Da folk jaktet på Colorado-biller

29.06.2017
Da folk jaktet på Colorado-biller
coloradobille

Også ganske små vesener kan skape frykt blant folk flest. I de første etterkrigsårene var den store stygge ulven for landets potetdyrkere en bitteliten bille som først ble oppdaget i en av USAs mest snørike stater, Colorado.

Den centimeterstore billen hadde ikke bare en usedvanlig stor appetitt for potetløv, men den hadde også en forplantningsevne som gjorde kaniner til de reneste amatører uti avlegger-bransjen. Et par biller kunne fort bli til mange millioner og forårsake ubotelige skader på potetavlingene. Bille-budskapet fra statene nådde også fram til norske potetdyrkere.  

 

 

Derfor var det kanskje ikke så underlig at det på de fleste av landets jernbanestasjoner var slått opp plakater med bilde av landets ”mest ettersøkte”. Det var ikke noen menneskelig forbryter, men tvert om et sterkt forstørret fotografi av en Colorado-bille. Ble den oppdaget i fylket, måtte den ikke trøs på med jernskodd hæl, men billen måtte tas hånd om og bli innlevert til landbruksmyndighetene slik at den kunne bli nærmere identifisert.

 

Sett i etterhånd kunne det nærmest virke som om datidens potetprester messet fram en ukentlig kirkebønn til sin herre: Frels oss fra Colorado-billens komme…

 

På slutten av 1940-tallet var det gjerne slik at når det kom en båt med bananer fra de spanske Kanariøyene, vakte det alminnelig begeistring blant befolkningen. De små, gule fruktene var noen riktige godbiter.

 

Da det en relativt vakker julidag i 1948 kom en båt med løk fra den spanske fastlandsbyen Valencia, skapte det imidlertid frykt og uhygge blant den samme befolkningen. Blant de tolv hundre løksekkene som ”Snefjell” losset i Stavanger den 26. juli i1948, var det nemlig noen som hadde blitt bolig for en fryktet familie som ingen ønsket å tilby noe lokalt asyl. I en løksekk ble det oppdaget et medlem av familien Colorado-bille.

 

Funnet av Coloradobillen må ha vært sjokkartet for folk flest, for daværende nattredaktør Tor Egge i ”1.ste Mai” unnlot for en dags skyld å la avisens førsteside bli preget av de internasjonale meldingene fra stormaktenes stadige drakamp om Berlins bitre etterkrigsskjebne eller den innfløkte og innfule maktkampen om statsministertaburetten i Frankrike.

 

Med atskillig flere tittellinjer enn avisen vanligvis brukte, ble det bekjentgjort over 5 spalter på toppen av førstesiden den 27. juli 1948 at

 

”Colorado-billen funnet i Stavanger.

 

En bille funnet i en løkkasse fra Spania

som skulle leveres i Hillevåg i går.

 

Funnet betyr ingen vesentlige fare,

uttaler statsentomologen

 

All emballasje må brennes før løken

selges – og folk må være på vakt”

 

Det er slett ikke usannsynlig at tittel-håndsetteren i loftsetasjen i avisbygget i Verksgaten har sukket sterkt over denne kraftkrevende stablingen av tittellinjer. Sannsynligvis var han like overrasket over sin arbeidsoppgave som sjåfør Bert Jacobsen hos grosserer Sørbø i Hillevåg  ble over sitt syn da en løkkasse falt av lasteplanet og ble knust mot bakken. Løken trillet ut, og da Jacobsen skulle plukke opp løkene, observerte han en bille som han hadde aldri hadde sett før, men bare hørt mye om.

 

Billen var omkring en centimeter lang og hadde sterke farger på ryggskjoldet. Spesielt festet sjåfør Jacobsen seg ved de svarte, skarpe strekene som delte et gult felt bak vingene.

 

Sjåfør Jacoobsen var ikke et eneste øyeblikk i tvil om hva slags uønsket bille det var som åpenbarte seg for hans blå øyne. Han fikk fatt i billen, og slo straks alarm. Han varslet sin sjef, som igjen telefonerte til tollvesenet som tok i mot Jacobsens fangst med bekymrede blikk.

 

Tollsjefen takket Jacobsen for hans årvåkenhet og fortalte avisene at sjåføren var et eksempel til alminnelig etterfølgelse. Han hadde hatt øynene med seg for de farer som truet fylket. Deretter innkalte tollsjefen den lokale bille-ekspertisen. Den besto av byveterinær Knutsen, distriktsveterinær Holmboe og buntmaker Frits Jensen. Distriktsveterinæren og buntmakeren var kjent i byen som insekteksperter, som amatør-entomologer.

