Sprek jubilant

01.06.2010
Sprek jubilant
Med en monsterklubbe har Knut Risa fått redningsbøyen på plass.

Med sine 60 år er Jæren Friluftsråd distriktets eldste interkommunale samarbeidsorgan. Rådets oppgaver er å sikre, tilrettelegge og drive områder for friluftsliv av forskjellig slag til allmenn bruk for medlemskommunenes befolkning.

For å få et innblikk i arbeidet til Jæren Friluftsråd, tok vi først turen ut til Friluftshuset på Orre. Da huset ble bygget i 1987 ble det utskjelt av jærbuen som regelrett stygt. Den utstrakte bruken av huset skulle imidlertid røpe at jærbuen etter hvert lærte seg å sette pris på huset, og da det i 1999 brant ned til grunnen, var det et unisont krav fra hele Jæren at det skulle bygges opp igjen akkurat slik arkitekten Per Line hadde tegnet det. I dag er nok det særegne huset det mest kjente senteret til Jæren Friluftsråd, og det har blitt et regionalt kultursenter med både utstillinger og konserter.

 

Vrang dør

På parkeringsplassen står det en ATV ved siden av en varebil med tilhenger. Vi går inn i huset og møter to av fotfolkene til Jæren Friluftsråd. Elling Hodne og Knut Risa har åpnet hele verktøykassen, og retter all sin praktiske teft mot undersiden av en skyvedør.

- Hjulene vil ikke gå på skinnene. Det har vært litt problemer med disse skyvedørene, sier Hodne mens han skrur, presser, vrenger og vrir. Etter å ha modifisert undersiden på døren litt, løfter de den på plass og forsøker å feste den. Det viser seg å ikke være helt vellykket i første omgang, og de to må skaffe noen nye deler og komme tilbake og fullføre jobben en annen dag.

- Det er en del vedlikehold som må gjøres på sentrene, ja, slår Hodne fast.

 

Ny kjøredoning

Risa har de siste dagene vært ute på strendene og satt opp livbøyer til badesesongen. Vi går ut på parkeringsplassen.

- Se her, sett deg på, så kan vi ta en tur ned og se, sier han og klargjør den store ATV`en.

- Denne er helt ny. Jeg tror det en åtte hundre kubikk. Den er langt bedre enn den gamle. Har servostyring og greier, og er lettere å kjøre. Vi bruker den mye på strendene for eksempel når vi plukker boss.

Vi setter oss på, og Hodne stiller doningen inn på lavgir og firehjulstrekk. Den kraftige motoren trekker oss innover stien som er lagt mellom sanddynene. Det føles uvant å ta seg fram over sanddynene med motorisert framkomstmiddel. Selv om det er gøy, skal vi være takknemlige for at forvaltningen av strandområdet setter foten ned for gud og hver mann med motor. Risa gir ekstra på for å komme over den siste store sandhaugen før vi kommer ned på stranden.

 

Fra Randaberg til Sirevåg

- Disse har jeg satt opp, sier Risa, og viser en av de mange redningsbøyene som står langs sanddynene.

- Vi tar inn alle etter endt badesesong, så setter vi dem ut igjen neste sesong. Jeg har holdt på med dette i to dager nå, og satt opp redningsbøyer fra Randaberg i nord til Sirevåg i sør, sier han, og viser monsterklubben han har brukt til å slå ned pælene med. Vi kjører et stykke videre, og Risa viser at neste bøye har blitt litt skjult av en sanddyne som med vær og vind har forflyttet seg en smule.

- Er de ofte i bruk?

- Det vet jeg ikke. Men de er jo en sikkerhet, da.

- Har du inntrykk av at folk vet hva Jæren Friluftsråd er og hva dere gjør?

- Ja, mer og mer, tror jeg. Men vi kunne godt vært langt flere. Det er nok å henge fingrene i.

- Er det kjekt?

- Ja, jeg trives veldig godt. Det er kjekke folk jeg jobber med, og så er arbeidet veldig variert, og jeg får mye frisk luft, slår Risa fast. Han er fra Tananger.

