Entusiasme etter noter

28.05.2004
Entusiasme etter noter
Arild Aarrestad

Når Arild Aarrestad skal slappe av med litt musikk, hører han gjerne på korpsmusikk. Den tidligere dirigenten i Riska musikkorps kan ikke tenke seg et liv uten marsjer.

- Jeg kan ikke se for meg en korpsløs 17.mai, sier Arild Aarrestad, som har marsjert med korps på nasjonaldagen hvert år siden han var åtte år. 

- Med unntak av to år, legger han til.

- Det ene året var jeg i militæret og det andre var jeg i Bergen og hørte til et korps som ikke spilte på 17.mai.

 

Korpsfamilie

Aarrestad har vært innom flere korps, både som dirigent og musikant. På dirigentpodiet havnet han ved en tilfeldighet.

- De ringte fra Riska Musikkorps en søndag ettermiddag i 1985. De hadde akutt behov for en dirigent, og lurte på om jeg kunne begynne neste dag. Så det ble en pangstart, kan du si, forteller Aarrestad.

Han dirigerte korpset i tre år, og fortsatte siden å spille tuba med dem. I tillegg har han dirigert Hommersåk skolekorps i åtte år, Figgjo skolekorps i tre år og vært formann i musikkorpset i åtte år. Og er far til tre barn som naturligvis er korpsmusikanter. Og nå har stafettpinnen (dirigentstaven) gått videre til Aarrestads eldste sønn, Arne Stian, som nå dirigerer musikkorpset samt spiller i Stavanger Brass Band.

- Hva er det morsomste, å dirigere eller spille?

- Det er veldig kjekt å dirigere, men det krever enn helt annen grad av forberedelse til øvelser, og det ligger mye mer arbeid i det.

Hvis man skulle oppsummere familien Aarrestad med ett ord, så vil nok ”musikalsk” være det mest betegnende.

- Det har vært mange hektiske 17.mai-morgener hvor alle fem skulle være klar i uniform til hver sine konserter på forskjellige steder, sier Aarrestad og smiler. Og det er ikke bare en gang i året at hjemmet er preget av korpsmusikk.

- Det er alltid mye øving som foregår i huset, enten det er på blåseinstrument eller piano, forteller han.

 

Godt samhold

- Hva grunner egentlig denne kjærligheten til musikkorps i?

- Det beste med å spille i korps er helt klart det sosiale fellesskapet. Man samles om en felles interesse, musikk. På toppen møter man veldig mange trivelige folk. Det finnes faktisk folk som har sluttet i korpset for så å komme tilbake og gjenoppta musikken etter 20 år, smiler han. Et skolekorps har en viktig rolle i lokalsamfunnet, mener Aarrestad.

- Foruten å være en opplæringsplass for musikk, så gir skolekorpset et helt spesielt samhold for ungdommen, og man lærer å forholde seg til gutter og jenter i alle aldre. For oss som er foreldre er det godt å vite at å være med i skolekorpset gir ungene en tilhørighet og en trygg ramme. Det er utrolig viktig at unge får delta på positive, organiserte aktiviteter.

 

Aarrestad snakker svært entusiastisk om sitt forhold til musikkorps og korpsmusikk, og det faller naturlig å spørre om han noen gang hører på andre typer musikk.

Fartsglad

- Jeg liker å høre på min generasjons popmusikk, og dessuten liker jeg klassisk. Men jeg må vel innrømme at størsteparten av CD-samlingen her i huset består av korpsmusikk.

- Og hvilken sang liker du best å spille?

Aarrestad tenker seg om.

– Jeg tror den sangen som gir meg mest spillemessig er O Helga Natt – etter min mening et av de flotteste musikkstykkene som eksisterer.

Foruten musikkrelaterte aktiviteter så liker Aarrestad å være på sjøen og slappe av.

- Fiske, bade, grille – det er rekreasjon, smiler han og forteller at om en annen og mer fartsfylt fritidssyssel:

- Jeg gjorde som mange gjør når de fyller 40, fikk meg sertifikat og sykkel! Det er kjekt det.

 

Men stort sett går tiden med til korpsøving, konserter, generell musikalitet  og korpsturer. Den engasjerte Aarrestad jobber sammen med og arrangerer turer med Stavanger Brass Band, i fjor ble det en 11 dagers roadtrip gjennom sju amerikanske stater. Dette året reiste de til Glasgow.

- 50 likesinnede korpsentusiaster storkoste seg med musikk på dagtid og festligheter på kveldstid. Det var en kjempetur.

- Gjør ikke alt dette livet ditt veldig travelt?

- Hvis noe er kjekt så har man tid til det. Men det skal også sies at uten støtte fra familien så hadde det ikke vært mulig å holde det høye aktivitetsnivået.

Redaktør -

Nyheter

Jerndikt

Jerndikt

Et forsøk på å forstå ...

Da bikkjene gikk løse

Da bikkjene gikk løse

Tilhørlighet Å bli tatt imot med ...

Aller helst vil eg danse

Aller helst vil eg danse

Det lakkar og lir … - Kom, lat oss snu timeglaset ...

«‘DAYÊ’» Er lyden av kjærlighet»

«‘DAYÊ’» Er lyden av kjærlighet»

En gripende reise gjennom generasjoners kamp, ...

Trollet på hytta hjalp til med kveldsstellet

Trollet på hytta hjalp til med kveldsste...

Kristine Buettner blander gjenkjennelig hverdagsproblematikk ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...