller inn. Ofte er argumentet at de har for mye å gjøre. Da er det rart at de ikke ser nytten i den hjelpen de kan få av våre deltakere – uten at det koster bedriften mer en tid, forteller Bohne. Det viser seg nemlig at en arbeider fra utlandet kan fungere vel så godt som en arbeider fra Norge.

- Jeg hadde en deltaker i praksis hos en vaktmester, og en dag kom han og sa at det var vanskelig å ha deltakeren i praksis. Han hadde dagen før brukt en halv time på å forklare hvordan han skulle utføre en jobb. Men samtidig fortalte vaktmesteren at da jobben var gjort, så var arbeidet meget bra. Jeg spurte hvor lang tid han hadde brukt hvis han skulle gjort jobben selv, og da svarte han omtrent fire timer. Etterpå reiste han seg, smilte godt og sa at han tok poenget. Siden gikk samarbeidet meget bra, forteller Bohne. Han forteller videre at mange kommer til Norge med mye kompetanse og erfaring, men at de trenger litt tid på å sette seg inn i norske forhold. Dette har blant annet ført til at arbeidsmarkedet har endret seg.

 

Endringer i arbeidsmarkedet

- Det er ikke lenger som for 5?6 år siden, da utenlandske arbeidere kom til Norge uten nettverk. Mange jobber her i området nå, og flere tusen av dem er bosatt i Stavanger. Det finnes også polsk-norske foreninger og åpne internettfora som de kan få hjelp av, sier Fjelde.

Denne påstanden støttes også av Ivar Johannessen, som er rektor for Time språkstasjon.

- Vi ser at det er en økning av arbeidsinnvandrere som har eller har hatt jobb i Norge, og mesteparten kommer fra Øst-Europa. Bedriftene har også mye mer kunnskap om internasjonal arbeidskraft enn før, påpeker Johannessen.

Et eksempel på dette er Fleksi Bemanning, som har rekruttert nærmere 400 bussjåfører fra Polen siden 2007.

- Vi samarbeider med et utenlandsk firma som screener bussjåførene i Polen i seks uker. I løpet av kurset får de betalt og lærer blant annet om norsk språk, kultur og regelverk før de eventuelt kommer til Norge, forteller Fjelde. Det er da kanskje ikke så tilfeldig at Fleksi Bemanning og Horpestad Gartneri rekrutterer fra østeuropeiske land som Polen og Litauen.

- Det er enklere å skaffe arbeids- og oppholdstillatelse til de som bor innenfor EU/EØS-området. De som derimot bor utenfor EU/EØS må dokumentere at de har ferdigheter som ingen andre nordmenn har. Mesteparten av arbeiderne våre kommer derfor fra EU-land som Polen og Estland, forklarer Fjelde.

Jobbsøkernes hjemland har dermed mye å si, men godkjent kvalifikasjon og kompetanse vekter også tungt i jakten på god internasjonal arbeidskraft.

 

Mange mangler dokumentasjon

Når arbeidsinnvandrere kommer til Norge, behøver enklere jobber mindre dokumentasjon enn avanserte jobber. Det er imidlertid ikke alle som har denne dokumentasjonen, og det påvirker jobbsjansene deres.

- Mange flyktninger har jobbet mye tidligere, men mangler godkjente papirer som kan bekrefte dette. Da blir det spesielt utfordrende for arbeidsløse til å vise hva de kan, sier Johannessen. Arbeidsinnvandrere fra kompliserte jobber må dermed ofte ta til takke med enklere jobber på grunn av manglende dokumentasjon.

- En lærer som er utdannet i Polen må nok for eksempel jobbe i kyllingslakteri eller jordbærproduksjon uten de rette papirene, legger Johannessen til. De som derimot kommer til Norge for å ta denne type jobb, kan bli forholdsvis raskt ansatt.

- Hvis du for eksempel er hjelpearbeider og skal jobbe på lager, så trenger du ikke noen sertifisering. Da kan du begynne å jobbe ganske tidlig, sier Fjelde. Dokumentasjon og referanser er likevel viktige for å finne ut om folk kan gjøre jobben skikkelig.

 

Forskjellig referansesjekk

Horpestad Gartneri og Fleksi Bemanning bruker to forskjellige metoder fordi de har to forskjellige typer jobber som skal utføres.

- Vi ansetter nye folk for det meste gjennom bekjentskap, og gir nye medarbeidere en vanlig prøvetid som alle andre. Hvis de nye ikke fungerer, så avslutter vi samarbeidet, akkurat som andre bedrifter ville gjort, sier Horpestad.

På Fleksi Bemanning er dokumentasjon derimot veldig viktig, og de tar derfor vanlige jobbintervju og sjekker dokumentasjonen til eventuelle arbeidstakere før de eventuelt ansettes.