 

Gammelt hovedkontor

I Nikkelvegen 4 på Vibemyr i Sandnes har Jæren Friluftsråd sitt hovedkontor. På et stort stykke naturpanel over inngangen er navnet gravert inn i grønt, og rett ved døren står det en stor hoggestabbe. Ikke mye som minner om et vanlig inngangsparti til et kontor på et industriområde i oljeregionen. Når vi trer inn kan vi slå fast at knapt noen av rådets budsjettmidler blir brukt på hovedkontorets fasiliteter. Her går det nemlig i brunt og beige, og standarden tipper vi stammer fra syttitallet. På et av kontorene sitter Henry Tendenes. Han er styreformann, og også representant for Gjesdal kommune.

- Hva er egentlig Jæren Friluftsråd?

- Det er en interkommunal organisasjon som på vegne av kommunene skal tilrettelegge for friluftsliv for de innbyggerne som sokner til de åtte medlemskommunene. Det er Klepp, Time Hå, Sandnes, Gjesdal, Stavanger, Sola og Randaberg, som står bak, forklarer Tendenes, og utdyper:

- Når folk går på tur på Jærstrendene, eller på høyhei eller lavhei, og finner tilrettelagte stier eller områder som en forbinder med friluftsliv, så er det veldig stor sjanse for at det er Jæren Friluftsråd som har laget det til. Mest kjent er kanskje Friluftshuset på Orre, sier Tendenes.

 

Utfyller hverandre

En kontorkollega av Tendenes legger en liten folder foran oss. Den viser hvilke fem sentre friluftsrådet administrerer, samt informasjon om åpningstider. Foruten huset på Orre er det friluftsgarden på Mån, friluftstunet i Brekko, friluftsfyret Kvassheim, samt Ølberg Camping og friområde.

- Det er mellom førti og femti tusen som besøker disse sentrene hvert år, sier Tendenes fornøyd.  

- Hva skiller dere fra for eksempel Turistforningen? Er dere konkurrenter?

- Nei, Turistforeningen er en god medspiller. Det er mange organisasjoner som jobber med samme formålet. Ingen er konkurrenter. Ta for eksempel Mån. Der har vi en gard og driver en sti. Samtidig så har Turistforeningen en løype som går i samme området, så sånt sett så utfyller vi hverandre.

 

Leverer varene

Tendenes tar oss videre seksti år tilbake i tid for å forklare bakgrunnen for jubilanten.

- Initiativet kom nok fra Stavanger, tror jeg. Kommunen så behovet for å tilrettelegge turområder i samarbeid mellom kommunene. Folk i Stavanger reiste jo mye til både Brekko i Madland og til Jærstrendene. De så det som naturlig å etablere en felles organisasjon som kunne legge til rette. Interkommunalt samarbeid er jo veldig i skuddet i dag, men på den tiden var det noe helt nytt. Jæren Friluftsråd er en av de eldste interkommunale organisasjonene som fortsatt er i live, og jeg må si vi er ekstra godt i live.

- Hva mener du med det?

- Vi føler at vi leverer en vare som folk vil ha. Det er kommunene som er våre oppdragsgivere, men kommuner går ikke på tur. Det er folk som går på tur, og vi får veldig gode tilbakemeldinger, forsikrer Tendenes.

- Kravene har også endret seg med årene. I dag forventer folk at de kommer til ferdig oppgåtte løyper. Vi må derfor endre oss i takt med tiden, sier han.

Tendenes trekker fram turløypene i Brekko som eksempel:

- Sist vinter kjørte vi opp skiløyper fra jul. Våre folk var ute både julaften, første, andre og tredje nyttårsdag. De var der hver dag fra klokken ni, så da var det kjørt opp løyper.

- Hvorfor tror du så mange reiste opp der og gikk på ski hver dag? De kunne jo like godt gått på Nærland eller Stokka. Vi spurte folk som kom. Hvorfor her? De svarte at det var fordi det var så godt tilrettelagt, sier Tendenes fornøyd.

