Over 40 år med bildekunst og keramikk

17.10.2014
Over 40 år med bildekunst og keramikk
Odd Sama har over 40 år bak seg som bildekunstner og keramiker.

Odd Sama har drevet Kvalbein Keramikk siden 1972, og dermed vært bildekunstner og keramiker i over 40 år. Han har mange synspunkt å dele.

- Hvordan ble du involvert i bildekunst og keramikk?

- Det var kanskje litt tilfeldig at det ble kunst, men det ble jo keramikk også - eller krukmakar, som svenskene sier. Jeg liker det svenske ordet bedre enn det norske kunsthåndverk, eller brukskunst. Disse to ordene er noen ordentlige trollunger fordi de forvirrer mer enn de oppklarer. De er lange som et vondt år, og blander kunst inn i håndverk på en slik måte at det blir enda vanskeligere å snakke om kunst.
- Far min var en dedikert maler store deler av livet, det har nok betydd noe. Alle har en del ting de er bedre på enn andre ting, og så søker en vel i den retningen det er noe en liker og føler at en fikser.

- Hva motiverte deg til å satse på kunst?
- Matematikk. Skjønnheten i matematikk, og det at jeg har et snev av kalkuleksi - dårlig på tallbehandling - og sikkert også er litt ordblind. En fotoklubb på Bryne under min oppvekst var en viktig impuls. Diskusjonene der var preget av ganske forskjellige synspunkter uten at noen kunne vinne og proklamere at de hadde fasit og sannheten i sin hule hånd. Det var noe i retning av et liberalt demokrati i miniatyr.
- Serien Fakkelbøkene på 60-tallet var også noe i retning av et folkeopplysningsprosjekt i bokform, med temaer fra moderne vitenskap, kjernefysikk til sosialvitenskaper. Den hadde alt mulig, men også muligheten til å styre egen tid - men det er jo bare en illusjon.

- Hva slags bakgrunn har du som kunstner?
- Dette er sikkert et vanskelig spørsmål. Det enkle svaret først, hvordan jeg er skrudd sammen, altså DNA pluss den formingen en mottar gjennom å leve.

- Hva inspirerer deg til å lage kunst? Hvor får du ideene fra?
- Det virker nesten som om ideene finner meg, det er selvfølgelig feil - eller kanskje ikke. I ordspråket «med hammer i hånden» ser alle problem ut som en spiker, og forteller mye om kreativitet eller mangelen på den. Evnen til å skape noe nytt er veldig mye et holdningsspørsmål, og holdninger kan en arbeide med.
- «Høyt henger de og sure er de», sa reven da han ga opp å få tak i rognebæra. Mer positivt, i en pressa situasjon, sa han: «Klart det gjør vondt, men det går over». Han ble flådd.
- Jeg tror disse vitseliknende ordspråka likner litt på noen typer kunst. En situasjon blir beskrevet på måter som åpner for et nytt og overraskende syn. Ideer oppstår utfra en setting. Noen kunstnere foregir at de bare er estetisk opptatt, og ingenting annet - men er det mulig? For meg høres det ut som om en ser bort fra all historie, sin egen også.

- Hva brakte deg til Brusand og Kvalbein Keramikk?
- Det å ha vann i sør og vest, sammen med sola, er fabelaktig. Jeg prøvde å finne et sted i Østfold. Det fantes jo, men det var for dyrt, for bortgjemt, for langt fra sjøen, for langt inne i byen og så videre. Og så under besøk hos mine foreldre på Bryne viste det seg at Kvalbein Skule sto tom. Så ble det søknad, og her er jeg.

- Hvordan var hverdagen som kunstner før og nå?
- I utgangspunktet er det vel ingen forskjell, kunstneren må søke og finne da som nå. Jeg tror likevel det er en ganske stor forskjell i at aksepten for kunst er blitt høyere og utdanningen er blitt bedre. For eldre malere kunne en se på CV-en hvem de hadde studert under og så navnet på en maler. Og så kunne en se at elevene ofte malte som læremestrene. Det høres unektelig ut som håndverkslære, men dette var ikke hele bildet, det må sies. Billedkunst i dag er så mangefasettert at det er et helt arbeid bare å holde seg orientert. Sist, men ikke minst, har den gode økonomien i landet betydd veldig, veldig mye, på mange måter.

