Praktverk om apotekerlærlingen fra Skien – Henrik Ibsen

05.11.2019
Praktverk om apotekerlærlingen fra Skien – Henrik Ibsen
Gyldendal
Henrik Ibsen

Det har tatt forfatteren Sverre Mørkhagen nesten 25 år å få skrevet praktverket om Henrik Ibsen som nå foreligger, men så har det til gjengjeld blitt en «paradebok» om apotekerlærlingen fra Skien som tok hele Norge med storm med sitt forfatterskap.

I et lett språk tar Sverre Mørkhagen oss med gjennom den vel 850-siders tykke biografien, og på en mesterlig måte makter han så godt som på hver side å holde nerven slik at det blir spennende å lese – selv for den som verken er Ibsen-kjenner eller -leser, men for alminnelige mennesker som vil lese og lære mer om «... denne mærkelige Mand.»

Det er fristende å analysere innholdet i foreliggende bok, men vi skal la det være. Det er mange andre som har utsatt Ibsens forfatterskap for de dypeste analyser. Vi skal fortelle at boken er hovedkapitler med underkapitler, og at hvert kapittel er gitt et sitat fra ingen ringere enn Peer Gynt.

Kapitlene er inndelt kronologisk etter Ibsens livsløp, og gjennom boken kan vi følge ham hele veien helt til han trekker sitt siste sukk etter en lang sykdomsperiode og den etterfølgende begravelsen som ble et storslått arrangement.

Boken «Ibsen» er skrevet som en klassisk biografi fra fødsel til død med livsløpet imellom. Boken har et solid note- og navneregister det er lett å misunne Mørkhagen. Det er ingen tvil om at her har han nedlagt det beste i seg selv og skrevet en bok som står til 1 – EN – blank. At det er noen «skjønnhetspletter» får så være.

Det er mye å fortelle om Ibsen, men det kan leserne finne frem til på egenhånd. Det er kanskje like så interessant å fortelle en anekdote fra da Nobels litteraturpris ble delt ut i 1903. Det var stor spenning om hvem som ville få den gjeve prisen, og Ibsen var en av favorittene.

Under utdelingen hadde ingen ringere enn Bjørnstjerne Bjørnson lurt seg inn en sidedør til salen. Han ble stoppet av en vakt, og Bjørnson sier: «Så, så jeg er Norges mest berømte dikter.» «Ja vel, velkommen herr Ibsen», svarte vakten. Det var Bjørnson som fikk prisen!

Og når dette er fortalt, skal det også nevnes at Sverre Mørkhagens bok preges av et Henrik Ibsens portrett, og at bokens innhold er biografisk spennende for både leg og lærd. Å lese om norske forfattere og poeter er aldri bortkastet tid. De tilhører både historien og kulturhistorien og er noe av det viktigste vi har i den norske kulturens skattkammer.

Anmeldelsen er skrevet av Jørn-Kr. Jørgensen

Redaktør -

Nyheter

Hold rundt meg når det snør

Hold rundt meg når det snør

Om naturen - og hvordan skiftningene i den ...

Et gjensyn og en samtale

Et gjensyn og en samtale

En sjelden visuell og litterær symfoni ...

Trøbbel i tårnet

Trøbbel i tårnet

Ord på det mange av oss ikke klarer ...

Hjertesnakker II

Hjertesnakker II

Vi minnes ikke dager, men øyeblikkene ...

Humor og alvor - hånd i hånd

Humor og alvor - hånd i hånd

Dikt om ordets makt Kunne man slette, kunne ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...