Framtidens Bydel: Våland og Eiganes i 2040

10.10.2014
Framtidens Bydel: Våland og Eiganes i 2040
Kristin Hatløy

1. Hvordan vil det se ut innen ditt fagfelt i 2040?
2. Hvilke utfordringer står vi overfor/tror du vi vil møte?
3. Hvis du fikk være diktator for en dag, hva ville du da gjøre?

Kristin Hatløy
Psykiatrisk sykepleier, Oppdagelsesteam TIPS

    I 2040 tror jeg vi vil fokusere i større grad enn nå på forebyggende helsetjenester i alle aldersgrupper. Det vil være økt fokus i barnehager, skoler og også i arbeidslivet på livsstil og forebyggende fysisk og psykisk helsearbeid. Jeg tror oppmerksomhet og helsetjenester vil rette seg mer mot folks funksjon enn på diagnoser. God behandling er at folk fungerer i sitt daglige liv. Det er ikke nødvendigvis diagnosene i seg selv som skaper vansker for folk, men at de faller ut av sin rolle som samfunnsborger. Det vil si at helsevesenet må bistå med at folk har et sosialt nettverk, tar vare på kroppen sin og er i skole eller arbeid. 

  Eldrebølgen vil ha rullet inn over Våland for fullt i 2040. Bydelen vil bestå av mange friske, rike, eldre pensjonister. Det kommer til å bli færre eldresentra med trekkspillmusikk, men flere kurs og seminarer om mat og vin, litteratur, musikk, film, trening etc. Det vil ikke være nok helsearbeidere til å ta seg av de som trenger pleie og omsorg. Pensjonistene må holde seg hjemme fra Spania og bidra med sine ressurser.

    Jeg vil stenge Våland for all gjennomgangstrafikk med umiddelbar virkning. Jeg vil bestemme at det blir ulike møteplasser for de som bor i bydelen der unge og eldre møtes. Jeg vil bygge bo-kollektiv etter dansk modell, der folk har egne rom, men fellesarealer ute og inne.

 

Per Haarr

Direktør Oppvekst og levekår, Stavanger kommune

     Stavanger kommunes nye kommuneplan som nå er ute på høring, forutser at Stavanger i 2029 vil være en urban og utadvendt by med et bærekraftig velferdstilbud. Prognosene sier at Stavanger per 1. januar 2030 vil ha 177.000 innbyggere.  Det betyr at byen vil ha en rask vekst fortsatt. Folkehelse er en rød tråd i kommuneplanen. Vi har et mål om at folk skal ha god livskvalitet. Innbyggerne er vår viktigste ressurs. Investeringer i folks helse blir derfor viktige. Morgendagens innbyggere vil i større grad enn i dag oppleve utfordringer forbundet med kroniske og livsstilssykdommer. Vi må legge til rette for at folk får sunne levevaner og god helse slik at de klarer seg selv og kan leve livet sånn som de ønsker lengst mulig.

   Hovedutfordringen er å møte befolkningsutviklingen i denne tidshorisonten som tjenesteprodusent, organisasjon og premissleverandør for byutvikling. Levealderen øker. Det betyr at vi vil få flere eldre og må tilpasse vårt tjenestetilbud etter det. På grunn av innvandring og flytting innenlands vil vi få en mer sammensatt befolkning med større mangfold. Det kan bli en utfordring å utvikle et tjenestetilbud i takt med disse endringene i samfunnet. Det kan også bli en utfordring å avstemme folks forventninger og vårt tjenestetilbud. Vi har en utfordring i å engasjere flere i frivillig arbeid som et viktig supplement til de kommunale tjenestene. Vi skal fortsatt ha skole- og barnehagetilbud av høy kvalitet. Levekårundersøkelsen viser at innbyggerne i Stavanger jevnt over har gode levevaner, god helse og god trivsel. Men vi har forskjeller i levekår. En utfordring blir å sørge for at disse ikke forsterkes, men heller utjevnes.

       Jeg er så glad for at vi lever i et velfungerende demokrati at jeg ville ikke hatt noe ønske om å være diktator, selv ikke for en dag! Vi er heldige som får leve i en fredelig og relativt velstående del av verden. Som en tankeeksperiment vil jeg ønske, men ikke diktere, at alle kunne tenkt gjennom det en hel dag, hvor godt de aller fleste av oss har det.

Jan Rune Holdhus

Artist

    Jeg håper at kommunen har klart å ta et endelig standpunkt til hva som skal skje med Tou scene … Det er så mye frem og tilbake at man blir jo helt demotivert som kulturaktør. Ellers så håper jeg at jeg fremdeles har noe på en scene å gjøre.  

     Plassmangel! Vi trenger jo flere boliger og et bedre kollektivtilbud. Nå bygges det overalt i regionen, jeg håper man bygger mer i høyden slik at man ikke ødelegger for mye dyrkbar mark.

