Aprildagene 1940 - frykt og usikkrhet preget Sandnes

17.11.2011
Aprildagene 1940 - frykt og usikkrhet preget Sandnes
Marie Sannerud fotografert på 1940-tallet. 9. april 1940 var hun 72 år gammel

I Sandnes begynte den 9. april som en hvilken som helst annen tirsdag for de fleste. Himmelen var grå, og skodden lå tung over byen. Lite visste befolkningen om nattens og de tidlige morgenti-menes dramatiske begivenheter. Tyskland hadde gått til angrep på Norge.

Tyske styrker hadde i løpet av natten og morgenen 9. april invadert flere steder langs kysten. I grålysningen var den tyske krysseren Blücher blitt senket av nor-ske kanoner ved Oscarsborg festning. Tyskernes angrep på Oslo var dermed blitt forsinket, og konge, regjering og Storting hadde flyktet til Elverum. Nasjonal samlings leder Vidkun Quisling hadde utropt seg selv til statsminister, og hadde gitt beskjed om at det ikke måtte skytes på tyskerne. Han hadde også tilbakekalt mobiliseringsordren som var blitt utsendt noen timer tidligere. Men en ny mobiliseringsordre ble sendt ut klokken 08.00 fra hærens overkommando, på tross av Quislings befaling. Den kom sent. Tyskerne sto allerede i landet, og flere steder over-ga de norske styrkene seg uten kamp.

 

Også i Rogaland hadde natten til 9. april vært begivenhetsrik. Det tyske forsyningsskipet Roda var blitt senket i Byfjorden av den norske jageren Æger, og mye nødvendig utstyr var slik gått tapt for tyskerne. Senere ble Æger senket av bomber fra tyske fly, og åtte av mannskapet omkom. Like etter ble bomber sluppet over Stavanger. Som ved et under omkom ingen. Ved åttetiden samme morgen opplevde folk i Sandnes å bli skaket opp av duren fra de tunge tyske flyene som tok en sving over byen på vei mot Sola. Det ble sluppet fallskjermsoldater over flyplassen. En time senere måtte nordmennene oppgi forsvaret. Tyskerne hadde da tatt Sola, og startet marsjen inn mot Stavanger. I løpet av timer var byen okkupert. De norske styrkene hadde etter ordre trukket seg tilbake til Sandnes. Nå gikk veien videre til depotet på Sviland, der forsvarerne ble utstyrt med klær og våpen. De ble fraktet videre innover mot Oltedal og Dirdal, hvor de forberedte seg til møtet med de tyske inntrengerne.

For folk flest kom invasjonsdagen som et sjokk. Snart begynte ryktene å gå om at britene ville bombardere Stavanger. Det oppsto panikk, og snart strømmet tusenvis av byfolk utover Jæren. Trafikken på veiene økte, militær-transporter durte gjennom Sandnes på vei østover. I Hommersåk, Ims, Høle og Bersagel ble befolkningen mangedoblet etter hvert som flere tusen mennesker fra byene og tettstedene søkte trygghet ute på landet.


Flyktet til hytta
Marie Sannerud bodde sammen med sønnen Reidar, hans kone Anna og deres barn Kari, Gunvor og Liv på Lunden i Sandnes da krigen kom til Norge. 9. april reis-te Marie, som da var 73 år, barna og deres hushjelp Karen fra hjemmet sitt og inn til hytta "Livstykket" i Sandvika ved Gandsfjorden. Anna, som var tannlege, var med på å opprette feltsykehus på Salem på Ganddal, mens Reidar seinere var med og kjempet under sluttkampene i Dirdal. I løpet av dagene de tilbrakte på hytta, kom også flere venner og familiemedlemmer innom.