 

Nesten landsdekkende

Jæren Friluftsråd har et styre som består av åtte representanter, en fra hver kommune. Det er sju personer ansatt i organisasjonen, fordelt på fem og en halv stilling. De er alle aktivt ute i felten, og i følge Tendenes jobber alle helst litt mer enn en skulle forvente.

- Det er nesten som det er en slags dugnadsånd over de ansatte, og alle brenner for dette, sier han.

Foruten å være styreleder for Jæren Friluftsråd er Tendenes også styreleder i Friluftsrådenes Landsforbund. Jæren er nemlig ikke alene om dette tverrkommunale samarbeidet. Det er tjue tilsvarende friluftsråd i landet.

- Kun tre av rådene er eldre enn vårt. Oslofjorden Friluftsråd var det første som ble stiftet, så har du Oslo og omegn som er landbasert, samt Bergen og omland Friluftsråd. Dette er de tre nestorene, så kommer vi etter det. Det er friluftsråd fra Øsfold og langs hele kysten opp til Tromsø, med bare et par små hvite felt. Det er stadig områder og regioner som ønsker å etablere friluftsråd. Alle kommunene i Rogaland er medlem av et friluftsråd med unntak av Utsira, sier Tendenes, og legger til at fylket vårt har fire slike råd totalt.

 

Nye Kvassheim fyr

Jæren Friluftsråd blir driftet med medlemskontingent fra de åtte kommunene som er med. Hver kommune bidrar med åtte til ni kroner per innbygger. Ellers bidrar både stat og fylkeskommune med midler, og så blir det samlet inn midler på annet vis til diverse enkeltprosjekt. Som for eksempel rehabiliteringen av Kvassheim fyr. Der har Friluftsrådet lagt ned et betydelig arbeid. Bygningene er malte på utsiden og innsiden, det er isolert, og selve fyrtårnet har blitt demontert, støpejernet er sandblåst, og tårnet har fått nytt tak. Nasjonale Turistveger gikk inn med 3,4 millioner kroner etter at Vegvesenet sine planer på Hårr ble skrinlagt. Det har fullfinansiert hele trinn to av rehabiliteringen, og dermed ikke kostet medlemskommunene en eneste krone. Tendenes beskriver nye Kvassheim fyr:

- Nå har vi laget til en varmestue i maskinhuset, med store vindu ut mot havet. I hovedbygget på tre etasjer har vi revet ut alt innvendig og rehabilitert. Det var skikkelig råttent, og manglet vedlikehold. Nå har vi blant annet lagt til rette for utstillinger der vi kan presentere naturen langs kysten, ikke minst det rike fuglelivet. Vi vil også presentere redningshistorien, og fylkesmannen er med i en annen del av utstillingen som går på natur- og kulturkvalitetene langs kysten. I tillegg vil det bli en egen kjeller der skoler og barnehager kan være. De kan gå langs fjøra i strandkanten, og ta med seg dyr de finner. Så kan de sortere og drive litt ”forskning” i kjelleren, forklarer Tendenes.

 

Sandnes eier litt av Jærkysten

Det er mange som ikke vet at det er Sandnes kommune som eier Ølberg Camping. Kommunen kjøpte området som ligger i Sola kommune slik at kommunens befolkning kunne få et fint friområde og en liten bit av jærkysten. Driften er det Jæren Friluftsråd som tar seg av.

- Vi har drevet campingplassen i førti år. I mange år har vi hatt skiskytterne på Figgen som vertsskap for oss der nede, men ikke i år. De ville trekke seg ut av det nå, men vi er veldig takknemlige for det samarbeidet vi har hatt, påpeker Tendenes.

- Nå tar vi oss av det selv.

- Hvordan går driften av campingplassen?

- Det går veldig bra. For femten år siden så gikk besøket noe ned, og vi var i en diskusjon om hva vi skulle gjøre. Men så kom det et oppsving igjen. De senere årene er det spesielt telt som har tatt seg opp. Det virket i en periode som om folk bare ville ha avanserte hytter. Men det ville ikke vi være med på. Nå ser det ut som om den enkle standarden har kommet tilbake.

