Den lokale motstandshelten ble født på Figgjo 21. juni 1918, som nummer to i en søskenflokk på åtte. Han var sønn av Karsten og Gudrun Berg Idland.
Kasper Idland var etter krigen en av Rogalands mest dekorerte soldater. Mest kjent er han for å ha deltatt i tungtvannssabotasjen mot Norsk Hydros anlegg på Vemork. Men det er mye mer enn dette som har gjort at han har blitt husket for sin krigsinnsats.
I årene som har gått etter annen verdenskrig har det blitt reist en rekke minnesmerker og bautaer i Rogaland. Disse hjelper oss å huske personer som gjorde en stor innsats, eller hendelser som fant sted i løpet av de fem krigsårene. Ett av disse minnesmerkene er bautaen over Kasper Idland som står ved Figgjo skole. Den ble reist i 1995 ved hjelp av innsamlede midler fra befolkningen på Figgjo, støtte fra Sandnes kommune og det lokale næringsliv
Far og sønn i felttog
Den lokale motstandshelten ble født på Figgjo 21. juni 1918, som nummer to i en søskenflokk på åtte. Han var sønn av Karsten og Gudrun Berg Idland. Faren hadde sersjantgrad fra hæren, og de skulle begge komme til å være med under felttoget i 1940.
I ungdomsårene var han aktivt med i speideren som patruljefører. Av de som var med ham på patruljer i denne tiden, vil han alltid bli husket som en omsorgsfull og hjelpsom leder.
Etter å ha fullført folkeskolen, begynte han på Dalheim folkehøyskole, og gikk der ett år.
Underoffiserskolen
I 1934 søkte han, og etter harde opptaksprøver kom han inn på, Hærens underoffisersskole for 3. divisjon, som lå på Gimlemoen i Kristiandsand.
Han var da bare 17 år gammel, og den yngste eleven som fikk begynne. Her gikk han i 3 1 år, og gikk ut fra skolen i 1937 som sersjant i hæren.
Felttoget
Etter å ha gått underoffisersskolen fant Kasper ut at han ville bli postmann, og gikk derfor postskolen.
Ved krigsutbruddet 9. april 1940, jobbet han på postkontoret i Stavanger.
Så snart han fikk høre om det tyske overfallet på Norge, kom han seg hjem til sitt barndomshjem på Figgjo, for å ikle seg uniformen. Han håpet også å treffe faren, men han var alt reist ut i krigen, og han skulle ikke se han igjen før de var krigsfanger etter kapitulasjonen.
Han syklet mot Sviland, hvor han meldte seg til tjeneste for de norske styrkene som var i ferd med å bli satt opp der. Idland ble mobilisert som kompaniassistent i 2 kp/1Bn//IR8, som var under ledelse av Lt. M. Stangeland.
Her deltok han under hele felttoget til kapitulasjonen i Dirdal 23. april 1940.
Hvitt flagg
Etter kamphandlingene var slutt, skulle en tysk løytnant organisere transporten av den sterkt sårede major Brandt, fra Dirdal til sykehuset i Stavanger.
Det var svært usikkert om alle de norske og tyske styrkene i området hadde fått beskjed om at kamphandlingene var over. Derfor ba han om en frivillig som kunne sitte på panseret til lastebilen som skulle brukes til transporten, og vifte med et stort, hvit flagg.
Kasper meldte seg til denne jobben, noe som nesten kom til å koste ham livet. Da de kom til Røyrdalen, hvor veien var sprengt ut, ble de beskutt av tyskerne. Kasper kastet seg ned fra panseret, og under bilen. Mens den tyske løytnanten som var med i bilen hoppet ut, og fikk ropt til tyskerne at de måtte innstille skytingen.
Ville til England
Etter at felttoget i Norge var slutt, var han bare opptatt av å komme seg til England for å sloss videre mot tyskerne. Idland hadde alt under fangenskap på Madla, kommet i kontakt med en mann fra Egersundstraktene, som hadde en bror med en båt som var stor nok til å krysse Nordsjøen. Etter et mislykket fluktforsøk, søkte han permisjon fra sin jobb i posten. Han var i denne perioden på skogsarbeid i Bjerkreim. Det var da lettere å stikke av uten at det ble lagt merke til så fort.