Utdrag fra hytteboka april 1940:
9de april 1940
... måtte vi evakuere her på hytta. Radiomelding 7.30 morgen meld-te: Tyskerne besatt Sola, Egersund, Kristianssand - noget bombet - likeså Oslo, Horten og Trondheim, besatt Narvik, tropp landsatt ved Tønsberg. Alt kom overraskende på oss. Vi måtte se at komme avgårde snarest mulig, da fly efter fly i flokkevis drog over hustakene. Gunnvor og far som alt var på vei, hun til skolen og han til kontoret, søkte ly i kjeller, for angsten for bomber grep jo alle, men kom så tilbake hjem under en pause. Så var det at samle alt det vi trengte heroppe i en fart. Det var ikke så lite... Jeg havde nettop ligget syk og var såvidt oppe igjenn, så det blev meget ekstra til mig og besværlig, men glad jeg var så stærk den dag. Avsted bar det hitut i fullastet bil, jeg næsten begravet av kurver og sengklær med Anna og Reidar foran. Gunnvor, Liv og vor snille hushjelp Karen drog på hver sine syckler med full oppakning. Alle følte vi stundens alvor. Ingen kunne vite om vi skulle kunne få se det kjære hjemmet Lunden igjenn - eller kanske måtte skilles fra vore kjære for stedse. Mobilisering var kunngjort i radio, og da skulle Reidar måtte møte i Bergen, men jernbaner og skipe var stoppet efter høiestes ord, og fly var vi ikke herrer over - alle veie var stængte. (…) Vi kom herut ved 10.30 tiden, hel-digvis i strålende sol. Det var svare til stræv at få båret alt fra bilen og hitopp. Reidar måtte hjelpe mig, ville gjerne bære mig, men jeg klarte mig heldigvis med små hvilepauser. Vi havde elektrisk ovn med herut så vi fikk det snart godt og varmt, og det var ingen nød om alle kunne ha havt et slikt deilig sted at være på, mat fullt opp og ikke mangel på nogen ting her.


Anna og Reidar måtte tilbake igjenn til Sandnes, når de havde fått oss vel anbragt, for de havde meget at vareta, og Anna, som evakueringsformann, måtte stå I. Så ventet vi da Kari skulle komme fra Bryne. Kari kom i bilen med sin mor herut, straks efter middag. De havde med nokk en ladning proviant og Anna strævet og bar i sit ansikts sved så det "røinet" på ryggen, og jeg syntes synd på henne. Så var det for henne at dra avgårde igjenn. Kari blev igjenn en stund for at hvile sig, men trasket ved 6 tiden hjem til Lunden. Uro i blodet. Hjemlængsel - Karen steller så godt for oss, småpikene er så flinke og snilde vi har det så deilig og hyggelig - bare vi ikke havde disse flyene durene over oss stadig. Veiret har været så vidunderlig herlig idag. En strålende sol i horisonten, der den nettop holder på at svinne, spreder gull over land og sjø i lange strimer - og tænk så er det krig!

Vi blender for vinduer og lægger oss tidlig ikvell - klk. er vel 8 - og anbefaler oss i Guds varetækt. Nu hører jeg småpikene synger aftensangen i sengene sine.
Farmor


10de april 1940
Tyskerne sendte en militær avdeling til Elverum for å ta kongen og regjeringen, men den ble stanset av norske styrker ved Midtskogen. Et nytt og skjerpet krav om overgivelse ble sendt, men avvist. Ordren fra Quisling om å ikke skyte på tyskerne, ble annullert. Britiske fly bombet tyske stillinger på Sola. Forsvaret i Rogaland hadde forlatt kystområdene og mobiliserte inne i fjel-lene. I Oltedal og Dirdal ble det arbeidet febrilsk for å sette avdelingene i kampdyktig stand.


Vi har tilbragt en rolig natt her. Litt har det regnet, så jeg hørte det tromme mot taket og hver gang flyene duret over her var jeg våken - men ellers sovet imellem. Jeg havde det bra varmet i mine gode sengeklær og fikk som vanlig min frokost på sengen og varmt vann til rundvasken om morgenen.

Veiret var ikke riktig så strålende som dagen før, skyet med solgløtt imellem. Liv gikk til Tengesdal (Asperholen) og hentet melken, trods fly og kuer, ikke rædd. Alle kuene kom hit til vinduet til mig, så jeg fikk hilse på dem og snakke med dem. De undres nokk også på hvad det skal bety - alle disse store svarte fuglene som nu flyr over her støtt! Gunnvor syklet en tur til Lunden for at hente noget og høre nytt. Ingen avis kom ut idag, men hun havde med "Stavangeren" for i går, som bekræftet alle begivenheter. Vor regjering var flyttet fra Oslo til Hamar. - Tyskerne var gått over grænsen og marsjert inn i Danmark, besatt Kjøbenhavn. Telegraf og postforbindelse er brudt overalt her. Vi kan herfra se i Lurasvingen karavaner av evakueringsbiler drar på veien mot Landsnes.(…)

Den ene eskadre av fly efter den anden farer over oss.
I eftermiddag kom Anna, Reidar, Torbjørg Tidemand, Kari og hushjelpen Tordis hit bilende. Elsa med barna kom ikke, slik det var meningen, da de fandt det bedst at være hjemme og ty til kjelleren.
Anna og Reidar så slitne ut, havde ikke havt blund på øinene om natten. Reidar forsøkte at hvile litt her, men fikk ikke sove. Vi fikk av dem høre nyheter; regjeringen flyktet til Elverum, demissionert og Quisling er stats-minister og har dannet ny regjering. Imorgen skulle den tyske representanten komme til kong Håkon i Elverum. Ordre er gitt om at mobiliseringen er tilbakekaldt, og at de som har begitt sig i vei, skal vende hjem.

