En narkoman tar oppgjør med seg selv

05.04.2018
En narkoman tar oppgjør med seg selv
Lars Erik Larsen / Lister
Bjørn Hoel debuterer med den selvbiografiske romanen Snarveier mellom himmel og helvete.

Journalist Bjørn Hoel debuterer med romanen «Snarveier mellom himmel og helvete», en selvbiografisk skildring av en narkoman som tar et oppgjør med seg selv.

– Dette er min første bok. Ideen til tittelen «Snarveier» fikk jeg under en trilletur med barnevogn med min da nyfødte sønn i 1991. Jeg hadde nettopp flyttet til Lista, og hadde mye fritid. Jeg var narkoman på tidspunkt, men jeg var inne i en god periode, sier Hoel.
Han har alltid likt å skrive, og hadde på det tidspunktet i flere år skrevet dagboknotater «på fritiden» som tung misbruker. Notatene skulle vise seg å bli nyttige senere. De er nemlig viktige ingredienser i det endelige produktet. Det skulle imidlertid ta 27 år før boka ble en realitet.
– Boktittelen «Snarveier», skulle henspille på det å være narkoman. Men snarveier er jo et begrep som kan brukes i flere sammenhenger. Den politiske snarveien, for eksempel, som jeg også kommer inn på i denne boka, sier Hoel, som var aktiv marxist-leninist i AKP-ml noen år.

Inspirasjon fra Torshov
Hoel er oppvokst på Torshov, en bydel på Oslos østkant. Modellene til flere av personene i romanen er hentet herfra. Han understreker at dette ikke er noen selvbiografi, men en roman. Men den er bygget på konkrete erfaringer han selv har gjort.
– Ved å lage en roman får jeg mer avstand, samtidig som det gir meg flere muligheter til å gjøre det lesbart. Min påstand er at alt som hender i denne boka kunne ha skjedd, og det aller meste har faktisk skjedd, sier han.
Tidsrommet for handlingen strekker seg fra 1978 til 1994. Her er flere store og små tilbakeblikk som er med på å drive historien framover. Limet i fortellingen er en kriminell handling som må nøstes opp i.
– Det er ingen tradisjonell krimbok, hvor det er en drapsgåte som skal løses. Men innledningsvis skjer det noe kriminelt som blir et bærende element i historien, sier forfatteren.

 

Finpuss siden 1991
De første uferdige notatene til bokprosjektet ble liggende i flere år. Rundt år 2000 ble Hoel rusfri, og to år senere fikk han seg jobb som journalist i Farsunds Avis, i dag avisa Lister, hvor han fortsatt jobber. Innimellom i denne perioden hentet han fram og pusset på notatene han startet med i 1991.
– Uten den erfaringen jeg har tilegnet meg som journalist tror jeg neppe det ville blitt noen bok, sier Hoel.
Som debutant er han usikker på hva han har i vente.
– Jeg vet ikke hva jeg kan forvente, men jeg håper jo at mange vil kjøpe boka. Den er allerede i salg og kan skaffes i de fleste av landets bokhandlere. Jeg har så langt bare fått positive tilbakemeldinger. Jeg opplever at det er stor interesse rundt den, både i Lister-regionen og fra Torshov og omegn, hvor det fortsatt bor mange jeg kjenner.

 

Fra depresjon til lykke
Et betimelig spørsmål er hvorfor folk bør kjøpe akkurat denne boka i mylderet av romaner som er å finne i en gjennomsnittlig norsk bokhandel?
– Hvis man lurer på hvordan det føles å være sprøytenarkoman, eller misbruker generelt kan jo denne boka si litt om det. Jeg har også forsøkt å beskrive hvordan både amfetamin- og heroinrus føles. Hvis du ønsker å gå fra den dypeste depresjon til den «høyeste lykke» kan du jo bli sprøytenarkoman. Slik fungerer det i en tidlig fase, vel og merke. Etter en kort stund, kanskje noen uker, må du ha det bare for å bli frisk.
– Hva er budskapet i boka?
– Jeg liker ikke det uttrykket, budskap. Men den handler jo mye om hvor lett det kan gå veldig galt om man tyr til enkle løsninger, snarveier. Når det er sagt, så var det mange som hadde større grunn til å blir narkoman enn meg. Jeg hadde en god oppvekst med foreldre som var glad i meg. Jeg gjorde det også bra på skolen og hadde mange sunne interesser i oppveksten. Egentlig var det vel nysgjerrigheten som nesten tok knekken på meg.
– Blir det noen oppfølger?
– Jeg er i gang med å skrive en oppfølger. Den starter i 1998, omtrent samtidig som LAR (legemiddelassistert rehabilitering) blir opprettet i Norge. Den har fått det foreløpige navnet Metadon. Det er vel det som er å si om det, i denne omgang.

Redaktør -

Nyheter

Jerndikt

Jerndikt

Et forsøk på å forstå ...

Da bikkjene gikk løse

Da bikkjene gikk løse

Tilhørlighet Å bli tatt imot med ...

Aller helst vil eg danse

Aller helst vil eg danse

Det lakkar og lir … - Kom, lat oss snu timeglaset ...

«‘DAYÊ’» Er lyden av kjærlighet»

«‘DAYÊ’» Er lyden av kjærlighet»

En gripende reise gjennom generasjoners kamp, ...

Trollet på hytta hjalp til med kveldsstellet

Trollet på hytta hjalp til med kveldsste...

Kristine Buettner blander gjenkjennelig hverdagsproblematikk ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...