Han selger røde pølser og danske æbleskiver på parkeringsplassen foran et helnorsk kjøpesenter. 35 år gamle Ken Andersen fra Helsingør er å finne med sin pølsebod ved Havannasenteret.
- Jeg har alltid likt å lage mat, så hvorfor ikke selge danske pølser i Norge, smiler 35-åringen, som egentlig er utdannet industrirørlegger. Med pølsevogna si farer han land og strand rundt i Rogaland for å selge danske godbiter, i tillegg til helnorske smultringer og opphøgga pottiter fra Toten.
I Danmark har pølsebodene en svært sentral plass i bybildet. Pølsebodene er det naturlige samlingsstedet for danskene, enten det er for å spise lunsj eller kose seg på lørdagsturen. Pølsebodene er blitt kultur, og er kommet for å bli i Danmark, og det er selvsagt ingen ulempe at det lar seg gjøre å kjøpe en bajer til pølsemåltidet. Slik er det ikke i Norge, og dette er kanskje årsaken til at pølsebodene ikke er like populære her til lands.
Men det vil Ken Andersen gjøre noe med. Dog uten bajeren. I ”Andersens snadderbod” reklamerer han med ”smaksopplevelser”, og fronter de danske æbleskiverne som hovedprodukt.
- Det er ikke så lett å selge røde pølser. Jeg må ta en forholdsvis høy pris, siden det er så vanskelig å få tak i slike pølser i Norge. Men æbleskivene er nok lettere å få solgt, spesielt etter at jeg oppdaget det norske ordet for denne godsaken; nemlig munker, smiler dansken.
Andersen kom til Norge i 1975. Det skjedde egentlig under tvang, siden han den gang bare var 10 år, og slett ikke hadde lyst til å forlate alle vennene i Helsingør.
- Det var oljen som brakte meg og min familie til Norge. Far hadde fått jobb i NC, forklarer han. Noen år senere fikk moren jobb på flyplassen, med billige flybilletter som følge. Og derfor har det vært mulig for familien å holde nær kontakt med hjemlandet.
- Hver eneste ferie tilbringes i Danmark, forsikrer Andersen.
Den største forskjellen mellom Danmark og Norge er alkoholprisene, skal vi tro dansken. Likevel trives han godt her nord.
- Jeg har beholdt det danske statsborgerskapet, så jeg har alle rettigheter i Danmark. En tid abonnerte jeg på danske aviser, men det har jeg sluttet med nå. Jeg opplever at folk er mye hyggeligere her i Sandnes enn i fødebyen Helsingør. Det gjelder både kundene og betjeningen i forretningene. De er ikke så imøtekommende hjemme i Helsingør, mener Andersen.
Tom Gaudland