Altmuligmannen

27.08.2014
Altmuligmannen
Christian Sjøthun er en aktiv og ihuga lokalpatriot.

Spelemann, treskjærer, busssjåfør og veteranbilentusiast for å nevne noe. Christian Sjøthun er en mann hele Riska kjenner.

- Riska har alltid vært en fredelig og god plass å vokse opp. Tidligere var det slik at alle kjente alle her. Da jeg jobbet som busssjåfør var det få bussholdeplasser, så da slapp jeg som oftest folk av der de bodde, forteller 75-åringen. Han kjørte Hagabuss i 40 år.

Kjøretøy og «mekkking» har han alltid vært hans store interesse. Han har hatt flere Gråtasstraktorer og veteranbiler som han har pusset opp og solgt.

- «Mekker» er vel mer et ord som de unge bruker nå for tiden. Vi har alltid sagt «restaurerer og skruer», retter Sjøthun og smiler.

Den spreke pensjonisten er oppvokst på Lauvås, der faren drev Lauvås Landhandel. På Lauvås ble han boende fram til han og kona flyttet til Breivikveien i 2000.

 

Musikk hele livet

Før Riska Musikklag ble nedlagt, spilte Sjøthun trekkspill med gjengen i hele 58 år.

- Nå spiller jeg i Husets Trekkspillklubb på Nærbø. Det er en frisk og  kjekk gjeng, sier musikanten.

I tillegg synger han og spiller trekkspill med en kamerat på ulike treff rundt omkring. De to har nettopp gitt ut en cd med bedehusmusikk som de har kalt «Jeg vil synge en sang».

Sjøthun lever et aktivt liv. Han ser lite på tv og er så langt i fra en lesehest som en kan komme. Han kan bare komme på en eneste bok han har lest.

- Det er Roald Kvamme sin bok «Alene i isødet». Men den har jeg til gjengjeld lest to ganger, smiler han.

Selv er Sjøthun en ivrig skribent. I artikkelserien «Små glimt fra Lauvås Landhandel» i Bryggeposten deler han rikelig av sine minner fra oppveksten.

- Jeg har fått veldig mange tilbakemeldinger fra folk som har syntes det har vært morsomt å lese. Det synes jeg er veldig kjekt, sier Sjøthun.

 

Kongens fortjenestemedalje

I 2004 fikk Sjøthun en heder få andre får i løpet av sitt liv. Han mottok Kongens fortjenestemedalje i sølv i 2004. Den fikk han av tre grunner; sitt mangeårige arbeid på Riskatun arbeidsheim for vanføre, 40 års tjeneste som bussjåfør og musikklagsarbeidet. Det var en stor ære for Christian Sjøthun, som ble både rørt og glad.

- Jeg og kona var på slottet for å takke for medaljen. Der møtte vi dronningen for kongen var innlagt på sykehuset med hjerteproblemer. Trøbbel med hjertet. Det har vi til felles, for også jeg har vært på sykehuset og skiftet årer, forteller Sjøthun.

Men alikevel mener han at han holder seg frisk og rask.

- Bare litt reparasjoner av og til, så sviver det videre, skyter kona Liv Ester inn.

Sjøthun fokuserer på det positive i hverdagen og mener han har vært heldig som har hatt et veldig rikt og godt liv.

«Nytte tiden rett. Solskinn spre og gå ei trett», det var mottoet til vanførestevnene. Det mottoet har Sjøthun tatt til seg og nytter også i sitt eget liv.

Redaktør -

Nyheter

Det er ikkje mine sko du ser

Det er ikkje mine sko du ser

Viktig bok om ME

Veit ikkje om eg no er åleine

Veit ikkje om eg no er åleine

Ei sterk forteljing om familie, kjærleik ...

Til min obdusent

Til min obdusent

Om de store, klassiske spørsmålene ...

Perspektiver og ettertanke

Perspektiver og ettertanke

Poesi på en helt ny måte

PRESSEMELDING - LESERUNDERSØKELSEN 2024

PRESSEMELDING - LESERUNDERSØKELSEN 2024 ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...