Bedre helse med helsevett

Helsa er noe av det viktigste vi har. Hvem skal passe på at den er god? Hva er utfordringene vi står overfor? Og hva er egentlig helse? Kommuneoverlegen i Klepp prøver å hjelpe.

I det daglige jobber Bergseth med å sørge for at helsa er god i kommunen. Han jobber med miljørettet helsevern, med plan og reguleringer, godkjenning av skoler og barnehager og smittevern. I tillegg skal han sikre kvalitet på helsetjenestene og sørge for beredskap. Da Jærbuen møtte ham, ville vi gjerne vite hva han mener helse egentlig er:

- Det offisielle norske helsebegrepet, ved Statens helsetilsyn, er identisk med Verdens helseorganisasjons definisjon av helse: ”Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom og lyter.” Men jeg synes ikke den er brukende i hverdagen. For livet blir aldri en tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosialt velvære, sier kommuneoverlege i Klepp, Rolf Bergseth.

For i stedet sier legen at å ha god helse er å ha overskudd til å møte hverdagens krav og utfordringer. Da legger vi listen lågere for hva som må behandles.

- Målet er å mestre hverdagen. Det vil si jobb, familie, venner og det sosiale. Men av og til klarer vi ikke det, da må samfunnet tilpasse seg oss slik at vi kan greie det. .

Men legen innser helsetjenestens  begrensninger. Den kan legge til rette for innbyggerne, men ikke leve for dem. Han siterer Garborg:

 "Det einaste me kan gjera er å skapa rimelege vilkår liv. Livet sjølv må kvar for sin part skapa"

 

Livsstilen truer helsa

Men hvilke trusler står vi overfor i dag? Hvilke sykdommer truer folkehelsa?

- Jeg vil trekke fra livsstilsykdommene. Folk blir overvektige, får sukkersyke, og vi ser også en økning av kreft. Det siste er delvis fordi vi blir eldre, men det er også en økning som ikke kan knyttes til lengre liv. Dette er helsens paradoks. Dess friskere vi blir dess sykere føler vi oss. Når infeksjonssykdommene og hjerte/kar sykdommene går ned, går livsstilsykdommene opp. Det er nå en gang slik at dess bedre helsetjenesten er, dess flere syke blir det. For ved å redde folk fra den akutte død, vil de kunne leve med kroniske sykdommer.

Vi har hørt mye om at livsstilen vår gir oss sykdommer. Det er vanskelig å forstå at vi blir syke av at vi har det så godt, men legen bekrefter:

- Det er en skjevhet mellom inntak av mat og forbruk eller aktivitet. Det vil si at mange strever med vekta og for lite fysisk aktivitet. I tillegg er samfunnet lagt opp slik at muligheten for inaktivitet er stor. Mange klager også på tidsklemma. Det må vi tenke på, for mange vil det hjelpe og kunne trene mer på jobb eller tilknytning til den. Vi må tilrettelegge også for den moderne tid.

I alderen 25-35 år i Rogaland så angir befolkning mer enn i resten av landet at det er tidsklemma som gjør de fysisk inaktive.

- Dette er småbarnsforeldrene. Det snakkes jo ikke bare om tidsklemma, men også fritidsklemma. Vi må også oppleve noe spennende når vi har fri. Kravene blir store og dette er nok fysisk og psykisk sykdomsframkallende, sier Bergseth.

 

Smittsomme sykdommer

Forruten de sykdommene som er linket til livsstilen vår, trekker Bergseth fram noe som vi trodde vi hadde lagt bak oss, men som har poppet opp i bevisstheten vår igjen:

- Tidlig på åttitallet trodde vi at vi var ferdige med de smittsomme sykdommene. Det stemmer ikke. Først fikk vi HIV/AIDS og det kan dukke opp nye smittsomme sykdommer. Fugleinfluensaen har skremt mange, legionella er en annen. Vi må regne med at vi vil få en pandemisk influensa som vil kunne ramme oss hardt. Vi vet ikke når og hvor sterkt den vil slå til, men vi er ikke ferdige med smittsomme sykdommer, sier den engasjerte legen. 

 

Barns atferdsvansker

Bergseth mener vi også står framfor en annen utfordring. Atferdsvansker og psykiske vansker hos barn. Det er et urovekkende tall av barn som har store atferdsvansker, og mange av disse blir også medisinert. Han ber samfunnet ta tak i problemstillingen.

- Hva er årsaken til denne økningen? Er det medfødt, smittsomt eller sosialt betinget? Hvorfor har det kommet nå. Eller har problemene vært her tidligere, men rammene for barna har vært videre, slik at de ikke har vært så synlig. Selv om jeg er lege og skriver daglig ut resepter på medisin, må vi ha gode utredninger slik at vi vet at de som trenger det får den medisinen de trenger og de som skal ha andre tiltak får det. Det er disse barna samfunnet skal bygges på. Da er det viktig at vi er villige til å snu alle steiner, og ikke tenke ideologi eller kampsaker. Det er svært vanskelig for de foreldrene som har barn med vansker, sier Bergseth.

 

God helse i Klepp

I det daglige er Bergseth opptatt av at innbyggerne i Klepp har ei god helse.  Innen miljørettet helsevern, som er hans fagfelt prøver man å skape gode livsvilkår for alle innbyggerne. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsa. Her er også de sosiale faktorene tatt med. Det er langt mer sykdom hos de som ikke "lykkes" sosialt i samfunnet, enn blant de med god økonomi og høy utdannelse. Dette er en utfordring for Helse-Norge og ikke minst politikerne.

Helsa i Klepp er på et litt høyere nivå enn resten av landet. Bergseth forteller at det ikke er noen spesielle opphopninger.

- Vi ligger på det jevne, vi er litt bedre enn de fleste på det meste. Vi har ikke spesielle ting vi må ta tak i, men vi jobber en del med å få ned trafikkulykkene og ulykkene generelt. Klepp er godkjent som Trygt Lokalsamfunn og da har vi forpliktet oss til å ha et forebyggingsprogram for ulykker. Trafikkulykkene får så store konsekvenser og det rammer så hardt, spesielt unge.

Forruten fokus på trafikkulykkene har Klepp kommune hatt forskjellige satsningsområder. Hvert år avholdes det en folkehelsekonferanse som omhandler helsa vår. Ett år var det fysisk aktivitet, et annet år kosthold. I tillegg har det vært viktigheten av at alle er med i det helsefremmende arbeidet, og et annet tema har vært psykisk mestring. Men Bergseth ser at det er et enormt fokus i samfunnet på helse:

- Det er helsens paradoks som tidligere nevnt: Jo friskere vi er dess sykere føler vi oss. Det er et enorm oppmerksomhet rundt helse i samfunnet, nye arenaer er kommet på banen. Helsen vår er i stor grad kommersialisert i dag. Vi har alt fra healere, mange alternative behandlere, nye helseprofesjoner, kosmetikkindustri, egenmestringsprgram, sol og treningsstudio for å nevne noe. Jeg tror det er mye viktigere å holde seg til den gylne middelvei, som Peter F. Hjort fokuserer på i helsevettreglene. Det kan bli både for mye og for lite.

 

Peter F. Hjorts helsevettregler:

Ta ansvar for egen helse

Bruk kroppen din

Stump røyken

Maten er halve helsen

Sov nok

Stress med vett

Hold fred med dine nærmeste

Unngå ulykker

Vis respekt for alkohol

Bruk ikke pille for alt som er ille

Sex er bra, en er best

Redaktør -