Så var flyene over, og vi hørte skudd og så en svær røk i retning av Sola flyveplass. Herrene og ungdommen drog opp på fjellet for at se bedre - men da var det omtrent slutt, og vi antok det var et fly som havde gått opp i luer. -Igår sank det en norsk torpedobåt på Stavanger havn, den havde 13 mans besætning. Det siges at alle omkom. Likeledes at det har været gatekampe i Bergen.
I Sandnes er alt rolig, de er reist vækk de som kan. Fabrikker, kontorer og butikker er lukket, kun noen mennesker som ikke vet hvor de skal gjøre av sig, rangler ennú i gatene.

Så blev det litt avveksling i úhyggetankene. Her servertes god kaffe med deilige kaker som nokk smakte fortræffelig for dem som fikk, jeg måtte holde mig til min diætsuppe, men fikk da holde selskap og det var hyggelig. (…) Så spiste vi tilaftens og nú har Karen og småpikene lagt sig.
Solnedgangen var også så skjør i aften! Tenk i al denne herlighet - at verden kan være så ond som den er!
Nu durer flyene igjenn. Men som vi lærte vore barn: "når jeg lægger mig til hvile, 13 engle om mig stå" osv.
Så slukker jeg lyset og lægger mig trygt at sove.
Farmor.

11te april 1940.
Tyskerne bombet Elverum. Et engelsk fly ble skutt ned over Stavanger. Flyet landet på taket av Storhaug skole og ødela bygningen samt åtte nabohus. Tre sivile, samt flymannskapet på seks, ble drept. Tyskerne ankom Sandnes, og installerte seg i skoler og bedehus. Befolkningen fikk ordre om å få orden på blendingsgardi-ner, og om å holde seg i hus om kveldene og nettene.

Vi har havt en rolig natt, sovet bra. Våknet tidlig imorges, da flyene fremdeles durer over oss. Vi har det herlig her, men ondt at tænke på mange som har det så fryktelig denne kolde tid, ligger ute i telter eller sammenstuvet i et rom på gårdene. Det har været rimfrost om morgenen efter disse nættene. - Nu skinner solen så deilig og duggen glinser som sølv og diamanter overalt herute på sten, mark og trær. Fjorden ligger speilblank, så hele Luralandet kan vi se står på hodet i sjøen!
Gunnvor har nú været en sykkeltur i Lunden efter blækk, bøker etc. og hørt nytt: Nu holdt man på med at klæ med sandsække for beskyttelse i Lunden. I Sandnes var nu butikkene åpne, men der så uhyggelig ut med de påklistrede papirstrimler for vinduene, for splinter, om bombing. Tyskere og politi i hjelmer patruljerte gatene. Forsiktighet måtte vises i tale og handling. Ingen norsk soldat måtte vise sig i uniform. Mange folk i gatene.
I eftermiddag hørte vi mange skudd og gjettet på slag mellem tyskere og engelskmænn i Nordsjøen.
Fly farer stadig over her.
I radio sendes kun tyske mel-dinger og ingen har lov til at lytte til dem.
Horten stod i brand igår.
I aften er himlen mørk, likeså sjøen der går i krusninger. Men vi har som et helt "fyrværkeri" foran oss i lysende kugler i alle farver, og der sendes en svær stråle-búndt på vei innover fra Sola. - Vi hører skudd på skudd! Så ser vi en stor lysning over Stavanger. Gunnvor har været nede på Hetland, og de har alle stått og sett på det - og de tror også at noget står i brand i byen. Liv var úte av sig i kvell - og måtte få ligge med Karen inatt.
Flyene durer - men sauene som har lagt sig til ro herutenfor húset rundt om, bare gløtter litt på øinene og lægger sig til at sove igjenn.
Vi lægger oss nú alle tryggt til at sove og er glad for hver time vi kan ha det så godt.
Farmor.
Vi hørte flyalarm i Sandnes idag.


12te april 1940
I Rogaland kontrollerte nå tyskerne byene og norske styrker fjellene. Enda hadde det ikke vært kontakt mellom dem. Britiske fly bombet Sola.