Det er nemlig ikke alltid at det som står på papiret stemmer, og fagbrev og kompetanse fra utlandet må derfor undersøkes grundig før ansettelse.

- Hvis du skal jobbe som elektriker må du ha fagbrev som er godkjent av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Du må søke om godkjennelse, og det tar ca. et halvt år. Når papirene godkjennes må vi sjekke om papirene er gyldige i opprinnelseslandet, før vi til slutt skaffer ny jobbattest for jobb i Norge, sier Fjelde. Selv om papirene da skulle være i orden, så har ikke et fagbrev i utlandet nødvendigvis samme verdi som et fagbrev i Norge.

- Hvis man for eksempel er utdannet tømrer i utlandet, så vet vi ikke hva utdannelsen deres innebærer, sier Fjelde. Mange bedrifter ser dermed mest på arbeidserfaring fra Norge.

 

Norsk erfaring teller mest

Tommy Fjelde mener at arbeidsmarkedet foretrekker utenlandske søkere som har tidligere jobberfaring i Norge, og gjerne i minst 2?3 år. Samtidig hjelper det om de kan litt norsk.

- De fleste arbeidssøkere har enten bodd eller jobbet i Norge før, og da kan vi snakke med firmaene de har jobbet for tidligere. Det er svært sjelden at noen søker jobb uten tidligere jobberfaring fra Norge, med mindre de kjenner noen som jobber her fra før, sier Fjelde.

Et av disse tilfellene er Marius og Gitana hos Horpestad Galleri.

- Familien til Gitana jobbet allerede her i Norge, og vi flyttet hertil for tre år siden. Dette er første gang jeg har jobbet i et gartneri, sier Marius, som for øvrig sliter med norsken. Han er dog ikke den eneste som har kommet til Norge med begrensede norskkunnskaper.

- De fleste kan stort sett ingenting norsk når de kommer til Norge, med mindre de har vært her tidligere. De har derfor mye å lære før de kan få seg jobb, sier Fjelde. Det kan kort sagt være fordelaktig for arbeidsinnvandrere å lære seg norsk for å bedre jobbmulighetene.

 

Stort behov for språkopplæring

En aktør som prøver å hjelpe disse arbeiderne er Time språkstasjon, som holder til ved siden av Bryne ungdomsskole. De tilbyr kursing både på dagtid og kveldstid, men det er imidlertid forskjell på hvem som har rett på kurs og ikke.

- Flyktninger og utlendinger som gjenforenes med familie har rett og plikt på norskopplæring. De må til sammen gjennom 550 timer med norskopplæring og 50 timer samfunnskunnskap, der undervisningen går på mange forskjellige språk, forteller Johannessen. Disse skal også ut i praksis for å lære mer om det norske samfunnet, for eksempel i barnehage eller SFO.

På den andre siden er det også utlendinger som ikke får støtte til denne opplæringen.

- De som er arbeidsinnvandrere går som regel på kurs på kveldstid. De må betale for å delta, og de aller fleste må betale for det selv, sier Johannessen. Norskkurs kan med andre ord være kostbart, men allikevel en verdifull investering for fremtiden.

 

Jærske bedrifter foretrekker norsk

Ivar Johannessen mener nemlig at norske bedrifter ser ut til å legge mer vekt på norskkunnskaper enn tidligere, spesielt de jærske bedriftene.

- Mange arbeidsinnvandrere kan engelsk, men arbeidsmarkedet vil at de skal kunne norsk. Dette henger sammen med at norsk stort sett er arbeidsspråket på Jæren. Hvis du på den andre siden skal jobbe i olja i Stavanger, så vil nok engelsk være mer aktuelt, sier Johannessen.

Uttalelsen får støtte av både Tommy Fjelde og Ove Horpestad.

- Jo lengre utover Jæren du kommer, jo mer norsk vil de ha. Jærbuer er ikke alltid like stødige i engelsk selv, og foretrekker derfor norsk, forklarer Fjelde.

- De er litt dårlige i engelsk og vi er litt dårlige i engelsk, så vi utvikler oss ikke noe særlig rent språkmessig, sier Horpestad.

 

Forskjellige engelskkunnskaper

Arbeidsinnvandreres engelskkunnskaper avhenger av hvilket land de kommer fra og hvilken utdanning de har hatt. Litauerne på Horpestad Gartneri har hatt engelsk på skolen, mens polakker på Fleksi Bemanning har derimot varierende engelskkunnskaper.

- Den eldre generasjonen hadde russisk som sidemål og er derfor ikke så stødige i engelsk. Den nye generasjonen fra 25 år og oppover har derimot hatt engelsk som sidemål, og kan dermed engelsk veldig godt, forteller Fjelde. Engelsk fungerer altså fint for de fleste.

