På saueklipping i New Zealand

11.07.2014
På saueklipping i New Zealand
Odd Kristian Håland (nede til venstre) ble kjent med saueklippere fra hele verden.

Odd Kristian Håland tok permisjon fra jobb for å dra på eventyr i New Zealand. 2,5 måneder og over 6000 klipte sauer senere har han fått opplevelser for livet.

Jærbuer er kjent for å jobbe hardt, og en av disse er Odd Kristian Håland fra Bryne. Til vanlig jobber 26-åringen for TS Maskin, men i fjor tok han seg ulønnet permisjon for å lære om saueklipping i New Zealand. I løpet av 2,5 måneder klippet han over 6000 sauer mens han lærte nye klippeteknikker fra saueklippere fra hele verden. Han reiste sammen med to andre nordmenn fra henholdsvis Ålgård og Etne, og han angrer ikke på at han tok turen til andre siden av kloden.

- Vi fikk tilbud om å reise gjennom et lokalt klippekors. Jeg hadde lyst til å oppleve noe nytt og hev meg på, sier Håland. Det var eventyret som motiverte Håland mest.

- Jeg var litt eventyrlysten da jeg reiste, men etter at jeg kom hjem har jeg blitt litt mer hjemmekjær. Jeg syns at du bør gjøre noe du syns er kjekt, og jeg kjenner at jeg har blitt litt mer rastløs etter reisen, sier Håland. Hverdagen i New Zealand ble tross alt nokså annerledes enn hverdagen hans på Jæren.

 

Hektisk hverdag

Håland reiste til New Zealand for opplevelsens skyld, men samtidig ønsket han å bli bedre i saueklipping enn det han kunne bli i Norge.

- Det handlet om å få mer mengdetrening, for du blir ikke god til å klippe sauer hjemme, forklarer Håland. Hjemme i Norge klippet han omtrent ti sauer til dagen, mens han i New Zealand klippet i snitt rundt 200 hver dag.

- Det var mye hardere enn ventet. Du jobber så hardt at du nesten ikke klarer å holde saksa til slutt. Du bruker alle musklene du har, forteller Håland.

En typisk hverdag besto i å stå opp klokka 6, klippe klokka 7 og gå hjem klokka 5 eller 6 om ettermiddagen. Arbeidsdagen vekslet mellom to timer arbeid og en halvtime pause. De klippet hver dag så lenge det ikke regnet, for da spilte de squash i stedet. Regndager var det likevel få av. 

- Det hardeste var da jeg jobbet elleve dager i strekk, hadde en dag pause og så jobbet syv nye dager i strekk. Da var spesielt stritt å stå opp om morgenen, men det var bare å hoppe i det, sier Håland.

 

Krevende arbeid

Når man skal klippe sauer må man holde sauen i den ene hånden og klippe med den andre. Sauene veier fra 80 til 120 kg, noen faktisk så mye som 150 kg. Saueklipping er kort sagt ikke bare bare.

- Folk generelt vet ikke hvordan man klipper sauer, og det er mye uvitenhet om landbruket i Norge. Du må opprettholde væske, og mye går på kondis, form og utholdenhet. Det er også masse fotarbeid, og det er spesielt tungt å holde og snu på sauen mens du klipper den. Hvis sauen begynner å sprelle blir det like tungt som om du skal klippe ti sauer på en gang, sier Håland. Det er altså mange fysiske utfordringer forbundet med saueklipping.

- Alle kan likevel få det til, men du blir aldri ferdig dersom du mangler teknikken, legger Håland til. Selv var han så heldig å motta tips fra en av verdens beste saueklippere under oppholdet, og det var spesielt ett tips som slo an.

- Jeg fikk tips om at jo fortere man klipper, jo mindre spreller de, ler han. Etter hvert som teknikken begynte å sitte, begynte også resultatene å komme.

 

God fremgang

- Jeg brukte vel 3-4 timer på å klippe 6-7 sauer i begynnelsen. Senere reduserte jeg klippetiden til 1,5-2 minutt på 200 sauer i snittet, forteller Håland. Siden deltok han også i konkurranser mot de andre saueklipperne.

- I en av konkurransene klippet den raskeste en sau på 14 sekund, mens de andre klippet på 22 og 24 sekunder, forteller Håland. Selv satte han personlig rekord på 31 sekund. Kollegene på sauefarmen klipte om lag 3-400 sauer til dagen.

- Det er tungt å pushe seg selv hver dag når man ikke er vant med dette. Samtidig er det begrenset hva du klarer å oppnå uten skikkelig trening, sier Håland. Han satte likevel en personlig rekord på 267 saueklipp på en dag.

- Planen var å klare 300, men jeg kjente at energien tok slutt, erkjenner han.  

Flott arbeidsmiljø

Under oppholdet ble Odd Kristian Håland og de andre innkvartert i brakker med egne kokker, vaskere og slipere. De ble også kjent med saueklippere fra andre land på området, blant annet fra USA, Chile, England og Østerrike, til tross for språkutfordringer.

- Alle hadde en spesiell form for engelsk, men vi klarte oss til slutt. Det var en åpen gjeng, og dersom det kom inn nye, så ble disse inkludert. Alle var med alle, og vi ble egentlig en stor familie, sier Håland. Alle på farmen fikk betalt for arbeidet, dog ikke i overflod.

- Vi tjente 6-7 kroner for hver saueklipp, så hvis du ville ha mye penger, måtte du gi full gass, sier Håland.

 

Vil tilbake i fremtiden

Vel hjemme i Norge har Håland brakt med seg både kompetanse og utstyr til å reise rundt og klippe sauer på jærske gårder. Fasiten ble et klipperhåndtak, 20 kammer, 50 kniver, en haug med klær og et lass med opplevelser for livet. Han ser dermed ikke vekk fra å reise tilbake en gang i fremtiden.

- Det er dyrt å komme i gang, men det tjener du fort igjen hjemme, sier Håland. Arbeidskravene for å drive med saueklipping er nokså høye i Norge.

- Det er begrenset med muligheter for opplæring om saueklipping i Norge, og da må du helst utenlands for å lære deg dette. Hvis du for eksempel skal jobbe i slaktehus så må du klippe minst 50 sauer i timen for å jobbe der, sier Håland. Det er kort sagt fortsatt mye arbeid igjen å gjøre, men i mellomtiden planlegger Håland å delta på NM i saueklipping i Sirdalen 3.-4. oktober.

- Jeg har ambisjoner om å vinne klassen min, selv om jeg ikke vet helt hvilken klasse jeg skal delta i enda. I New Zealand ble jeg nummer 10 av 18 deltakere, men nivået der er høyere enn her, sier han. 

Redaktør -

Stikkord i denne artikkelen
Odd Kristian Håland, saueklipping,

Nyheter

Det er ikkje mine sko du ser

Det er ikkje mine sko du ser

Viktig bok om ME

Veit ikkje om eg no er åleine

Veit ikkje om eg no er åleine

Ei sterk forteljing om familie, kjærleik ...

Til min obdusent

Til min obdusent

Om de store, klassiske spørsmålene ...

Perspektiver og ettertanke

Perspektiver og ettertanke

Poesi på en helt ny måte

PRESSEMELDING - LESERUNDERSØKELSEN 2024

PRESSEMELDING - LESERUNDERSØKELSEN 2024 ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...