Sov godt inatt til klk. 3, da flyene dúret over taket. - Følte mig vel, da jeg havde sovet 6 timer. Natten var kold. Jeg fikk ikke sove igjenn; tænkte på hvad slags arbeidsdag disse på flyene havde, som stadig var i aktivitet.
Da jeg imorges skúlle stå opp, var jeg dårlig. Karen varmet tal-lerkener som jeg fikk på mig så smertene ga sig. Så lå jeg til mid-dags. Har ikke kundet, intet smakt av mat úten 2 kavringer og 1 kop havresuppe på sengen imor-ges. Jo, tok 6 svedsker til middag!
Doktor Arne kom oppom her tilfældigvis på tur til Sandnes - han sa jeg måtte bruke parafin og lægge mig igjenn, men har nú holdt mig oppe. Arne så medtatt og sliten ut, havde hatt og har meget at stå I. Fått satt istand til 20 av sine patienter fra Rogalandssykehus på Dahle, og biler altså denne vei. Hørte at omkring der ved Rogal.sykeh. havde Tyskerne laget beskyttel-sesgrave. Brukte maskingevære! Sola var blitt beskutt igår, som vi så, det var nokk fly som brændte. i Stavanger var brændt flere går-der, deriblandt Nylunds skole, det var forklaringen på lysningen igåraftes, og så havde det været stort sjøslag.

Arne havde det travelt, kunne ikke stanse til kaffe! Måtte til Sandnes og spise middagsmat. Elina og Tore er evakuert i Høle.
I eftermiddag skinner solen igjenn, og blæsten har gitt sig.
Kari kom en tur hittopp for at se om oss. Hun så knalande kjekk og frisk ut, havde sanitetsbånd om armen, hvitt bånd med rødt kors - som klædte henne godt. Hun er med 1´ste hjelpen og holder til i bombesikkert rom i rådhuskjelleren på Sandnes. De disponerer over 10 sykebårer foreløbig. Inntil nu havde været stille. Kun 1 dame med såret fot havde de tatt sig av.
(…) Igåraften havde Anna symøte - beredskaps møte i Lunden, som skulle været på Høylandsbanken, men den er besatt av Tyskere, likeså alle forsamlinglokaler i Sandnes, og Tyskere er at se over-alt.


Kari bragte den sørgelige meddelelse at "Sonja" havde de lat dræpe nú idag. Det er stor sorg og savnet blir hún, så god hún var og flink til at passe huset!
Hører at Domkirken i Kristiansand skal være brændt og flere dræpte der. I Nordsjøen skulle nú ha stått det hittil i historien største slag! Det sies 600 engelske fly og 100 tyske krigsskip deltatt. Útfallet vites ikke. På Hamar og i Elverum skúlle ha stått slag og 300 Tyskere fallne!
Nu skinner solen, og den spei-ler sig vakkert i sjøen med bro næsten til stranden her. Trer begynner at sprette og enerbus-kene står så frodige grønne. Gunnvor har pyntet med Enerkviste i alle vaser, og forle-den tok både hun og jeg oss et enerlågbad i hodet.


Sundt! - og gir fint hår! (…)
Nu kom Gunnvor tilbake fra
Sandnes med selters, parafin o.s.v.,
en full ryggsækk: Alt vel med far og mor. Avis var utkommet i dag, men hun havde ikke fått tag i den.


Nu har vi spist - jeg 2 kavringer og litt suppe - og de andre kunne glede sig med glupende appetitt på et velfyldt fat med al slags gode smørbrød! (…) Imorges var landskapet utover hvitt med sne, men den forsvandt, nú er en rød aften-belysning i horisonten og over fjellene. Hvordan mon morgendagen blir? Nu har de andre lagt sig, og Liv måtte få ligge med Karen i natt også. Alt er stille nu. Jeg køier straks.
Farmor.

 

13de april 1940.
De norske styrkene i Rogaland var nå helt isolert fra resten av landet. Sjef for Jæren-avsnittet, oberst Spørck, bestemmte seg for å trekke styrkene sine ut av fylket og over til Vest-Agder, for å få kon-takt med de norske styrkene på Østlandet. Han ledet sine fortrop-per over fjellet til Setesdalen etter å ha gitt ordre til sin nestkom-manderende om å sende etter resten innen 21. april.


Vi sovnet alle trods vi hørte fly-ene længe igårkvell. Sov godt til ved 3 tiden. Fra da av duret det som en stor kværn skulle holde på at male hele tiden, så det måtte være hundrevis av fly som fløi til Sola og Stavanger. Ved 6 tiden var skuddene derfra så stærke at huset her ristet og jeg trodde det måtte være en okse som stod og stanget i væggen útenfor akkurat der jeg lå innenfor, eller det måtte være stenras fra fjellet som rammlet mot væggen her! Det fortsatte útover til 9 tiden men var avtatt i styrke. Men av og til ser vi jo fly - helst 3 i følge - og hører skudd imellem hele dagen.
Litt sol var det på formiddag, men koldt og vind idag. Ved 6 tiden begyndte det at sne og har nu holdt på 1 time og det ser út til ikke at gi sig så fort. Vi har fått høre at det var Storhaug skole i Stavanger og ikke Nylunds som var brændt. Gunnvor har ikke været på Sandnes idag, så vi har ikke fått noen nyheter, da heller ingen derfra har været her. Igår gikk der flyalarm og likeså idag kunne vi høre.

