Humørfylt bondekone og butikksjef

29.05.2002
Humørfylt bondekone og butikksjef
Torill Anita Sørensen

Med en bakgrunn som bondekone og grisepasser er hun vant til å ta i et tak, den 42 år gamle butikksjefen på Rimi Riska. Det kan kanskje være til god hjelp for å holde på kundene nå når det er fire dagligvarebutikker på Hommersåk.

Torill Anita Sørensen er født og oppvokst på Bore i Klepp.

- Min far kom fra gård og vi vokste opp som nærmeste nabo til farmor og farfar, forteller Torill.

Hun var derfor godt rustet da hun møtte sin tilkommende Steinar, som kom fra gård på Hogstad.

- Jeg traff han på dansen på Voll. Vi hadde nok gått og kikket på hverandre en stund før vi kom sammen, smiler hun.

Nå har paret vært gift i snart 26 år, og tre barn samt tre barnebarn hører med på stammen.

- Jeg var hjemme med barna til minstedattera begynte på skolen, og har aldri angret på det. Steinar hadde arbeid utenom gården den gang, og da var det jeg som måtte passe grisene hvis de skulle føde om nettene, forteller hun.

Gården på Hogstad overtok paret for 10 år siden.

- Jeg hjelper ikke noe særlig til med gårdsdriften lenger. Jeg føler at jeg har nok med huset og butikkene, sier Torill.

Hun har alltid hatt nok å gjøre.

- I barndommen var jeg aktiv i Voll idrettslag, og jeg var med og startet håndballen der. I tillegg var vi for lite gutter i klassen så jeg og ei venninne måtte alltid være med guttene å spille fotball. Turn gikk jeg også på i mange år, forteller Torill.

Idrettsaktivitetene stoppet automatisk i 14-15-års alderen.

- Da ble det gutter og diskotek som var den største interessen, smiler hun.

I voksen alder har hennes egne barn tatt det meste av tiden.

- Barna har drevet idrett i alle år, så da har det vært naturlig å følge opp de, sier hun.

 

Gått gradene oppover

Det var rent tilfeldig at Torill havnet i dagligvarebransjen.

- Det begynte med en deltidsjobb gjennom venner og kjente. Nå har jeg vært 10-12 år fulltid i bransjen og har jobbet gradene oppover, opplyser butikksjefen.

Nå er det 2 1 år siden Torill åpnet Rimi Riska. Før det hadde hun bare Rimi Austrått.

- Det har gått over all forventning med begge butikkene, opplyser hun.

- Jeg er francisetaker både på Rimi Austrått og Riska, men har ansatt en daglig leder på Austrått. Jeg har gode folk på butikken der, og er bare innom og kikker litt innimellom. Til daglig er jeg i butikken på Hommersåk, fortsetter hun.

Det er ikke lenge siden Bryggen Senter åpnet og med det enda en dagligvarebutikk.

- Det blir hardere konkurranse når vi i dag er fire dagligvarebutikker på Hommersåk, men vi må se på det som en utfordring. Vi kan ikke lenger konkurrere på pris, men Rimi satser på god service hos personalet. Jeg tror at det er viktig at de ansatte er flinke og at vi alltid har ferske varer i butikken, mener daglig leder av Rimi Riska.

 

”En god latter forlenger livet”

Torill er ikke redd for å ta i et tak og jobber stort sett 10-12-timer hver dag.

- Jeg liker ikke å gå hjem før alt er i orden i butikken. Jeg liker best å være i butikken med kundene og tar mye av kontorarbeidet med meg hjem, forteller hun.

Det er ikke alltid like kjekt å være sjef.

- Ingen kan være perfekte sjefer, men jeg satser på å være rettferdig og å høre på de ansatte. Jeg prøver å gi de ansatte en del ansvar og mener at ingen bør ta med private problemer på jobb. Jeg prøver selv å alltid ha godt humør på jobb, og så får jeg heller ta med det sure hjem, mener hun.

Latteren sitter løst hos den 42 år gamle butikksjefen.

- Jeg tar ikke meg selv så veldig høytidelig, og jeg lever etter uttrykket ”en god latter forlenger livet,” smiler Torill.

 

Språkproblemer

Torill’s jærdialekt har til tider skapt både latter og litt småproblemer.

- Jeg husker spesielt en episode på Rimi Hommersåk. Der handlet det en del Stavangerfolk. Jeg stod i helt andre tanker da en mann spurte meg om vi hadde nepe. ”Nepe….nepe…Å fagerten! E de næba du meine” utbrøt jeg tilslutt. I tillegg var det ingen som kunne forstå at jeg mente esker da jeg snakket om ”yskjene”, ler Torill.

Hun gjorde en gang noe hun ikke helt kan glemme.

- Vi har ikke lov til å ta imot tipping per telefon, og en gang ringte det en mann som ville at jeg skulle gjøre nettopp det for han. Jeg sa til han at jeg dessverre ikke hadde anledning, men gikk til slutt med på det da han bedyret at jeg kjente han og at han skulle kysse meg på kinnet da han kom inn i butikken. Det viste seg at jeg hadde havnet borti en storsvindler, og selvfølgelig kom han aldri og gjorde opp for seg. Heldigvis viste telefonnummeret hans på telefonen min, og på den måten fikk vi tatt han og vi fikk pengene til slutt. Jeg pleier aldri å la meg lure, men her gikk jeg fem på, sier Torill.

 

Skal på øyloffing

Torill er glad i friluftsliv og liker å gå tur både i heia og hjemme.

- Vi er så heldige at vi nå nylig har fått bygget oss en hytte i Sirdal, og så sant vi har tid er vi der annenhver helg året rundt, forteller hun.

Hun mener at familien blir viktigere og viktigere.

- Nå skal jeg snart ha tre ukers ferie sammen med mannen i Hellas. Vi skal seile en uke, dra på øyloffing og slappe av. Butikkene her hjemme går godt selv om jeg ikke er tilstede, avslutter hun.

Redaktør -

Nyheter

Som vind og bølgje

Som vind og bølgje

Ei kjærleiksvandring i tidlause møte ...

Solomon

Solomon

En skildring av alt fra fortidens riker, ...

Ham vi ikke ville vært foruten

Ham vi ikke ville vært foruten

Om det å klare seg - mot alle odds ...

En liten bit

En liten bit

Det handler om å finne mening og klarhet ...

Hjerte av gull

Hjerte av gull

Med fokus på tap av natur og dyreliv ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...