    Jeg ville sporenstreks sparket samtlige som jobber og har å gjøre med skjenkekontrollen i dag. Mennesker uten evne til å bruke skjønn ødelegger så mye for kulturen i denne byen. De er så opptatt av plassering av stoler osv. Kanskje de kunne fått en stilling på IKEA? Etterpå ville jeg forhåpentligvis lest en bok om demokrati ... :-)

Bjarte Espeland Horpestad

Ordfører ved ungdommens bystyre Stavanger

     For oss ungdom i Stavanger kommer det forhåpentligvis til å være mer medvirkning når man skal bygge ut nye skoler, utforme utearealer og planlegge infrastruktur. Våland og Eiganes bydel er en nydelig bydel med en god atmosfære, og det er viktig at vi bygger videre på de kvalitetene hver enkelt bydel har. Våland og Eiganes er en bydel med tett bebyggelse, og det er viktig med grønne lunger som et pusterom.

    Et av de største problemene som ligger foran oss er den psykiske helsen til mange barn og unge. Flere og flere sier at de sliter med forskjellige symptomer, og dette er et problem vi må ta på alvor. Her kreves det at man har åpenhet rundt disse spørsmålene, og ordentlige tilbud som kan hjelpe dem som har behov for det. I Våland og Eiganes bydel trenger man et ordentlig fritidssenter for barn og unge i ungdomsskolen. Dette er viktig for at man skal ha et variert tilbud av aktiviteter som ikke er organisert av lag og foreninger, men som ungdommen selv tar initiativ til. Selvorganiserte aktiviteter er viktig, fordi mange barn og unge ikke ønsker å delta på aktiviteter til faste tidspunkt.

   Det første jeg ville gjort var å øke lærertettheten og øke lønnen til lærerne. Lærerne er de som skal videreformidle dagnes kunnskap til elevene slik at de kan bygge videre på kunnskapen og utvikle samfunnet. Derfor er det viktig at vi har dyktige lærere og gode systemer som fanger opp dem som faller utenfor. Økt fleksibilitet for hver enkelt elev er også viktig for å kunne tilegne seg viktig kunnskap i en hektisk hverdag. Videre ville jeg utbedret kollektivnettet slik at det ble flere avganger og ruter til alle deler av byen. En ordning hvor barn og unge kan bruke kollektiv transport gratis vil skape gode vaner blant barn og unge som gjør at de vil bruke kollektive transportmidler også i voksen alder.   

Erik Thoring

Daglig leder Naturvernforbundet Rogaland

     I 2040 er Stavanger en grønnere by som har jobbet målbevisst med å erstatte det naturmangfoldet som gikk tapt i oljeepoken 1970-2014. Privatbilismen i byen er en saga blott, og det samme gjelder bruken av fossile brensler i transportarbeidet.

     Stavangers største utfordring er overgangen fra den fossile tidsalder til bærekraftsamfunnet.

     Da ville jeg løst klimakrisen på en-to-tre!

 

  Hanne Windsholt

 Byantikvar Stavanger

    1. og 2. Det er vanskelig å forutse. På nasjonalt plan kan endringer i nasjonale føringer, lover og forskrifter både innenfor og utenfor kulturminnefeltet gjøre fagfeltet mitt annerledes enn i dag.

Regionalt er det andre slags endringer som kan inntreffe. I vår region skyldes mange av de konkrete truslene mot kulturminnene at byområdet vårt vokser og utvikler seg så raskt. Samtidig er det generelt god økonomi i Stavanger, og folk har råd til å holde eiendommene sine ved like. Hvis Stavangerregionens økonomi endres vesentlig de neste 20-30 årene, kan situasjonen bli motsatt; da kan forfall og fraflytting bli et problem, slik det er i mange andre byregioner i Europa.

I tillegg vil kulturminnevernet også i fremtiden møte nye problemstillinger basert på nye bolig – og næringstrender, og ny teknologi.  

På toppen av det hele kommer ulike klima-scenarier – det kan f.eks. bli vanskelig å bevare minnene etter kystkulturen hvis havnivået stiger vesentlig. Når alt dette er sagt, er jeg optimist på eget fagfelts vegne, og er temmelig sikker på at det aller meste av det eksisterende Stavanger, inkludert Eiganes/Våland, fremdeles vil være gjenkjennelig for dagens innbyggere i 2040. Jeg tror også at noen områder vil være bedre og mer interessante enn i dag.

   Det spørs hvor jeg fikk være diktator. Hvis vi begrenser oss til eget fagfelt og legger hovedvekten på Eiganes/Våland, ville jeg ha bevilget penger til en full restaurering og oppgradering av Hermetikklaboratoriet, Hermetikkfagskolen og Vålandstårnet, inkludert tilpassing til ny bruk på bygningenes premisser. Og så ville jeg ha innført en kommunal tilskuddsordning til kulturverntiltak.

 

 

 

Redaktør -

Gallery

Framtidens bydel: Våland og Eiganes i 2040

Nyheter

Natt og dag

Natt og dag

– Om jeg kan gjøre ett menneske glad, ...

Joik meg

Joik meg

En av 7 milliarder, men den eneste …

Fra hjertets arkiv

Fra hjertets arkiv

Dikt ordnet etter årets syklus. Fra ...

Lykke i en lomme

Lykke i en lomme

En diktsamling om det vare og nære som ...

Pensel og poesi

Pensel og poesi

En tankevekkende bok som vil treffe deg og ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...