Steinsetninger fra bryllup til grav via fallossymbol i fjell og hei

03.09.2013
Steinsetninger fra bryllup til grav via fallossymbol i fjell og hei
Torfinn Normann Hageland

Det er ikke gitt å begripe betydningen av eldgamle steinsetninger i naturen utover at de er menneskeskapte. I boken ”Stå i stein – brudled, likkviler, varp og andre steinsetjingar på Agder og i Rogaland” tar forfatteren Torfinn Normann Hageland (f. 1951) oss med på en reise i så vel arkeologien som i myteomspunne sagn om disse steinsetningene, for deretter med koordinater og bildehenvisninger å angi hvor vi kan finne hver enkelt av dem. Oppslagsverket er blitt til på oppdrag fra Vest-Agder fylkeskommune, og Hagelands arbeider er en videreføring og fullstendiggjøring av registreringer foretatt av Harald Polden og Oddmund Mogstad.

- Det var Mogstad som ba meg om bli med på dette. Han visste jeg var en gammel heievandrer som hadde skrevet mye om gamle veger og om andre avsides kulturminner. Jeg hjalp ham med stoffet. Da han gikk av med pensjon, ga han meg lov til å bygge det private materialet videre ut. Min drivkraft både for denne og for tidligere bøker har alltid vært den samme: Å berge opplysninger for ettertiden. Altfor mange kunnskaper dør ut med de gamle. Nedtegningene kombinert med turer i heia ga meg iver og glød. Da jeg ble ansatt som kulturminnekonsulent hos Fylkeskonservatoren i Vest-Agder, fikk jeg fullføre arbeidet der, sier Hageland.

Noen steinsetninger er hva forfatteren kaller likhviler og bedebåser: De kan både ha vært steder hvor gravfølget trengte å hvile på deres lange ferd med den avdøde, eller likbrenningsplasser. Et brudled er en langt lystigere affære: Steinene ble lagt til minne om brudeferden. Sagnet sier at det skulle være en stein for hver gjest eller eventuelt en stein for hver hest. I de geografiske områdene boken omtaler, finnes det inntil 240 brudled. Ved noen av brudledene er det reist en høy stein, ikke ulik det mannlige kjønnsorgan; derav pikkstein. Den skulle på magisk vis sørge for at brudeparet fikk mange barn som kunne trygge alderdommen og føre slekten videre. Andre navn på pikksteinen er pikstein, piggstein og pinkestein.

Hvem er det som vil ha størst glede av å lære om dette?
- Boken retter seg først og fremst mot alle som liker natur og kultur og som ønsker seg et mål for turen. Boken har bilder fra flere turlag og historielag som har oppsøkt de steinsetninger som nevnes. En mindre målgruppe er arkeologer. Det har aldri vært forsket på slike steinsetninger før. Men til alle som nå blir kjent med steinsetningene og vil ut på tur for å studere dem nærmere, har jeg en sterk advarsel: Rør aldri disse steinsetningene! Ta aldri steiner fra dem til for eksempel ildsted for kaffebål eller til å "skrive" bokstaver med! Dette er vernede kulturminner, sier Hageland i en skarp tone.

Dessuten har han naturligvis et personlig forhold til et arbeid som godt kan kalles et livsverk for både ham selv og for hans to forgjengere. Allerede fra 1969 begynte han å registrere steinsetningene, og fra 2009 til 2013 stod han på jevnt og trutt for å få på plass tekst, kart og bilder til boken. Ordinære arbeidsoppgaver kom i tillegg.

Hans dragning mot heievandring ligger til familien. Trangen til å reise og oppleve noe nytt, har jeg etter far. Han var den første i min ætt som ga seg i veg på lange sykkel- og fjellturer, og han drev også med slektsgransking. Min interesse for historie ble vekket da jeg hørte mine besteforeldre på morssiden fortelle om gamle dager. Jeg ville oppsøke heiene hvor de hadde gjett husdyr og slått høy. Jeg ble hobbybotaniker og hobbykulturminnegransker og gikk systematisk til verks for å registrere planteforekomster og kulturminner. En perfekt dag på heia for meg er når været er fint, og jeg har oppdaget noe nytt, samme hva det er. Min favorittregistrering er brudledene på heia mellom Josdal i Sirdal og Salmeli i Kvinesdal; der ligger det mange samlet på en plass, og der er fjellterreng. Det går en merket turistløype forbi, forklarer Hageland.

Han har også jobbet med kart og oppmåling i en annen sammenheng:
– Jeg livnærte meg som avdelingsingeniør i Statens Vegvesen i 33 år, men ble arbeidsledig på grunn av politisk bestemt nedbemanning. Hobbyen min ble til yrke da jeg fikk stillingen som kulturminnekonsulent. Det er det beste som har hendt meg på mange år, avslutter Hageland.

Boken ”Stå i stein” er uten tvil også det beste som har skjedd med de verneverdige steinsetningene på enda mange flere år enn for Hageland.

Christian W. Holst

Stikkord i denne artikkelen
Torfinn Normann Hageland,

Nyheter

Tryggheten i masken

Tryggheten i masken

Å se seg selv i speilet ...

Mosegrodd

Mosegrodd

Om pupper, savn og tequila.

Et steg til siden

Et steg til siden

Dikt som støttes av illustrasjoner ...

Da jeg var ingen

Da jeg var ingen

En kamp mot samfunnets tabuer og fordommer ...

Sprik

Sprik

Politiske meninger spriker … Tiden etter ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...