Om kvelden den 17. september 1941 var han klar for et nytt fluktforsøk. Han var sammen med 14 andre, blant andre broren Gabriel og sambygdingen Kristian Åsland. Om bord i båten M/B Drott, la de ut fra Holmane ved Egersund. Eier og skipper på båten var Olav Kvalbein.
Alf Aakre fra Egersund, som han senere skulle komme til å jobbe sammen med i Linge-kompaniet, var også med på samme båt.
Turen gikk uten dramatikk og de ankom Peterhead i Skottland midt på dagen den
19. september.
Kompani Linge
Den 29. september 1941 kom Idland til NOR.I.C.1 (offisiell betegnelse på kompani Linge),
og ble innrullert i avdelingen den 10. oktober 1941. I kompani Linge fikk han snart ord på seg for å være et offisersemne, han var god i alle disipliner han ble trent i, og han var en fremragende soldat.
I de neste to månedene gjennomgikk Figgjo-mannen en rekke kurs, blant annet hoppskolen på Ringway, hvor han gjennomførte to fallskjermhopp.
Anklet
Den første operasjonen Kasper deltok i var ”Anklet”, det britisk/norske raidet mot Lofoten (Reine og Moskenes) 26. desember 1941. En britisk styrke, støttet av 77 mann fra kompani Linge, som hadde til oppgave å være veivisere og tolker, gikk i land for å skade den lokale skipstrafikk og fiskeoljeindustrien så mye så mulig. Da de gikk i båtene for å trekke seg tilbake til England igjen den 28. desember, tok de med seg 266 frivillige nordmenn, og 6 lokale NS folk.
Woodcock
Våren og sommeren 1942 tilbrakte Idland i England, hvor det ble mye trening. Sammen med Fredrik Kayser fra Bergen og Kjell Endresen fra Haugesund, utarbeidet han i denne tiden en plan for flysabotasje på Sola flyplass.
Operasjonen fikk kodenavnet ”Woodcock”. De skulle droppes over Nevlandsheia i Gjesdal, men da flyet var over området fant de ikke det avtalte droppunktet pga. tåke. Dette medførte at de måtte bli med flyet tilbake til England. I ettertid har det vist seg at tyskerne avholdt en større øvelse i det område de skulle ha landet.
Etter at et fransk sabotasjelag ble tatt i Frankrike med samme type sprenglegeme som Woodcock skulle benytte ble operasjonen skrinlagt.
Kampen om tungtvannet
Ved årsskiftet 1942/43 ble Kasper tatt ut til å være med på operasjon ”Gunnerside”. Britiske soldater hadde i november 1942 gjennomført et mislykket angrep på Norsk Hydros tungtvannsanlegg på Vemork, ved hjelp av glidefly (operasjon ”Freshman”).
Nå ble 6 mann fra kompani Linge, under ledelse av fenrik Joachim Rønneberg, tatt ut for å gjennomføre et nytt angrep. Dette skulle gjøres sammen med fem mann fra kompaniet som allerede lå og ventet på Hardangervidda.
Det fulgte nå noen hektiske uker med hard trening i industrisabotasje. Det ble blant annet trenet på en modell av Vemork-anlegget, som var bygget i full størrelse i England.
Etter en del venting, og med en bomtur over Hardangervidda den 22. januar, bar det på ny av sted mot Norge 16. februar 1942. De hoppet ut over vidda i fallskjerm, og alle landet trygt.
Sprengningen av tungtvannsanlegget ble gjennomført om natten 28. februar. Kasper var en av de fire mennene som var tatt ut til den mest krevende oppgaven under operasjonen, de som utgjorde selve sprengningsgruppen.
Etter angrepet gikk han sammen med fire av de andre på ski til Sverige. En tur på nærmere 500 km, over alle de fem store dalførene i Sør-Norge. Turen tok 14 dager, og var en svært hard fysisk påkjenning. Spesielt Kasper slet hardt på denne turen fordi han ikke hadde like stor trening på ski som de andre.