- Hva har vært mest lærerikt og mest givende?
- Det må bli litt av en oppramsing. De viktigste først: mine tre barn og samboer. Men vi snakker jo yrke her, likevel kommer en ikke unna det som fins i den private og personlige sfæren, som glir sømløst over i yrke og den offentlige sfæren.
Kundene mine har lært meg mye, selv om det ikke har vært sagt med store ord eller veldig direkte. Det har vært en kontinuerlig korreks og givende ros å få slikt av dem. Dessuten har deDe har holdt liv i meg og min virksomhet siden starten, og det er jeg svært takknemlig for.
- En episode skiller seg ut. Jeg hadde gjort en skulptur for Haugesund telehus, og oppdragsgiver var utsmykkingsfondet for nye statsbygg. Etter monteringen brøt det løs en mediestorm i Haugesunds Avis, som blåste i flere måneder. Den var så kraftig at oppdragsgiveren ga etter for de som ville ha skulpturen fjernet. Dessuten holdt han tilbake siste del av kontraktsummen, selv om jeg ikke hadde brutt kontrakten.
- På det tidspunktet var jeg medlem i tre fagforeninger, og de satt musestille. Tror det var en kollega som ringte i sympati med meg. Oppdragsgiver betalte etter hvert, og noen år senere ville Rolf Brodland i fylkesgalleriet Sogn og Fjordane ha skulpturen i museets samling av omdiskutert kunst i Førde. Der er den i dag. Dette var jo stressende mens det foregikk, men senere ble det lærerikt og givende. Episoden forteller noe om kunstens stilling: Den kan mobbes bort, den kan komme tilbake. Den er vanskelig å diskutere, særlig hvis man ikke vil diskutere. Den avslører noen ganger biter av mentalitetshistorien. Den fordrer godt språk og kulturkompetanse, og så videre.

- Hva har vært mest utfordrende?
- Si det, jeg har vel hatt et enkelt, rolig og lite utfordrende liv, og evnen til å brenne bruer uten sorg.

- Hva slags fremtidige prosjekt har du?
- Denne høsten kommer det en fotografiutstilling her på huset. Det er bilder jeg har tatt av menneskelige inngrep i naturen. Jeg har forsøkt å ta disse bildene slik at de menneskelige inngrepene i naturen eller i det menneskeskapte rommet ser ut som store fjell. Det er på en måte et heroisk landskap som er forbildet. Men det ligger små tegn rundt omkring i bildene som forteller at det ikke er hva det ser ut som. Slik er det jo med de fleste ting, alt er som regel en mengde annet enn det en forestiller seg og ser i øyeblikket.
- Jeg har sendt et utkast til Drammen, og ved en RBG-laser skal det skrives forskjellige ting på husfasader i byen med lys i mørket. Tekstene er håpet å få drammenserne til å skrive om det de er opptatt av. Da vil det kanskje oppstå det en høflig kaller en meningsutveksling. En kan bruke Facebook eller andre sosiale medier som et bindeledd, presse, radio og så videre. Men det er en komité som skal ta stilling til de innkomne forslagene, så ingenting er sikkert.

- Hva håper du at folk vil huske fra kunsten din?
- Jeg har ikke noe utpreget ønske om å bli husket for ettertiden. Vi beveger oss gjennom tiden med ryggen mot fremtiden, og blikket rettet mot fortiden. På den måten kan det gamle komme i vegen for det samtidige. Fortiden må en likevel kjenne, ellers risikerer en å gjenta alle forgangne feilgrep.
- Noe blir igjen etter meg; en mengde keramikk. Den er av hardt og godt stoff, med potensiale til å tåle geologiske tidsspenn. Hvis det ikke blir knust, da, men krukker og krus er ikke kunst. Eller er de det?
- I dagligspråket snakker vi om mange slags kunst, ingeniørkunst, livet som kunst, teaterkunst, barnekunst, skrivekunst og så videre. Kunst er dermed et svært uspesifisert begrep, slik vi bruker det i dagligspråket. Den kunsten jeg har beskjeftiga meg med blir vanligvis kalt billedkunst. Billedkunst er stort sett materiell, det vil si at den er laget av noe. Dermed må en ha kunnskap om materialer og hvordan de brukes for å lage noe overhodet. Enten om det er brød eller kunst så kalles denne kunnskapen for håndverk.
- Det fins en snobbete holdning som sier at åndens arbeid er høyere enn håndens, og at håndverket er lavere enn tenkningen. Men selv i skriving og tenkning snakker en om intellektuelt håndverk og forfatterens håndverk, så da så. Hvis jeg skriver slampoesi på krusene, er da skriften kunst og kruset ikke - eller må de to tingene sees sammen? Eller er det slik at spørsmålet om krukmakarens produkter er kunst eller ikke dårlig egna til å avklare hva kunst er?

- Hvilke tips har du til andre som vil bli kunstnere?
- Følg hjertet ditt. MEN VÆR ÅPEN OG SØKENDE! Skaff deg en økonomi som er skilt fra kunsten, så har du et handlingsrom.

Espen Primstad

Nyheter

Trollet på hytta hjalp til med kveldsstellet

Trollet på hytta hjalp til med kveldsste...

Kristine Buettner blander gjenkjennelig hverdagsproblematikk ...

Nazi-unge!

Nazi-unge!

Om klimaet for «sopere» den gang - gjennom ...

Engleglans og pillefygerter - POCKET

Engleglans og pillefygerter - POCKET

I en tid da selvrealisering var et fremmedord ...

Politiprofiler - Bind II

Politiprofiler - Bind II

Om politifolk som var med og viste vei

Signaler og tegn

Signaler og tegn

Jeg ber til en Gud jeg ikke kan se. Gi meg ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...