 

Trioen studerte billen både ovenfra og fra siden, og slo enstemmig fast at det virkelig var et eksemplar av den fryktede Colorado-billen som hadde funnet vegen til Stavanger. Colorado-billen (Leptinotarsa decemlineata) er en bladbille som først og mest angriper poteter. Den stammer opprinnelig fra Nord-Amerika og lever der på ville søtvier-arter. Billen er ca. 10 mm lang og har karakteristiske striper i gult og svart, mens larven er rødoransje med svarte flekker.

Ingen av de lokale ekspertene som var samlet på tollsjefens kontor, var i tvil om at det var en Colorado-bille de hadde til observasjon. De varslet derfor telefonisk det nasjonale plantevernet i hovedstaden om Hillevågs-funnet.

Det var imidlertid ikke nok å fortelle ekspertisen i Oslo hva de hadde funnet. Maktens menn ville se med egne øyne at det virkelig var en Colorado-bille. Billen ble derfor sendt videre til nærmere undersøkelse i Oslo. Den døde billen fikk plass på Braathens Heronfly til Oslo kl. 19.00 fra Sola, og et par timer senere kunne statsentomolog Schøyen bekrefte i radioens Aktuelt-sending at det virkelig var en Colorado-bille som var funnet i Hillevåg.

 

Spørsmålet var imidlertid om billen var alene eller om den hadde hatt følge av flere. Det ga støtet til den store billejakten, både i byen og andre steder i landet hvor spansk løk hadde blitt losset.

 

Statsentomologen fortalte til ”1.ste Mai” at det spanske løkpartiet hadde fått sertifikat fra de spanske landbruksmyndighetene om at varepartiet var garantert fritt for alle plantesykdommer og skadeinsekter. Det var bare en liten hake ved garantien. Den spanske inspektøren hadde ikke krysset av på at et annet norsk krav var oppfylt; nemlig en garanti for at det ikke forekom Colorado-biller innen en omkrets av 50 km fra pakkestedet.

 

Schøyen mente for øvrig at det var et norsk krav som det var umulig å imøtekomme. Siden det fantes Colorado-biller over hele Spania, måtte man unnlate å importere noe som helst fra landet dersom omkrets-kravet skulle bli tatt på alvor.

 

Han følte seg helt sikker på at Hillevågs-billen måtte være en bille som hadde fløyet inn i emballasjen under pakkingen uten å bli oppdaget. Schøyen var heller ikke fremmed for at billen kunne være kommet om bord i lasten fra et annet skip i rom sjø. Løk var nemlig ikke noe naturlig tilholdssted for slike biller, sa Schøyen, som stadig gjentok at Colorado-billen utelukkende holdt seg til potetplanter som sikringskost.

 

”1.ste Mai”s medarbeider spurte statsentomologen hvor farlig det egentlig var at en slik bille hadde dukket opp i Norge:

 

-          Det behøver ikke være farlig, svarte Schøyen, som også fremholdt at det var svært godt at folk var aktpågivende og at alle oppfordringer om å passe nøye på var blitt fulgt i dette tilfellet. Han berømmet igjen sjåfør Jacobsens skarpe bille-blikk.

 

-          Hvilke forholdsregler vil bli tatt med løkpartiet?

 

-          Det er gitt ordre til at all emballasje, som papir, treull osv., skal brennes før løken blir utlevert til forretningene. En skulle derfor tro at en vil slippe med skrekken denne gang også, sier statsentomologen.

 

Landbrukssekretær Askeland i Rogaland var imidlertid noe mer pessimistisk enn den sentrale styringsmakten. Askeland slo straks fast at en eneste bille ikke ville kunne gjøre noen skade på årets potetavling – til det var den kommet for langt – men hvis billen skulle få noe feste for eksempel på Jæren, var ikke Askeland i tvil om at det kunne bety en katastrofe for de kommende potetavlingene til jærbøndene.

 

Askelands skrekkscenario ble sterkt støttet av buntmaker Frits Jensen, som fremsto som avisens sakkyndige innenfor insektverdenen.

 

 

-          Hvis dette blir opptakten til en regulær billeinvasjon, kommer den på et meget uheldig tidspunkt, fortalte Frits Jensen til ”1.ste. Mai”.