De gikk i full uniform, og med pakninger på ca. 35 kg. I løpet av turen tok kan av 11 kg.
Vestige IV
Høsten 1943 var Kasper i gang med planleggingen av en ny operasjon, denne gangen sammen med leder Alf Aakre og telegrafist Kjell Endresen. Operasjonen fikk navnet ”Vestige IV”. Gruppen skulle drive skipssabotasje i Flekkefjord og Egersund-distriktet.
Etter en lang ventetid i England, og med fem mislykkede forsøk på å krysse Nordsjøen med MTB, kom de seg endelig av sted den 4. mars 1944. Shetlands-Larsen fraktet dem over Nordsjøen med ”Vigra”. De ble landsatt i Vatlandsvik ved Sokndal den 5. mars 1944
Gruppen opprettet etter hvert base i Mysinghålå ved Helleland. Ved hjelp av et stort kontaktnett og medhjelpere, klarte de å holde seg skjult helt til freden kom.
Gruppen fikk aldri utført skipssabotasje, men utførte flere andre aksjoner i Bjerkreim, Egersund og Flekkefjordområdet.
Varg
I begynnelsen av 1945 fikk Kasper nye oppdrag fra England. Rundt 7. mars forlot han de to andre i Vestige IV og reiste til Åseral i Vest-Agder, der sjefen for Varg-basen holdt til. Da han kom dit var han nesten uten klær og utrustning. Han ble her beordret til Kvinen i Sirdalen, for å lede en gruppe som var under oppbygning i dette området. Gruppen disponerte to av DFU sine hytter i distriktet, Longelonå og Skarkelonå. Longelonå ble hovedkvarter for våpeninstruksjon.
Varg var en HS-base som skulle samle Hjemmestyrkene i området, organisere disse i avdelinger, og gi dem en betydelig militær opplæring. På den måten kunne de effektivt settes inn mot tyskerne hvis det krevdes under kapitulasjonen. Kasper var i dette området og tok imot store mengder slipp fra England med våpen, sprengstoff og proviant til disse styrkene.
Da freden nærmet seg, kom det ingen forhåndsordre om aksjoner i forbindelse med tyskernes kapitulasjon. Basen ble derfor oppløst umiddelbart etter våpenstillstanden og personellet overført til sine lokale HS-avdelinger.
Fredsdager
Kasper fikk i fredsdagene ordre om å reise til Kristiansand. Der var han de første dagene av freden, før han reiste til Sandnes/Stavanger-området. Dermed var Kasper Idlands krigsinnsats over, og han kunne se tilbake på fem begivenhetsrike, men nervepirrende år.
I Rogaland er det kanskje bare lingemannen, fenrik Inge Stensland fra Stavanger, som etter krigen ble en kjent forretningsmann innen shipping, som er mer dekorert enn Kasper Idland.
For sin krigsinnsats mottok han følgende dekorasjoner:
Norske: St. Olav`s medaljen m/ekegren
Krigsmedaljen
Deltakermedaljen m/rosett
Haakon VII`s 70 års medalje
Utenlandske: Croix de Guerre (Fransk)
Lecion D`Honeur (Fransk)
Military Cross (Britisk)
Medal of Freedom (Amerikansk)
Fra militær, til sivil
Idland var etter krigen bosatt i Stavanger og hadde forskjellige sivile jobber. I 1955 flyttet han til USA sammen med sin kone Synnøve og bosatte seg i Huntington på Long Island.
Motstandsmannen døde 25. mai 1968 og ble gravlagt på Høyland kirkegård i Sandnes under full militær honnør. I sitt minneord sier lederen for tungtvannsaksjonen, Joacim Rønneberg bl.a. følgende om Kasper: ”Han gjorde en strålende krigsinnsats. I tur og orden gjenomgikk han fire spesialskoler, og ble en toppkvalifisert aksjonsmann og instruktør. Idland var en stille og beskjeden kar som hadde den ro og selvbeherskelse som er avgjørende for folk som skal ta del i livsfarlige aksjoner i krig. Hans tjenestevillighet var fantastisk, og hans lojalitet uforglemmelig.”
Redaktør -