Gro Gundersen liker ikke at man kaller henne for kunstner, men kreativ er hun i hvert fall. Det bærer hele huset hennes i skogen på Frøyland preg av. I tillegg til å ha falt for leire har hun de siste fem årene vært fullstendig hekta på golf.
Både Gro og mannen Finn stammer fra Sandnes, men flyttet til Hommersåk da eiendommen bak den gamle kverna på Frøyland der de bor nå sto til salgs i 1970.
- Det må være noe av det peneste på hele Hommersåk. Jeg ville aldri ha flyttet tilbake til Sandnes, påstår Gro.
Den fem mål store eiendommen ”Birkelund” er historisk
- Det er en interessant plass. I fabrikken der jeg i dag har laget verksted dreiv de i gamle dager på med å presse ull. Der var også et veveri. Nedenfor fabrikken låg det en gammel mølle, men den brant ned for over 30 år siden, forteller Gro.
Hadde flyskrekk
Gro og mannen liker å reise.
- Jeg har hatt flyskrekk, men gikk på kurs for 20 år siden for å bli kvitt den, og etter det har vi reist veldig mye, forteller hun.
Gro har vært rundt i hele verden.
- I januar i fjor dro jeg sammen med min ene datter, barnebarn og en venninne på en tur som heter ”around the world and down under”. Vi reiste intensivt og tilbrakte hele 63 timer i fly på tre uker men kom rundt hele verden. Det lengste stoppet hadde vi i Australia der vi var syv dager og besøkte en venninne av meg, forteller Gro.
Familien var også nylig tre uker på Lanzarote for å feire mannens 60 års dag.
- Vi dro med barn, svigerbarn og barnebarn var 21 personer med stort og smått, sier hun.
Ble fullstendig hekta på leire
Det var tilfeldig at Gro begynte å arbeide med leire.
- Da jeg var 43 år tok jeg noen artiumsfag. Jeg gikk også ett år på lærerskolen, og i 1989 kom jeg borti det med leire og ble fullstendig hekta. Dermed fant jeg ut at jeg ikke kunne slite meg ut på elever, lagde til verksted i den gamle fabrikken hjemme, og begynte med leiren som en hobby, opplyser hun.
Hun har alltid vært fingernem og har gått på husfliden på vev, drakt og kjolesøm, og hun har også drevet med hardangersøm.
- Jeg maler en del og så strikker jeg, helst uten mønster. Jeg har ni barnebarn og de trenger nye genserer hele tiden. I tillegg har jeg drevet med brodering og applikering av bilder før jeg fortapte meg i leiren, forteller den flittige damen.
Ifølge henne selv kan hun ikke tegne, men når man ser seg rundt i huset er det vanskelig å tro. Til og med på kjøkkeninnredningen har hun malt flotte motiver.
- Jeg kan forme med leire og jeg kan male, for da former jeg på en måte også. Jeg lager troll, barn, speil, byster, lysestaker. Det er bare fantasien som setter grenser, opplyser hun.
Gro har også fått seg en hjelper i verkstedet.
- Finn hjelper meg å lage de store tingene. Han kaller seg for assistent. Men han har også begynt å lage sine egne ting, røper hun.
Gro selger mye av det hun lager.
- Jeg får noen telefoner av og til fra folk som trenger gaver. I tillegg har jeg alltid presanger til folk selv. Det er kjedelig å be meg til selskap for da får de alltid noe hjemmelaget, smiler hun.
Mannen er sjefen i hjemmet
Gro har alltid vært hjemme og stellet i hus og hjem mens mannen har drevet sitt eget firma.
- Jeg er forferdelig glad som har hatt muligheten til å være hjemme med barna i alle år og har kunnet følge de skikkelig opp. Den tryggheten og omsorgen jeg har kunnet gi tror jeg har stor betydning, mener hun.
Finn pensjonerte seg fra firmaet sitt ”Nødland og Gundersen” da han var 58 år.
- Han såg betydningen av livet og overlot firmaet til de ansatte, sier Gro.
Gro og Finn har vært gift i 36 år.
- Det er Gundersen selv som er sjefen i huset. Han skal overta alt. Jeg får nesten ikke lage mat engang nå etter at han ble pensjonist. Han har jo vært sjef hele livet på jobben så da er det nok vanskelig å legge det fra seg, ler hun.
- Vi har det veldig kjekt sammen, legger hun til.
”Golfere er toppegoister”
De siste fem årene har Gro og mannen blitt hekta på golf og spiller annenhver dag.
- Vi drar hjemmefra senest klokken ni og så går hele dagen med, opplyser hun.
Flere i familien, også sønnen Ola, som plutselig døde før jul i fjor, har drevet med sporten.
- Min far har spilt golf i 40 år, og Ola maste også fælt at vi måtte begynne med det. For fem år siden fant vi ut at vi skulle prøve å finne på noe sammen som vi kunne holde på med da Finn ble pensjonist. Vi var imidlertid enige i at begge måtte like det. Heldigvis ble både jeg og Finn helfrelst på sporten og dermed var det gjort, forteller Gro.
- Det er selvtilfredstillende og spennende og man setter seg nye personlige mål hele tiden. I tillegg er det veldig sosialt, men golfere er også noen toppegoister. Det tar så mye tid at det burde være forbudt for småbarnsforeldre, mener hun.
Mens vi prater kommer den yngste datteren innom for å levere barna sine.
- Det er veldig kjekt med barnebarn, men det er også godt å levere de tilbake til foreldrene, mener Gro.
- Det er viktig å ikke ofre alt for barn og barnebarn, men vi hjelper selvfølgelig til når det er nødvendig. Det er viktig å gjøre ting sammen, og å kose seg, fordi livet er for dyrt til å sitte hjemme å vente, mener den aktive damen før minstemann på ti måneder vil ha mat av mormor.
Redaktør -