Eir Inderhaug blir å treffe i Riska gamle kirke den 9. oktober.
Som operastjerne må Eir Inderhaug synge på mange forskjellige språk. Siden hun nekter blankt å synge noe hun ikke selv forstår, går mye av hverdagen hennes bort til å lære språk… mange språk! Den 9. oktober presenterer hun Garborgs Haugtussa i Riska Gamle Kulturkirke.
- Jeg har ikke sunget så mye i hjembygda før, men jeg er ofte hjemme. Foreldrene mine bor i Maudalslia, og hver gang jeg er hjemme så bor jeg hos dem. Det blir mange ganger i året, forsikrer Inderhaug på telefon fra Oslo der hun i dag bor sammen med ektemann og to barn.
- Blir det mye reising på en operastjerne?
- Ja, jeg jobber mest i utlandet. Akkurat nå driver jeg og forbereder en produksjon i St. Petersburg i Russland, og da må jeg jo lære meg russisk. Jeg skal være der i et par måneder. Men jeg har masse konserter også i Norge. Jeg skal synge med både Stavanger og Trondheim symfoniorkester, og jeg skal framføre Haugtussa på Den Nasjonale Scene og ellers rundt omkring i landet. Det er jo et lite 160-årsjubileum for Garborg i år, så det er i den forbindelse vi reiser rundt med Haugtussa, forklarer Inderhaug.
En enorm bisetning
Vi klarer ikke helt å slippe tak i en liten bisetning ovenfor. En bisetning med et enormt innhold. En bisetning som Inderhaug uttrykker som en selvfølge, og nærmest som en liten bagatell: ”…og da må jeg jo lære meg russisk”.
- Må du virkelig lære deg de språkene du synger på?
- Ja, jeg må jo skjønne hva jeg synger. Jeg klarer jo ikke å lære hele språket, men jeg må skjønne de vanligste frasene når jeg kommer til et nytt land.
- Har du kommet langt i det språkprosjektet?
- Det går litt tregt. Det har vært et lite problem at i Russland varer sommerferien helt til andre uken i september. Så jeg har ikke fått notene før nå. Til nå har jeg bare prøvd å lære meg det russiske alfabetet. Det ligner nesten litt på runer med alle de rare bokstavene, sier Inderhaug forundret.
Snakk med innlevelse
Eir Inderhaug har i løpet av sin lange karriere som operastjerne sunget på mange forskjellige språk.
- Betyr det at du også har måttet lære deg alle disse andre språkene?
- Ja, jeg har sunget på finsk, ungarsk, tsjekkisk, italiensk, fransk, tysk, på engelsk selvsagt, og på dansk.
- Betyr det at du klarer deg fint på gata i for eksempel Finland?
- De kan nok høre at jeg ikke er finsk. Det viktigste at jeg skjønner hva jeg selv sier, og så lenge jeg skjønner det, så skjønner også andre det. Det er i hvert fall min filosofi: Dersom du bare vet hva det er du vil si, og du nesten snakker på tullespråk, men med en ordentlig mental tilstedeværelse, så skjønner folk hva du mener. Det viktigste nå er at jeg klare å analysere og forstå det russiske materialet, ellers funker det ikke. Min erfaring er at du kan lære et språk fonografisk riktig, men om hodet ikke skjønner hva du sier, så gir det ingen mening hva du prater om, sier Inderhaug.
Et nødvendig onde
Alt snakket om språk får Inderhaug til å spore inn på temaet Garborg igjen:
- Garborg skrev på et tungt nynorsk som mange i dag ikke forstår. Til og med jeg som har studert ham så lenge, må av og til studere enkelte ord og uttrykk ekstra nøye. Garborg har også mange metaforer som folk ikke skjønner. Poenget mitt er at når jeg skal tolke Garborg, så gjør det ingenting om folk ikke skjønner alt. Når jeg framfører det med min overbevisning, så tror jeg folk skjønner det likevel, og så får de med seg historien.
- Er du genuint interessert i språk?
- Nei, egentlig ikke. Jeg hatet tysk og engelsk på skolen. Men jeg er interessert i å formidle, og det tvinger meg til å lære språk.
- Et nødvendig onde, altså?
- Ja, det kan du si.
- Hva driver en operastjerne ellers med når hun ikke synger opera på mange forskjellige språk?
- Jeg elsker å bare være hjemme i vårt lille hus på Nordberg, og egentlig gjøre minst mulig. Kanskje grave litt i hagen, rydde og støvsuge. Alt det som alle andre synes er kjedelig synes jeg er helt fantastisk, sier Inderhaug så oppriktig at vi nesten bare må tro henne.
Redaktør -