Nissen og nissekvinnen blir kjønnsmodne i 100 årsalderen.
Visste du at Napoleon hadde en nisse? De spilte sjakk og hadde spyttekonkurranser. Selvfølgelig var det ingen julenisse den franske herskeren hadde. Det er mye mer spennende med de mytiske smånissene.
– Om vi har nisse på låven?
Bonden i telefonen drar på det. Lurer på hvorfor jeg vil vite det, og om han kan være anonym, det hadde ikke vært så kjekt om folk fikk vite at han trodde på nisser. Jo da, han er godt beskyttet av kildevernet.
– Det er vel klart at vi har nisse. Det finnes på de fleste gårdene på Jæren.
– Har du sett en nisse selv?
Igjen blir det en liten pause før svaret kommer.
– Nei, ikke personlig, men onkelen til mor så dem støtt og stadig. Han snakket mye om at vi måtte være snille med småfolket.
Det var ikke lett å få jærbonden i tale om låvenisser. De vi ringte bare lo og avfeide oss, mens andre begynte å snakke om Gud og Jesus, og hva de betydde for julen. Det de ikke innså var at gårdsnissen finnes hele året, ikke bare rundt jul.
Rundt år 1200 fant svensken Fredrik Ugarph en god bevart trestatue i en fiskerhytte i nærheten av det som nå heter Trondheim. Skåret inn i sokkelen sto det
NISSE, riktig størrelse
Statuen var 15 centimeter høy. Røntgenundersøkelser har senere vist at den er over 2000 år gammel.
En voksen nisse blir ikke større enn rundt 15 centimeter, og veier rundt 300 gram. En nissekvinne er litt mindre. Til tross for sin ringe størrelse, er de små skapningene syv ganger sterkere enn en voksen mann. I Rogaland er det fremst på Jæren vi finner nisser. Hvorfor de trives så godt her, og ikke i byen, det vet vi ikke, men det er vel rimelig å anta at byfolk ikke er like mottagelige for nissene, og at det finnes færre gode boligmuligheter i sentrale strøk.
Gamle
Nisser har det aldri travelt i utide. Å haste gjennom et måltid regnes som det rene vanvidd, og dessuten som en stor uhøflighet mot vertinnen. Nissene blir over 350 år, og dermed har de god tid til det meste.
Det finnes skogsnisser, sandnisser, havenisser, husnisser, gårdsnisser (ofte også kalt låvenisse) og sibirske nisser. Skogsnissen er den vanligste i Norge, men på Jæren er det sandnissen og gårdsnissen som dominerer. Sandnissen trives ved havet, I sanddynene ved Nordsjøen. Det er en sky skapning som få har sett. Sandnissen kjennes igjen på blasse klær. Nissekonen bruker bare kakifargede plagg.
Gårdsnissen vet mye om mennesker. Han bor i gamle hus eller låvebygninger, og har både sett og hørt mye som vi mennesker gjør. Det er en stedbunden og konservativ nisse som trives på landet.
Sagnene forteller at man skal være snill med nissen. De passer på både folk og fe, og holder onde krefter borte fra husene. Dersom menneskene på gården ikke viser at de setter pris på nissen, kan det hende at han ikke tar sine plikter så alvorlig.
Alle de vanligste nissene er vennligsinnede, med en god sans for humor. De setter gjerne i gang med spillopper. Det kan til tider være irriterende, men det er ikke noe vondt i spøken. Hvis en nisse er ond, kommer det av dårlige arveanlegg og slektskap med vesener fra fjerne himmelstrøk.
Familieliv
Når nissen blir 100 år, er det på tide å stifte familie. Noen ganger må han reise langt for å finne et passe koneemne, for nissene bor spredt, og det kan være vanskelig å finne en kvinne i rett alder. Lubne kvinner med kraftig byste, og store hofter er mest populære. Bryllupet er en enkel seremoni. Brudeparet stiller seg ved midnattstid under brudens fødselsdagtre, og i nærvær av foreldre og de nærmeste vennene lover de hverandre evig troskap. Selve forplantningsprosessen vet vi lite om, men et nissepar får bare unger en gang, da ofte tvillinger. Barna bruker bleier til de er 12 år, og flytter ikke hjemmefra før de er 100.
Tilbake i telefonen igjen.
– Hvordan vet du at dere har nisser da?
Bonden har tødd opp, og praten har kommet i gang.
– Det er små ting. Vi har mindre problem med sykdom hos dyra. Du vet at nissene er eksperter på medisin og kan lege de fleste sykdommer, forteller den anonyme mannen, han høres svært engasjert ut nå.
– Vi setter ut litt mat i ny og ne. Den forsvinner fort, nissene er svært glad i mat, sier stemmen i telefonen med en liten latter.
– Er det ikke litt skummelt med småfolk da?
– Ikke kall dem småfolk. Småfolk, det er alle mulige slags vesener. Nissene, de er snille, det vet du ikke om de andre, sier bonden alvorlig.
Av Sjur O. Anda
Redaktør -