Smil til verden

27.05.2004
Smil til verden
Øyvind Brunvær

På scenen evner han å holde latterkulene kommende på løpende bånd.
En morsom kar er han også "i virkeligheten", revygründeren Øyvind Brunvær.

På loftet Lura Revyteater disponerer på bydelshuset, gir Brunvær en omvisning på kostymelageret. Briller og hatter i alle farger og fasonger. Glitter og paljetter. Her inne hentes barnet fram i noen og enhver. Det lyser entusiasme i øynene på revymannen mens han viser fram kostymene til de ulike rollefigurene. Mange av klesplaggene er så ekstremt umoderne og stygge at den rette sammensetningen kan få publikum til å knekke sammen i latter lenge før skuespilleren har sagt et ord.

 - Jeg liker best når folk er i godt humør, sier Brunvær, når omvisningen er over. Han er leder for det lokale amatørteateret, som hadde sin fødsel for ti år siden. Et aktivitetstilbud for de voksne i bydelen, det var behovet. Etter et par flasker vin kom ideen; revyteater var tingen for gjengen.

 - Vi hadde alle sett Dizzie Tunes på TV, og de så ut til å ha det veldig moro på scenen, forteller han. Det at initiativtagerne hadde null teatererfaring gjorde ingenting, mente de. En i gruppen hadde sittet i salen på en forestilling èn gang, så helt blanke stilte de da ikke. Det viste seg at de fikk det til. Lura Revyteater fikk folk til å le fra første forestilling, og har siden fått et meget godt rykte på seg.    

 

Humørfylt familie

Mannen er ikke født med de største hemningene, og har nok vært en bajas fra han var guttunge.

Likevel er han nervøs foran hver eneste forestilling. Ikke for at han skal gjøre feil, eller at folk ikke ler av sketsjene. Men tenk hvis strømmen skulle gå!

Å sette opp en revy er meget tidkrevende og tar mye fritid. Til og med rundt middagsbordet diskuteres humor livlig. For kona har nemlig også vært i revyteateret siden oppstarten.

 - Hun er en enestående skribent, roser Brunvær. Vi er hverandres kritikere. Den dagen hun slutter, da trekker også jeg meg. En revyfamilie er det i sannhet, for begge døtrene har valgt å følge i foreldrenes fotspor. Kanskje har all lekingen på kostymelageret i barndomsårene hatt en viss innflytelse?

 

Humoren

Han henter den humoristiske underholdningen fra mange steder. Han og kona besøker andre revyteatre flittig.

 - Joda, vi stjeler glatt fra de andre, smiler han lurt, og tilføyer:

- Det kunne godt ha vært en revygruppe i hver bydel, mener han. Når det gjelder tv-titting tar han det som blir servert, men har særlig sans for engelsk humor.

 - På våre sketsjer kjører vi mye på gjenkjennelseshumor. Vi holder oss for gode til å banne, og hentyder bare under beltestedet. Om andre komikeres harselering med kjendiser har han en klar mening; de som stikker nesen fram må tåle såpass.

 

Strukturert

Til daglig er arbeidsplassen Oddfjell, der han er verkstedleder.

 - Jeg er ikke alltid morsom, sier han og påpeker at han blir oppfattet seriøs i jobbsammenheng. Men jeg mener en kommer et stykke på veien med litt humor. Generelt beskriver han seg som en positiv person og det at han er leder både på jobb og i revyteateret har gitt ham et solid grunnlag til å løse problemer som oppstår i gruppen.

 - En kan ikke sope problemer under teppet, de forsvinner ikke av den grunn. Vi har et sterkt samhold, og styrken gjør at vi orker å fortsette i slitsomme perioder.

 

Tollef

De fleste rollefigurene til Brunvær har kommet og gått. En som har holdt seg i alle år er Tollef, den kvinnfolkjagende bonden fra Oltedal.

 - Han ble skapt til den første revyen vi satte opp. Det første året mente instruktøren at han ikke var barnslig nok, så fra året etter lespet han. Publikum har store forventninger, så Tollef må bli bedre for hver gang. I alle årene har han hatt samme støvler, caps og flanellskjorte.

- Skjorta har aldri blitt vasket på ti år, for jeg er så redd for at den skal krympe, sier Bunvær, og medgir at den ikke lukter parfyme akkurat.  

 

Hviler hjernen

Når Øyvind Brunvær skal slappe av etter en hektisk tid med mye øvinger, er det på sjøen han henter seg inn igjen. Når revysesongen er ferdig rett før påske hvert år, flytter han og kona praktisk talt inn i båten. Sommerferien blir da i år som alle andre år tilbrakt langs kysten. Da skal kreativiteten få hvile en stakket stund. For snart er det på´an igjen med revyteateret.

Redaktør -

Nyheter

Jerndikt

Jerndikt

Et forsøk på å forstå ...

Da bikkjene gikk løse

Da bikkjene gikk løse

Tilhørlighet Å bli tatt imot med ...

Aller helst vil eg danse

Aller helst vil eg danse

Det lakkar og lir … - Kom, lat oss snu timeglaset ...

«‘DAYÊ’» Er lyden av kjærlighet»

«‘DAYÊ’» Er lyden av kjærlighet»

En gripende reise gjennom generasjoners kamp, ...

Trollet på hytta hjalp til med kveldsstellet

Trollet på hytta hjalp til med kveldsste...

Kristine Buettner blander gjenkjennelig hverdagsproblematikk ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...