Christian Sjøthun skriver her fra livet på Lauvås
Landhandel. Hans minner fra svunnen tid
blir presentert i en serie i de neste utgavene av
Bryggeposten. Dette er del 13 i serien.
Førjulstiden på Lauvås Landhandel husker jeg veldig godt.
I månedsskiftet august-september fikk vi alltid invitasjon fra forskjellige grossistfirmaer som skulle ha sine julefremvisinger av varene sine på hoteller i Stavanger, som regel på Atlantic eller Alstor hotell. Da reiste mor og Liv inn til byen for å se på utvalget, og for å ta ut de forskjellige varer som skulle selges videre på butikken til julehandelen, som på den tiden startet første desember.
Der var mye fint å velge mellom, men spørsmålet var jo hva de skulle bestille, og hva de regnet med kunne bli solgt til jul på Lauvås. Det var det jo ikke alltid så lett å vite på forhånd.
Folk flest var ikke vant med så stort vareutvalg i butikkene den gang, som vi er i dag.
Vi hadde en fornøyelig kundekrets på Lauvås, som satte pris på utvalget vi hadde, og for barna var der alltid forskjellige billige småting som de kunne kjøpe til julepresanger. I hyller på veggene, og hengende under taket, hadde vi både garn, klær, steintøy, pyntegjenstander, tresko, primus, parafinlamper, parafinspann, maling, spiker, vindusglass. Vi hadde mye forskjellig, både til gaver og bruksting, samt et godt utvalg varer på lager.
Når så alle varene som mor og Liv hadde vært i Stavanger og bestilt kom til Lauvås i slutten av november, var vi i butikken hele familien om kveldene, minnes jeg. Vi pakket opp og stilte ut langs hyller og vegger, og i de store butikkvinduene mot veien var der pyntet med julenisser og julehus med lys i. Og på taket hadde vi bomull som snø.
Når vi hang opp lyslenken på tvers over veien foran huset, da tentes julestemningen for alvor i butikken og i Lauvåsbygda. Den gangen startet juleutstillingen første søndag i advent.
Julaften i hele min barndom var vi tre; min mor, far og jeg. Vi var i Stavanger og feiret jul der, derfor var det om å gjøre å stenge butikken litt tidligere denne dagen. Det måtte planlegges på forhånd, for vi hadde ingen buss eller båtforbindelse med Stavanger om formiddagen, som kunne frakte melk og brød inn til Lauvås. Jeg husker far rodde til byen og hentet varene et år under krigen. Et annet år kom en onkel av meg, Karsten Sjøthun, inn med motorbåten sin med varene, og et tredje år sendte fru Marie Berntsen fra Stølsvikgården sin forpakter, Torleif Saxeide, til byen med motorbåten deres for å hente varene.
Når så varene var kommet til Lauvåskaien, var det med håndkjerren å kjøre dette opp til butikken, som vi denne dagen hadde bestemt lukking kl. 14.00.
Og på ettermiddagen på julaften var der jo igjen båt som gikk til Stavanger, så da var det å kle seg godt og sykle eller gå ned til Lauvåskaien, der vi plasserte oss i robåten for så å ro til Stavanger, der vi skulle feire julen sammen med mine besteforeldre og familie ellers.
Jeg husker at vi bare hadde én sykkel på deling, så vi syklet et lite stykke hver ned mot kaien. Mor syklet ned til Slattebakkbrua, der hun satte fra seg sykkelen og gikk videre, og når så vi andre kom ned dit, tok far sykkelen og syklet ned til ”søylå”, der han tok igjen mor som gikk. Og så syklet jeg resten ned av veien ned til sjøen. Sykkelen plasserte vi utenfor et naust til vi kom tilbake fra byen.
Vi var i byen til utpå kvelden annen juledag før vi rodde hjem igjen til Lauvas. Det kunne være kalt og ufyselig mange ganger, men vi var ikke vant med annet. Og på grunn av krigen var alle hus mørklagt med blendingsgardiner foran vinduene, slik at alt var mørkt rundt oss.
Noen ganger var været riktig fælt med blåst og regn, og på den tiden var det dårlig med regnklær. Vi pakket derfor papirsekker rundt oss og lignende i båten hjemover.
Men så husker jeg også de stille og fine kveldene med speilblank sjø, og for hvert åretak far tok, så vi hvordan ”morillen” blinket i sjøen.
Tredje juledag var det søndagsskolefest på Lauvås, og da var det å lage til poser med en appelsin, en slikkepinne, en kakemann og en av de små brusflaskene (som vi den gang hadde), til alle barna som kom til festen i sin fineste julestas.
Den gang støttet omtrent alle opp om søndagsskolen sin juletrefest, som vi hadde på skolehuset tredje juledag, og skolefesten første nyttårsdag, som lærer Helle hadde ansvaret for. Alle voksne fikk kaffe og påsmurt.
Jeg fikk lyst denne gangen å ta med et bilde som ble tatt i 1993, og viser oss fire på Lauvås Landhandel. Fra venstre ser vi: meg, mor Edvarda, far Sofus, og min kone Liv, alle fire med tilnavnet Sjøthun.
Bildet er tatt foran butikken på Lauvås, som ble nedlagt i 1970.
Siden dette er siste utgaven av Bryggeposten dette året, takker jeg for alle
tilbakemeldingene jeg har fått fra dere som setter pris på disse små glimt fra Lauvås, om ”mine minner fra en svunnen tid”. Dette, og mer, er nå kommet ut i bokform i boken ”Christian Sjøthun forteller”, som kommer i salg på Bryggen senter fredager og lørdager, uke 12 til 15, frem til jul.
Redaktør -