Hvert år produseres 3,6 millionerbeger med prim på Voll.
I 1999 flyttet Tine meierier all sin primproduksjon til Voll. I dag, fem år senere, selger det brune gullet som aldri før.
- I fjor økte vi produksjonen av prim med 7 prosent. Det er ganske mye for oss. Til sammen lagde vi 1080 tonn prim, det vil si 3,6 millioner beger. Jeg tror nok vi kan si at prim har fått en ny vår, smiler sjefen på meieriet på Voll, Jon Holstad.
Smiler gjør nok også de andre sjefene i Tine-konsernet, flyttingen av all produksjon av prim til Voll har vært særdeles vellykket. En økende salgskurve er ikke gjennomgangstonen for alle melkeprodukter nå til dags, men den karamelliserte mysen vinner stadig nye markeder.
- Satsingen på flere varianter av prim har kastet av seg. Vi har greidd å få barn til å like prim, og det er vel et lite kunststykke i seg selv. Med Litago-varianten som er tilsatt karamellaroma har prim blitt populær i mange barnehager som vil ha et smøreprodukt som ikke bare er sukker, men også næring. For prim, det er sunt og godt, mener Holstad.
Et håndverk
Sammen med brunosten har primen sine røtter fra stølsdrift i Gudbrandsdalen. Man vet ikke når den første primen landet på et lefsestykke eller en brødblings, men den har lange tradisjoner, kan Holstad fortelle.
- I dag er produksjonsprosessen til de aller fleste meieriprodukter fullstendig automatisert. Men primlaging er fremdeles et håndverk. Det kreves fagkunnskaper og en solid dose erfaring. Man må smake, lukte og bruke øynene for å få et godt resultat. Det er nesten som vinsmaking, forteller Holstad. Og meieriet på Voll har den fagkunnskapen som trengs. Jone Mossige er en av fire meieriansatte som arbeider med prim.
- Det er egentlig ikke så vanskelig. 25 års erfaring med prim har lært meg primtriksene, sier Mossige.
Masse myse
Prim består av i utgangspunktet av tre ting; Myse, sukker og fløte. Og det er sukkeret som får fram den gyllenbrune fargen, gjennom koking i svære gryter karamelliseres melkesukkeret i mysen.
- Myse har vi heldigvis nok av her på Jæren. Det er nemlig et biprodukt av osteproduksjon, og det produseres som kjent ikke rent lite ost her i vårt distrikt. Osteproduksjonen var nok grunnen til at primkokingen ble lagt til oss her på Voll, sier Holstad og viser fram fire trykkgryter hvor primen står under kok. Mysen ledes fra store tanker gjennom kraftige gummislanger og ned i grytene. Primmaker Mossige heller litt ekstra sukker i gryta og skrur fast lokket slik at blandingen kan kokes under vakuum. Hver dag kokes hele 12 gryter og det er 500 kilo prim i hver gryte. Etter sukkeret er karamellisert og primen har fått den rette fargen, lukten og smaken, går den inn i et nytt rørsystem som sørger forat primen kommer over i beger á 300 gram. Slikt blir det prima vare av.
Av Frank Bertelsen
Redaktør -