 

-          Det varme været gir den ideelle forhold å utvikle seg under. Colorado-billen utvikler to generasjoner i året, og kullene er temmelig svære. Som kjent kan disse billene flyge, og de sprer seg derfor utrolig fort over svære avstander.

 

-          De har vel fått Dem forelagt mange slags insekter som en fryktet var Coloradobiller før De nå fikk se et ekte eksemplar?

 

-          Ja, det skal være sikkert.  Folk har kommet til meg med så mange slags insekter, til og med øyenstikkere! Jeg hadde aldri sett Colorado-biller før, men da jeg fikk se den som var funnet i Hillevåg, var jeg øyeblikkelig klar over at det var en helt ekte bille.

 

-     Et løkparti skal være et unaturlig oppholdssted for Colorado-billen, blir det hevdet?

 

-          Det stemmer nok. Det er uhyre få insekter som kan leve av løk, og så vidt jeg vet, kan Colorado-billen ikke spise løk…, svarte buntmakeren.

 

 

Selv om løk ikke ble betraktet som et naturlig bosted for billen, fortsatte imidlertid den omfattende jakten både på løken og billene. Fraktefartøyet ”Kvitsøy”, som hadde lastet løk for levering i nordfylket, ble møtt med et stort politioppbud på kaien i Haugesund da den kom. Båten fikk ikke legge til kai, men måtte ankre opp utenfor i havnebassenget, mens politiet og dyrlege Jensen åpnet hver eneste løkkasse i skutas lasterom for å sjekke at de ikke inneholdt biller.

 

Politimesteren hadde nøye notert seg at skipperen på ”Kvitsøy” hadde tråkket på en bille som krøp på dekket. Skipperen mente at det kanskje kunne ha vært en Colorado-bille, men den var blitt så kraftig ødelagt av skipperens skosåle at den ikke lot seg identifisere. Den var knust. Politimesteren beklaget sterkt at kapteinen hadde ødelagt et bevismateriale på en så grundig måte.

 

Politimesteren nøyde seg ikke med å rette en pekefinger mot skipperen, men rettet også skarp kritikk mot myndighetene i Stavanger, som ikke hadde varslet kraftig nok at ”Kvitsøy” var på vei til nordfylket med det som kunne være bille-infisert løk.

 

Det var slett ikke tilstrekkelig, hevdet politimesteren, at tollsjefen i Stavanger hadde ringt til sin kollega i Haugesund og fortalt om funnet i Hillevåg. Mesteren skulle selv ha vært direkte informert om faren som truet. Han var nemlig blitt fortalt om billefunnet i Hillevåg av en journalist i Haugaland Arbeiderblad.

 

Å få beskjed om slike farer som truet landet, på en slik måte var helt uhørt, poengterte politimesteren, som også understreket at ”Kvitsøy” burde ha vært satt i karantene allerede før det var kommet til den første havnen i nordfylket, Kopervik. Ikke minst siden skipet også hadde også losset poteter i Kopervik, burde alarmklokkene ha kimet så sterkt at hele nordfylket straks hadde begitt seg på billejakt.

 

Nå roet imidlertid både politimesteren og andre seg temmelig fort. Dagen derpå ble karantenen opphevet og ”Kvitsøy” fikk fortsette ferden. Det var ikke funnet en eneste bille om bord. Skuta ”Snefjeld”, som opprinnelig hadde fraktet løken fra Spania, ble også satt i karantene da den kom til Oslo. Båten ble gjennomsøkt uten at det funnet annet enn fluer. For sikkerhets og ordens skyld ble lasterommet utgasset i timevis før skipet fikk klarsignal til å fortsette sin seilas. Det skulle ikke være mulig for noen Colorado-bille å overleve havnevesenets gassangrep.

 

På tollboden i Stavanger hadde man helt andre problemer å hanskes med. 400 kasser av den opprinnelige løklasten var blitt internert på toll-lageret. For å få kontrollert innholdet i kassene, trengtes det flere øyne enn det tollvesenet hadde. Dermed ble roverspeidere hentet inn som assisterende bille-observatører og -jegere.  Hver eneste løk skulle sjekkes, og alle løkpakkene skulle pakkes om, før de kunne distribueres til distriktets kolonialhandlere.

 

Samme beskjed gikk til byens kjøpmenn. Hadde de allerede fått løk fra Valencia-partiet, hadde de plikt på seg til å sjekke hver eneste løk. Den samme ordren fikk kundene. Det handlet ikke om å finne løkens kjerne, men dens eventuelle bille.

