Liv Fotland styrer bofellesskapet "Kvinnebo" på Stokkaveien.
Liv Fotland styrer bofellesskapet "Kvinnebo" på Stokkaveien.
Åpenhet og respekt er viktige stikkord for Liv Fotland. Hun har ansvar for ni rusbelastede kvinner i bokollektivet ”Kvinnebo” på Stokkaveien.
- Så fint dåkke har fått det i hagen! var det en dame som sa til en av jentene her om dagen. Jenta, en av beboerne her, kom springende inn, tydelig oppskaket og ikke så rent lite stolt: ”Det var en nabo som snakket til meg! Hun snakket til meg!”. Det er slike episoder som varmer.
For det er medmenneskelighet det i bunn og grunn er tale om for Liv Fotland. I fire måneder har hun styrt Stokkaveien 33, en ærverdig gammel murvilla som er hjem for ni rusbelastede kvinner.
Det vakte stor oppstandelse da det ble klart at rusmisbrukere skulle flytte inn på Kampen. Naboprotester og trusler om søksmål var kanskje ikke den velkomsten prosjekt ”Kvinnebo” hadde håpet på.
- Naboenes frykt kan forstås. Vi er alle redde for det som er ukjent. Den beste måten er å bli kjent med det vi frykter. Da er det ikke så farlig allikevel, sier Fotland. Hun medgir at Kvinnebo ikke akkurat er usynlig i nabolaget, men understreker at de ennå ikke har fått en eneste klage.
Liv har invitert naboene på kaffe, men bare et par har vært innom.
- Folk er så sjenerte. Jeg skulle ønske flere var mer åpne, det hadde skapt mindre avstand. Nærmiljøet betyr kjempemasse. Jeg mener ikke at man skal renne ned dørene hos hverandre, men det er viktig å være på nikk.
Ærlighet og respekt
Kvinnebo drives av Kirkens Bymisjon i samarbeid med Stavanger kommune. Stokkaveien 33 er ikke en institusjon, og har ikke noe behandlingsopplegg.
- Dette er kun et botilbud. Men det er lettere å få til samspill med jentene når de bor på denne måten. Håpet er at veien videre til for eksempel metadon og egen leilighet skal bli kortere, sier Fotland.
Liv Fotland har også tidligere vært leder for forskjellige botilbud, både for psykisk utviklingshemmede og for mennesker med psykiske problemer. Av utdannelse er hun blant annet vernepleier og gestalt-terapeut. Hun har drevet egen praksis innen det siste, som er en form for samtaleterapi.
- Samtalen er viktig, og jeg ønsker ærlig kommunikasjon her på Kvinnebo. Det er ingen vits i å syns synd på jentene, det er bare dødfødt. Det høres kanskje brutalt ut, men jeg har aldri kommet noen vei ved å synes synd på folk. Da er det viktigere å vise respekt. Først når du respekterer andre, kan du vente at de skal respektere deg. Derfra jobber man videre.
Humor i hverdagen
- Hvordan vil du beskrive deg selv som menneske?
- Jeg er et medmenneske i en tøff hverdag. Jeg kan og være rasende sint. Men jeg slipper alt jeg har i hendene og stiller opp hundre prosent når det trengs. Beboerne syns nok og at jeg kan være ”ei ondige skrua” iblant, smiler Liv. Hun er opprinnelig fra Bryne, og har beholdt jærdialekten selv etter flere år i Stavanger.
I det siste har hun ikke hatt så mye tid til å komme seg ut i naturen. Liv er nemlig et aktivt friluftsmenneske. Elsker å fiske, og å gå turer i skog og mark. Siden mai i år har imidlertid det meste dreid seg om Kvinnebo. Først nå i det siste har ting begynt å roe seg litt.
Tøff hverdag
Når vi spør hva som er den største utfordringen ved jobben, blir Liv Fotland stille.
- Den største utfordringen tror jeg må være den skjøre balansen mellom livet og døden. Marginene er så utrolig små. Men det er også det som gjør det så sterkt. Man gleder seg mer over livet.
Kvinnebo-bestyreren trekker fram avmaktsfølelsen. Hvor tøft de har det, de som ønsker seg ut av rusen. Det er vanskelig å kjempe for seg selv når en er sliten. Som en av beboerne her sa: ”Jeg sto i dag morges og så på en mor som gikk med barnevognen og to små gutter som gikk til skolen. Inni der vil jeg være, inni det livet.”
- Det er mye trist. Men det oppveies når jeg ser hvordan jentene trives med å bo her, og hvor kjekt vi kan ha det i lag. Humor er en viktig del av hverdagen. Det er noe av det som holder oss oppe. Jeg er en veldig uformell person, blir stressa av alt som er formelt.
Og så snakker hun om alt det positive ved Kvinnebo.
- Vi kjefter litt, krangler og ler. Steller til komlemiddag sammen. Tar en svingom på gulvet, drøser og sladrer, sender tøyse-smser. Det er dét det hele handler om: Gjøre livet en smule lettere å leve. Det er derfor er jeg her
Redaktør -