Det startet med at Stavanger 2008 spurte barn og unge hva de ønsket av kulturbyåret. Da kom det fram at de ønsket å sette opp en kjempestor forestilling. Tre år og atskillige workshops etterpå står Klepp kommune foran tidenes barne- og ungdomsforestilling. Operasirkus har blitt en grensesprengende blanding av sjonglering, hiphop, opera, dans og akrobatikk.
Prosjektleder, Marianne Øvregaard, forklarer hvordan den originale miksen av opera og sirkus kom i stand:
- Vi hadde flere ungdomsgrupper som drev med nysirkus, sjonglering og akrobatikk, så vi ville ta utgangspunkt i det som allerede fantes her i Klepp, forklarer Øvregaard.
- Grunnen til at vi valgte å kalle det en opera var at vi ville sprenge grenser, og fylle det gamle operabegrepet med nytt innhold tilpasset vår tid. Opera er liksom litt fjernt for folk flest, men var i sin opprinnelse folkeunderholdning, og er det fortsatt i Italia.
- Dette har blitt en veldig melodiøs operamusikal med innslag av både hiphop, rock og salza. Og den har blitt folkelig, forklarer Øvregaard.
- Grunnen til at vi kan kalle det en opera er at musikken binder handlingen sammen, akkurat som i en tradisjonell opera. Dessuten er handlingen dramatisk og følelsesladet, også det som i en tradisjonell opera.
Manus av ungdomsskoleelever
- Manuskriptet til forestillingen er basert på ideer fra ungdomskoleelever i Klepp, forklarer Øvregaard.
- Det var Orstad skole som gikk av med seieren for beste grovmanus. Det vil si at de hadde funnet ut av handlingen og hvilke karaktèrer som skulle være med. Deretter har Kjersti Dybvig bearbeidet manuset og skrevet det om til en libretto, som det ferdige manuset kalles i operaspråket, forklarer Øvregaard.
- Den samme runden har vi hatt når det gjelder musikk og nysirkustriks.
- Komponisten og læreren, Trond Ola Paulsen, har sammen med nysirkusartistene i FLAKS sjongleringsgruppe vært rundt på ungdomsskolene og lært elevene grunnleggende komposisjon og nysirkustriks.
- Elevene har selv skrevet forslag til melodier, og små melodistumper, som de har sendt på data til komponisten. Med utgangspunkt i dette materialet har Paulsen skrevet musikken til operamusikalen, forklarer Øvregaard, og legger til at noen melodier har blitt lite bearbeidet:
- Melodien ”I was a game he could play”, som er laget av elever ved Bore ungdomsskole, blir brukt i sin helhet i forestillingen. Den blir framført av popkoret, som er et jentekor med elever fra Orre, Bore, Klepp og Orstad ungdomsskole.
Som eksempler på musikkelementer som er brukt, trekker Øvregaard fram en bassgang som elever ved Orre ungdomsskole har laget:
- Denne bassgangen går igjen som et gjennomgangstema i hele forestillingen, forklarer hun.
Norges beste rapper?
Øvregaard vil ikke røpe mer av handlingen enn å si at den har et alvorlig undertema, og oppfordrer dermed folk til å komme på forestillingen selv og finne ut hva det dreier seg om.
- Jeg kan si at det handler om en ungdomsgjeng som lager en svær forestilling for å få samlet inn penger til et godt formål. Det handler rett og slett om å lage show, sier hun.
- Denne ungdomsgjengen finner sine egne løsninger på utfordringene. De lager rett og slett en nysirkusforestilling, sier Øvregaard, og legger til at nysirkus har lite med elefanter og apekatter å gjøre.
- Nysirkus handler om lys, dans, sang, akrobatikk og sjonglering satt sammen til en helhet med fantasifulle kostymer.
Øvregaard er ikke helt sikker på hvor mange deltakere som er med, men regner med at det er til sammen over hundre stykker.
- I tillegg til musikalstjernen Heine Totland, som vil være nysirkusdirektør, så har vi fått med en av Norges kanskje beste rappere, sier Øvregaard stolt.
- Atlars har i hvert fall blitt kåret til norgesmester i såkalt slampoesi, forklarer hun.
Stikkordet er raptekster med innhold og mening.
- Han kommer til å framføre sin egen nyskrevne rap som heter ”Rotteracet”. Den skal han framføre sammen med både popkoret og Klepp mannskor. Et samarbeid mellom rapper, hip-hop-ere og mannskor er grensesprengende. Jeg vet ikke om noen som har gjort dette før, sier Øvregaard.
- Jeg har også lyst å trekke fram at vi har vært så heldige å få med hiphop-koreografen Paulo Herrera, kjent fra dansefeber.
- Han har laget en spesiell dansekoreografi til Rotteracet. Elleve ungdommer fra hele distriktet er plukket ut etter audition for å framføre denne dansen, forklarer Øvregaard.
- I tillegg er det andre ungdommer som danser andre typer dans.
Stort prosjekt
Budsjettet på Operasirkus er på rundt en halv million kroner. Noen av midlene kommer fra Spor, men det meste kommer fra den kulturelle skolesekken. Prosjektet har også fått femti tusen kroner i støtte fra norsk kulturråd. IKM-gründer Ståle Kyllingstad fra Orstad har gått inn som hovedsponsor.
- Dette virker som et stort prosjekt.
- Ja, dette er et veldig stort prosjekt. Budsjettet er stort i vår kommunale sammenheng, men veldig lite i profesjonell sammenheng. Til sammenligning har Byterminal-operaen i Stavanger, som ligner mye på vår produksjon, et budsjett på 30 millioner. Som kommune har vi gjennom denne prosessen lært at kultur koster, men at det lønner seg å satse på kvalitet. Det er utviklende og lærerikt, og vi er nødt til å strekke oss hele tiden, forklarer Øvregaard.
- Så dette er på alle vis Klepp sin største satsning når det gjelder forestilling noensinne, slår Øvregaard fast, og oppfordrer alle til å komme og se forestillingen.
Lokalene for framføringen er også spennende:
- Vi har fått låne et lager i potetmjølsfabrikken på Klepp Stasjon, forklarer Øvregaard. Til gjengjeld skal vi hjelpe dem med å male lageret i en dugnad etterpå, forklarer hun, og oppfordrer folk å stille på dugnaden.
Spor
Forestillingen vil være avslutningen på et prosjekt som har holdt på i tre år.
- Vi startet med fokus på skriving av manus, og så hadde vi fokus på komponering. Dette siste året har det selvsagt vært fokus på selve forestillingen, men med flere workshops for ungdom i hip-hop og nysirkus i forkant, forklarer Øvregaard.
- En annen hovedmålsetning har vært å støtte arbeidet med skolenes egne tverrfaglige skoleforestillinger, noe som ligger fast i den lokale planen for den kulturelle skolesekken for 9. trinn. Vi merker nå at det begynner å ta av.
- De fleste ungdomsskolene har store planer om egne forestillinger nå til våren, sier Øvregaard ivrig, og legger til at det er dette de mener med å sette spor inn i framtiden.
Redaktør -