Åslaug Grude og mannen har hatt et godt år og sender av gårde økologiske poteter til markedet.
Da Åslaug og Lars Kristian Grude tok over gården etter Lars Kristians onkel i 1996 sto de overfor et veiskille. Som ett av få gårdsbruk på Jæren valgte de å legge om til økologisk drift.
- Gården til Lars Kristians onkel var drevet med restriktiv hånd, så vi hadde et godt utgangspunkt. I tillegg hadde Lars Kristians far allerede lagt om. Bruket er ikke stort, så valget ble egentlig å enten velge en stor gård eller å legge om, forteller Åslaug Grude.
Ved å legge om fikk Åslaug og Lars Kristian anledning til å bruke agronomien på en helt annen måte. Det er ingen tvil om at å drive økologisk landbruk er mer krevende av bonden, men det positive ved å legge om gjør godt:
- Vi er begge glad i naturen og så konsekvensene av sprøyting. Det er alltid noen av de gode dyrene det går ut over. Det er en stor bivirkning.
Mangfoldet er tilbake
Nå ser Åslaug at naturen rundt gården har blomstret opp igjen. Mangfoldet er tilbake.
- Vi ser at det er flere arter av blomster og gress her. Jeg synes også at er det veldig greit at jeg ikke trenger å bekymre meg for at det skal være sprøytet når ungene spiser strå.
På gården dyrker Åslaug og Lars Kristian et mangfold av grønnsaker, eksempler er rødbeter, gulrøtter, poteter og forskjellige salater. I tillegg har de egg, melk og noe kjøtt. Åslaug ser med glede på at det satses på økologi hos TINE, Coop og andre aktører, men håper at markedet vokser i samme takt:
- Jeg er glad for at Oikos satser på ti prosent økologiske gårder i hver kommune, men vi må passe på at det er et marked som kan ta unna varene.
Mer jobb
Åslaug har forståelse for at ikke alle legger om, selve driften av gården stiller større krav til bonden.
- Det er mer jobb. Vi må plukke ugress og kunne tåle at det ikke alltid er like bra avling. I fjor hadde vi et uår med tørråte, da får vi tåle det. Så får vi heller smile og være glade for gode år. Vi kan ikke styre alt og spesielt ikke været. I tillegg har vi større press på tid. Her er vi begge i full jobb på gården. Det har ikke alle muligheten til. Å drive en gård er veldig ofte et enmannsforetak, sier Åslaug.
Hun legger også til at gårdsdriften i gamle dager hadde flere hjelpende hender med dreng og jente. I tillegg til at både Åslaug og Lars Kristian jobber på gården, har de god hjelp fra Lars Kristians onkel og foreldre.
- Uten dem ville vi måtte ha færre produkter, og heller intensivert arbeidet med de vi hadde igjen.
Selv om det er mye arbeid, oppfordrer Åslaug andre til å satse:
Det er stort potensial for andre også. Det handler om å gå inn i seg selv og tørre å satse. Det krever vilje og ryggrad, men det er mulig.
Upopulære
Som økologisk bonde på Jæren vinner man ingen popularitetskonkurranse. Det vanker beskyldninger fra andre bønder:
- Vi får skyld for tørråte og smitte av ugress. Selv om vi vet at det ikke alltid er sannhet i beskyldningene. Det er mye smitte som skjer ved at kantene på jordene ikke høstes, og ved vind og maskiner. Men det virker som om det er lett å skylde på oss økologer.
I tillegg til beskyldninger på det lokale nivå hører Åslaug ofte andre myter:
- Det sies at hvis alle i verden hadde lagt om til økologisk drift, så ville det vært matmangel i verden. Jeg lurer litt på hvor de får det fra. Det er jo snarere avskoging og den slags som er skyld i matmangelen.
Det blir mindre avlinger ved å drive økologisk, men det er heller kvaliteten som er viktig for Åslaug og mannen. De har heller aldri angret på valget de tok.
- Hva var alternativet? Vi er begge vokst opp på gård òg vet at det er mye arbeid, men vi vet og at om vi er flere om det, så går det lettere.
Av Katrine P. Mathiesen
Redaktør -