- Du sier at dere ikke ville gå med på det med avanserte hytter. Har det med ideologi å gjøre?

- Nei, på ingen måte. Men det ville simpelthen ha kostet for mye. Vi velger å legge vekt på kvalitet, men vi så ikke for oss at vi skulle bruke kapital til å bygge opp store nye campinghytter, sier Tendenes.

 

Mangfoldig bruk

For å illustrere mangfoldet i bruken av sentrene, trekker Tendenes nok en gang fram Brekko.

- Der har vi faktisk et kapell som menighetene rundt i området bruker. De prestegjeldene som sokner til Jæren prosti har en gudstjenester i Brekko første søndagen i hver måned. Gudstjenesten går på omgang mellom menighetene. I tillegg så arrangerer vi konserter i kapellet sammen med kulturkontoret i Gjesdal. Vi leier det også ut til bryllup og forskjellige jubieleer, sier han, og legger til at utleiemulighetene for så vidt gjelder alle sentrene. 

Tendenes gir oss videre bakgrunnen for den gamle garden på Mån i Gjesdal.

- Garden ble fraflyttet på begynnelsen av 1900-tallet. Da overtok posten og brukte det som bedriftshytte. Når de ikke lenger ville mer, så kjøpte vi hele garden på åtte tusen mål. Vi har restaurert garden og bygd opp både huset og løa slik de opprinnelig var, i hvert fall på utsiden. Nå er det overnattingsplass til opp mot tretti personer. Det betyr at en hel skoleklasse kan dra opp dit og ha uteskole. Det blir bare mer og mer populært, forsikrer Tendenes.

- I tillegg kan folk flest bruke stedet til overnatting.

- Så dersom jeg ønsker å overnatte der, hva må jeg gjøre?

- Du tar kontakt med Jæren Friluftsråd. Dersom det allerede er folk der, så går du bare inn. Hvis du er alene så får du beskjed om hvor du kan hente nøkkel. Men kjelleren er alltid åpen, og der kan du fyre i ovnen. Det er egentlig samme ordningen som for hyttene til Turistforeningen, og samme prisene. Men det er lurt å høre på forånd siden vi leier ut til større lag, minner Tendenes om.

 

Glad i spesielt hus

Så er vi tilbake der vi startet, nemlig ved friluftshuset på Orre.

- Det er et spesielt hus.

- Ja, det ble i sin tid bygd som et informasjonssenter. Da jærstrendene ble vernet på slutten av femti- og begynnelsen av sekstitalet kom også diskusjonen om behovet for et informasjonssenter. Jæren Friluftsråd og fylkesmannen skulle bygge det opp i lag. Arkitekten Per Line ble engasjert til å tegne det. Han kalte det en borg til vern mot vær og vind, og jærbuen ble fly forbannet. Det var de styggeste de hadde sett. Det var ikke som noe hus på Jæren. Det var ingenting som lignet i det helet tatt. Men folk kom og ble mer og mer glad i stedet. Det viste seg i hvert fall når huset brant ned i 1999. Da kom kravet umiddelbart og unisont: Bygg det opp igjen akkurat slik det var. Det var tydelig at jærbuen satte ris på huset likevel. De hadde ikke sagt det høyt, men vist det i praksis. Vi visste det jo hele tiden. Vi trengte bare å se på antallet besøkende og hvordan utleien stadig tok seg opp.

Redaktør -

Stikkord i denne artikkelen
Jæren Friluftsråd,

Nyheter

PRESSEMELDING - LESERUNDERSØKELSEN 2024

PRESSEMELDING - LESERUNDERSØKELSEN 2024 ...

«Nazi-unge!», «homo-jævel!» …

«Nazi-unge!», «homo-jævel!» …

– Mange bøker er skrevet om homser og ...

Norsk haiku

Norsk haiku

Herner Sæverot er aktuell med boken ...

Et liv på flukt

Et liv på flukt

Avin Rostami skriver dikt om en barndom i ...

Dikt om krigens skyggesider

Dikt om krigens skyggesider

Bojan Celise Skaar debuterer med diktsamlingen ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...