På fjernsyn er det Hellstrøm som ordner opp. På Jæren er det Heine Grov. Går alt etter planen skal de to kokkene samarbeide over grytene på Jæren neste år.
Jærkokken har også tidligere hatt gjestekokker på besøk, blant annet Ryfylkekokken, men når vi snakker med Grov er han litt usikker på om nyheten om Hellstrøm er moden for servering til Jærbuen. Avtalen er nemlig ikke helt i boks, men Grov anslår sannsynligheten for at det blir et Hellstrøm-Grov-samarbeid som 95 prosent. Vi noterer altså et visst forbehold.
- Det virker som om kokker har blitt flinkere til å profilere seg, og i enkelte tilfeller nærmest framstår som litt sånn rockestjerne, i forhold til tiden da Ingrid Espelid Hovig lagde mat på fjernsyn. Hva tenker du om det?
- Rockestjerner?! Vel, det vet jeg nå ikke. Men om du ser på utlandet så har det lenge vært sånn, og de største kokkene i Frankrike er jo viktigere enn presidenten. Jeg tenker ikke så mye over det. Men det arbeidet som Ingrid Espelid Hovig har gjort var starten på å få opp statusen til yrket. Statusen var ikke så stor da jeg begynte i lære, understreker Grov.
Norge nest best
Det er imidlertid ikke alle som blir værende like lenge i yrket som Jærkokken:
- Mange kokker gir seg når de er 25 eller 30 år. Det har nok med lønn og skiftarbeid å gjøre, spekulerer 49-åringen.
- Men du har fortsatt. Hvorfor?
- Det har jeg ikke helt forstått. Neida, Jeg liker det jeg holder på med, og jeg føler meg trygg på det. Jeg har jo ikke gjort annet siden jeg var sytten, sier han. Grov sier videre at nivået på kokkekunsten i Norge er svært høy.
- Mange norske kokker har vunnet gull i de største internasjonale konkurransene. Norge er faktisk den nest mestvinnende nasjonen i internasjonal kokekunst, bare slått av Frankrike.
- Men det har vel ikke alltid vært sånn?
- Det har vært sånn i hvert fall de siste tjue årene, etter at Bent Stiansen vant gull i Bocuse d`or i 1992.
Skulle bli pølsemaker
- Hvorfor valgte du i sin tid å bli kokk?
- Jeg skulle egentlig blir pølsemaker, og jobbet hos O. R. Thu på Bryne torg. Men jeg ombestemte meg, og reiste i stedet til Voss for å gå i kokkelære. Der var jeg i to år, og så dro jeg i militæret. Jeg lærte mye av å være kokk i militæret. Jeg var alene, og møtte gastene ansikt til ansikt på båten, så jeg måtte lage ordentlig mat. Deretter begynte jeg på restaurant Enhjørningen i Bergen. Den åpnet i 1983, og jeg var der i rundt tre år, forklarer Grov, og vi forstår at nå får vi hele kokkens CV servert verbalt. Vi lar ham like godt bare fullføre:
- Da jeg var 21 år ble jeg kjøkkensjef på Norges første fiskerestaurant, og så dro jeg til Bryne og var med på åpningen av Thime Station, eller nesten i hvert fall. Etter tre år der, var jeg på Rica hotell Jæren i ett år. Men jeg passer ikke inn i kjeder. Det får jeg ikke til. Da skal andre bestemme mine tanker. Det vil jeg ikke ha noe av, slår Grov fast.
- Så drev jeg Goodys gatekjøkken og catering i to år fram til 1991, og så ble jeg kjøkkensjef på Hotell Admiral i Bergen sentrum. I 1997 ble jeg kjøkkensjef på Norges fineste hotell, nemlig Solstrand Fjordhotell på Os. Etter det var jeg fem år i Jæren hotell fra 2001, og etter et kort opphold på Nr. 17 ble jeg Jærkokken, forklarer Grov, og der slutter CV`en.
Lokalpatriot
For Jærkokken Grov står bruken av lokale råvarer helt sentralt. Det er ikke først og fremst miljøvern og tanker om kortreist mat som ligger bak, det er snarere sunn fornuft, lokalpatriotisme, og ønsket om å bidra i det lokale næringslivet. Og ikke minst det faktum at gode råvarer finnes nær sagt rett utenfor stuedøra. Til og med serviset i festlokalet har den lokale signaturen Signe Rommetveit. Grov begynte alene og i det små, og overskuddet har hele tiden gått til investering. Litt nytt utstyr nå og da. Det har vokst på seg med årene. Grov er tilbakeholden med omsetningstall, men han sier at de atten personene han i dag har på lønnslisten får anstendig betalt. Hvilket ikke er en selvfølge i bransjen. Jærkokken har gitt ut to bøker: Det Jærske kjøkken er trykket i tredje opplag, og inneholder enkle oppskrifter med råvarer alle kan få tak i på butikken. I boka Jærkokken skal oppskriftene være så enkle at det visstnok skal være en smal sak å lage dem ute.
Samboer, eller…?
Med tanke på at kokker, som nevnt tidligere, ofte gir seg i ung alder, så lurer vi på om det kan ha en sammenheng med at jobben er vanskelig å kombinere med et familieliv.
- Har du selv familie?
- Jeg har to barn, og er vel samboer…, nesten…
- Nesten?!
- Vel, er vi samboere, eller? spør Grov. Han retter spørsmålet mot Ragnhild Oftedal som styrer med å dekorere festlokalet.
- Ja, vi er samboere, svarer hun og ler.
- Ok, vi er samboere. Jeg har aldri vært gift, men jeg har to barn som er store nå. Ting har fungert greit for meg med barn og jobb, slår Grov fast.
Avslutningsvis lurer vi på om julen er en ekstra travel tid for Jærkokken?
- Vi har hatt det travelt siden midten av august. Julen blir bare en litt annen måte å ha det travelt på, uten at jeg helt klarer å forklare det, sier han litt undrende…
Redaktør -