- Så lenge de kan engelsk, så går det fint, men for min egen del så skulle de gjerne kunnet mer norsk, legger Horpestad til. Dette behovet for norskopplæring er en av grunnene til at Time språkstasjon snart blir til Bryne kompetansesenter.

 

Språkstasjon ønsker samarbeid med næringslivet

I dag er det rundt 200 elever fra ørten forskjellige land på Time språkstasjon, og flere vil det bli. I 2015 skal Time språkstasjon nemlig slås sammen med grunnskoleopplæringen for voksne til Bryne kompetansesenter. De skal flytte inn i Bryne videregående skoles nåværende lokaler, og språkstasjonen for barn kan også bli en del av kompetansesenteret.

- Det kommer til å bli større rom og større muligheter til å lage kurs rettet mot næringslivet, sier Johannessen. Han håper på et bedre samarbeid med næringslivet i fremtiden.

- Vi ønsker at bedrifter skal ta kontakt med oss om opplegg, slik at ansatte fra utlandet kan få norskkurs, forteller Johannessen. Dessverre er det ikke alle som ønsker eller vil ta norskkurs.

 

Dropper norskkurs

En av de som har prøvd å lære seg norsk er Gitana. Hun betalte for norskkurs fra egen lomme og besto det første norskkurset, men droppet så ut av det andre.

- Jeg syns at det første kurset var bra, men det andre kurset ble for vanskelig for meg, sier Gitana. Hun er den eneste av de fire litauerne som har gått på norskkurs.

- Norsk virker vanskelig. Jeg har ikke tenkt på norskkurs enda, men kanskje i fremtiden, sier Marius. Dalia mener derimot at de ikke har tid til å gå på norskkurs.

- Det kan oppstå språkproblem, men vi har ikke nok tid til å studere i forhold til den tiden vi skal jobbe her, forklarer Dalia. Hun jobber bare et par måneder i Norge i året, men har gjort dette i 5 år. Vilé har derimot vært sesongarbeider i over 8 år, men kan bare et par norske ord.

- Det kan oppstå språkproblem, men vi klarer oss som regel fordi vi alltid har med oss noen som kan oversette til engelsk, forteller Dalia. Språk kan på den andre siden brukes til mer enn bare kommunikasjon, ifølge Ivar Johannessen.

 

Kulturforståelse gjennom språk

- Å lære norsk er grunnleggende for å finne deg til rette i Norge, for det er ikke bare norske ord du lærer. Du lærer også en del av den norske kulturen gjennom språket, og kommer på innsiden av det norske samfunnet, mener Johannessen. Han mener av den grunn at de fleste elevene på Time språkstasjon er ivrige og interesserte i å lære norsk.

- Dersom man er åpen og imøtekommende, så lærer man fortere, påpeker Johannessen, og legger til at personlige egenskaper og kulturell bakgrunn også spiller en rolle.

- En person fra Nederland vil for eksempel føle seg hjemme i Norge fordi det nederlandske språket og kulturen ligger nær det norske. En person fra Somalia eller Asia vil derimot føle seg mindre hjemme i Norge, fordi det er større avstand til Norge, sier Johannessen. Time språkstasjon må derfor skreddersy språkopplæringen til deres mange elever.

 

Jobber for å etablere tillit

- Vi har elever som er alt fra forskere til analfabeter. Vi må derfor tilpasse undervisningen til den enkelte fordi bakgrunnene deres er så utrolig forskjellige, sier Johannessen. Språkstasjonen kartlegger den personlige og faglige bakgrunnen hos nye elever for å tilrettelegge for best mulig norskopplæring.

- De med høy utdanning trenger andre rammer og system enn de som ikke har noen tidligere utdanning. Vi deler derfor ofte inn i grupper etter evalueringen, forklarer Johannessen. Det nytter imidlertid lite å undervise uten å ha tillit fra elevene.

- Vi jobber først og fremst med å opprette tillit når elevene kommer til oss for første gang. De har høy respekt for lærerne, og tør ikke alltid å si ifra hvis noe er galt. De vil helst ikke sette de overordnede i en klemme, og sier at de forstår uten å egentlig gjøre det, sier Johannessen. Dette er en utfordring som også kan finne sted på arbeidsplassen.

 

Ulik organisasjonsadferd

- Nordmenn har en organisasjonsstruktur som kan virke litt fjern for utlendinger. Her snakker alle med alle, mens utlendinger er ofte vant med et hierarki der sjefen er sjefen og den nederste er nederst. Dette gjelder spesielt arbeidere fra Øst-Europa, sier Fjelde.

En slik organisasjonskultur kan også ha innflytelse på måten arbeidsinnvandrere jobber.