 

I de to dagene som Colorado-billene preget dagliglivet i byen, var det ikke måte på hvor mange som mente å ha sett enn bille eller ti. Et hvert merkverdig vesen ble betraktet som en bille fra Colorado.

 

Det var tydeligvis først og fremst distriktsveterinær Holmboe og entomolog Jensen som bille-jegerne henvendte seg til. Jensen fikk så mange slags henvendelser at han rett og slett sluttet å ta telefonen når den ringte. Han orket ikke mer av maset, fortalte han til avisene, mens distriktsveterinær Holmboe betrodde bladene at han snart drømte om biller. Han fikk ikke fred for dem selv i søvne.

 

-          Det er funnet atskillige billearter i byen i dag, fortalte Holmboe reporterne, men ingen har vært Colorado-biller. En bille som ble funnet på Samholds utsalg nr. 4, viste seg å være en gemen råbille, mens en annen jeg fikk, var en gjødningsbille.

 

Fylkesagronom Sorteberg ble intervjuet av NRK i programposten ”Aktuelt”. At han ble intervjuet av selveste rikskringkastingen, ble behørig nevnt i avisene. Det var slett ikke dagligdags at Stavanger var nevnt i riksnyhetene. Spesielt ble fylkesagronomens hovedbudskap i radiointervjuet sterkt understreket i avisene: ”Det er bedre at vi får en slump med uriktige bille-meldinger, enn at en eneste riktig skal gå oss forbi…” Det var tydeligvis nærmest som statsmannsord å regne.

 

Disse ordene var vel også årsaken til at en rapport fra noen haugesundere som hadde vært på seiltur langs Sørlandskysten, ble nøye notert i landbruksmyndighetenes arkivbok. Seilerne hadde sett en bille om bord, men beklaget sterkt at billen hadde blitt borte for dem da den krøp for fort langs dekksplankene. De antok at billen kunne ha kommet flygende fra ”Snefjeld”. Datoen for bille-observasjonen passet nemlig med skutas seilingsplan. 

 

”1. ste Mai” fant det også betimelig å minne leserne om at skipet ”City of Leicester” hadde blitt nektet å losse 10 000 kasser løk i Liverpool fordi det var oppdaget Colorado-biller om bord.  Redaksjonen slengte på en hale på meldingen fra den engelske dagsavisen ”Daily Graphic” hvor den understreket sterkt at dette funnet bekreftet at det ble tatt sterke forholdsregler også i England, og at bille-saken ikke kunne tas alvorlig nok.

 

Heller ikke en Colorado-bille lever evig. Etter hvert forsvant billene fra avisenes førstesider.   

Derfor kan det kanskje passe å la billene forsvinne også fra disse sidene til følge av noen ord fra en av landets fremste insekt-eksperter, Astrid Løken, som i sin tid forøvrig jobbet sammen med den senere direktøren ved Stavanger Museum, Holger Holgersen.

 

Hun stilte ut en Colorado-bille på museet i Bergen da bille-jakten var på sitt sterkeste.

 

- Potetplanter ble hentet og plantet i en kasse som ble plassert i en monter i museets vestibyle med billene på bladene.  Folk strømmet til. Verken billene eller potetplantene likte seg i den kjølige, lite mørke vestibylen.  Billene gjemte seg dorske på undersiden av bladene eller i sandjorden.  Selv ekstra lys og stråleovn hjalp ikke, og da ga vi opp å demonstrere utysket.

 

- Fra den dagen av har jeg aldri vært redd for at Colorado-billen vil etablere seg i norske potetåkre, fortalte Astrid Løken. I det har hun tydeligvis fått rett…

Mr Engwall Pahr-Iversen

Nyheter

Gulla på rømmen

Gulla på rømmen

Flere hundre mindreårige har forsvinner ...

Bjerkreim før i tida. Kultursoga fra bygda. Band II.

Bjerkreim før i tida. Kultursoga fra bygda. ...

Lokalhistorie på sitt beste ...

Hele året i kjoler - på tykke og tynne pinner

Hele året i kjoler - på tykke og tynne p...

Finn din favorittkjole blant 44370 meter ...

Tryggheten i masken

Tryggheten i masken

Å se seg selv i speilet ...

Mosegrodd

Mosegrodd

Om pupper, savn og tequila.

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...