- Det er lite nyttig å stille ja eller nei-spørsmål til arbeidsinnvandrere. De svarer som regel hva de tror du vil høre, i stedet for å svare det du trenger å høre, mener Johannessen.

Ove Horpestad har hatt lignende erfaringer da han begynte å få inn internasjonal arbeidskraft for første gang, men disse har avtatt i senere tid.

- Det ble litt surr i starten, men nå har disse jobbet så lenge at de vet hva de skal gjøre. De tenker nok litt annerledes enn nordmenn, men utenom det er det ingen forskjeller, sier han.

Et bekymringspunkt er på den andre siden HMS.

- Det ser ut til at det er flere arbeidsulykker blant utlendinger enn nordmenn, sier Johannessen. Han mener at slike situasjoner kan unngås dersom utlendinger tør å si sine egne meninger. Dette avhenger imidlertid av at både arbeidstaker og arbeidsgiver har tillit til hverandre.

 

Ærlighet varer lengst

På Time språkstasjon ønsker de å skape tillit for at folk skal være ærlige, slik at man slipper unødvendige situasjoner som nevnt ovenfor. Det er imidlertid enklere sagt enn gjort.

- Lærerne bruker hele seg selv for å høre etter og ta folk på alvor. De må være åpne for alle slags spørsmål, sier Johannessen. For omstendigheter som disse har Fleksi Bemanning ansatt en polskspråklig bemanningsrådgiver for å bistå sine utenlandske arbeidere i Norge.

- Arbeiderne har ofte spørsmål om livet utenfor jobben, som fra hvorfor man må bruke bombrikke til hvor det er billigst å kjøpe brød. Bemanningsrådgiveren tar seg av disse, samt deler ut bøker om livet i Norge og tilbyr hjelp hvis det er noe de lurer på, forteller Fjelde.

Et middel som ofte blir brukt for å skape tillit er humor, men i forhold til internasjonal arbeidskraft kan humor gjøre mer vondt enn godt.

 

Man må være tydelig

- Humor, og spesielt ironi, er fryktelig vanskelig å bruke fordi du må kunne finne nyanser i språket som gjør at du forstår en vits. Uten lokalkunnskap er det vanskelig å skille mellom en vits og en ikke-vits, forklarer Johannessen. Han oppfordrer derfor bedrifter til å bruke tydelig kommunikasjon, fordi det man sier og gjør kan ha forskjellig betydning fra person til person.

- Du må være særdeles tydelig slik at alle parter forstår hva som faktisk menes, påpeker Johannessen. Han har selv opplevd at en ting ikke alltid blir som man har tenkt når arbeidskraft blir hentet fra utlandet.

- Jeg møtte en innvandrer som jobbet i dagligvarebutikk. Vi pratet litt sammen, og da jeg skulle betale slo han av en del av prisen. Dette er nokså uvanlig i Norge, mens i utlandet er ikke dette uvanlig, fordi de ønsker at kundene skal komme igjen. Jeg lurte derfor på om han jeg snakket med hadde diskutert dette prisavslaget med sjefen sin, sier Johannessen.

 

Medmenneskelighet er viktig

- Det er utfordrende å bo langt borte fra familie og venner. Vi kjenner ikke så mange nordmenn heller, selv om vi har et nettverk på Jæren og omegn, forteller Marius.

- Vår familie og venner er i våre hjerter og tanker, legger Gitana til.

De som opplever mest frustrasjon er nemlig ikke nødvendigvis de som mangler dokumentasjon eller kvalifikasjoner, men de som mangler norskspråket.

- Hvis du har et begrenset ordforråd, så blir det vanskelig å uttrykke deg skikkelig, og du kan fort føle deg som et barn. Du kan tenke så mange tanker du bare vil, men du får ikke vist deg frem, sier Johannessen. Han oppfordrer derfor alle til å gi innvandrere tid og fleksibilitet til å finne seg til rette i den norske hverdagen.

- De bør behandles som fornuftige og voksne folk, selv om de ikke kan alt og tar valg som kan virke lite fornuftige i Norge. Mange har lang erfaring fra sine hjemland, er foreldre selv og har klart seg gjennom vanskelige situasjoner som nordmenn ikke har erfart. Det er viktig å huske på dette, avslutter Johannessen. 

Redaktør -

Nyheter

Det lille følelsesspillet - SPILL

Det lille følelsesspillet - SPILL

Spillet som styrker båndet mellom deg ...

Når gullskiven lukker sitt øye

Når gullskiven lukker sitt øye

Livets mangfold er hovedtemaet ...

Øvelse gir håp

Øvelse gir håp

Livet er en øvelse i å mestre ...

Et badekar av følelsa

Et badekar av følelsa

"Mi sårbarheit e min superstyrke."

Mens fuglene synger

Mens fuglene synger

Møtte veggen ... Tapetsert eller malt? ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...