Idag føler jeg mig kjekk, har spist 2 fiskeboller til middag, smakte deilig til avveksling til kavring! Så har jeg sydd og læst. Det har vi alle. Småpikene været ute med venninene og Gunnvor er úte ennú med sine. Huf det er vist koldt og grått! Men deiligt herinne i varmen! (…)Undres på hvordan vore kjære har det!
Farmor.

14de april 1940
Nestkommanderende major Brandt meddelte sine kolleger at han ikke ville følge etter til Setesdal med sine menn, og at han overtok kommandoen over samtlige avdelinger i Rogaland. Ordre ble gitt om framrykking til Ålgård, og om å ødelegge veien, jernbanen og telefonlinjen ved Figgjo. Sprengningene ble utført samme natt. Soldatene var nå klare til å angripe tyskerne.

Våknet kl 3 og alt var stille. Frydet mig over, at vi kanske fikk ha søndagen i fred! Men ikke længe efter begynnte dúringen av fly og klk halv fem hørte vi krappe skudd og derpå voldsom kanonade fra solaknuten. Huset rystet næsten værre enn igår, men nu vidste vi hva det betød. Herimot 9 tiden stilnet det av, men med mellemrum farer jo flyene her over hele dagen. min diætsuppe, men fikk da holde selskap og det var hyggelig. (…) Så spiste vi tilaftens og nú har Karen og småpikene lagt sig.

Solnedgangen var også så skjør i aften! Tenk i al denne herlighet - at verden kan være så ond som den er!

Nu durer flyene igjenn. Men som vi lærte vore barn: "når jeg lægger mig til hvile, 13 engle om mig stå" osv.

Så slukker jeg lyset og lægger mig trygt at sove.

Farmor.

 

11te april 1940.

Tyskerne bombet Elverum. Et engelsk fly ble skutt ned over Stavanger. Flyet landet på taket av Storhaug skole og ødela bygning-en samt åtte nabohus. Tre sivile, samt flymannskapet på seks, ble drept. Tyskerne ankom Sandnes, og installerte seg i skoler og bedehus. Befolkningen fikk ordre om å få orden på blendingsgardi-ner, og om å holde seg i hus om kveldene og nettene.

Vi har havt en rolig natt, sovet bra. Våknet tidlig imorges, da fly-ene fremdeles durer over oss. Vi har det herlig her, men ondt at tænke på mange som har det så fryktelig denne kolde tid, ligger ute i telter eller sammenstuvet i et rom på gårdene. Det har været rimfrost om morgenen efter disse.


Reidar (far) kom på visitt til oss idag, syklet. Det var så gjildt at få se ham igjen. Dagene havde tatt på ham. Snart efter kom også onkel Arne og tittet om oss på sin vei fra Dahle, så snildt av ham! Disse to blev da i følge til Sandnes og fikk ein pølsesnabb her på fallrepet da tiden var kostbar. I efter-middag fikk Karen besøk av Alise. Karen, Liv og jeg har tatt oss en promenade rundt huset og til bakken. Har funnet ut at 9 fjelltoppe omkranse oss her. Det var min første spasertur siden jeg kom hit. Glædelig overrasket blev vi senere da Anna (mor) kom. Hun havde syklet med Arne til Dahle og kom hit på tilbaketuren. Hun havde havt det travelt denne tid, med sanitetsmatrial og al mulig slags ordning. Måtte snart avgår-de igjen. Liv måtte gå og hente melken og Gunnvor fulgte mor ned på veien. Så er denne dag gått og når de kommer tilbake spiser vi og.


Før vi la oss hørtes dur og kanonade. Vi slukket lyset og lettet litt på blendingspapiret. Så da en stor lysning og fyrværkeri ved Sola igjen. Stakkels de som bor i nærheten der!
Vi er glad, som kan være her og ha det så godt.
Vi anbefaler oss i Guds varetækt!
Farmor.


15de april 1940
I hovedstaden ble det utnevnt et administrasjonsråd som skulle holde kontakt med de tyske okkupantene og sørge for at viktige samfunnsfunksjoner gikk videre. Quisling ble tvunget til å trekke seg tilbake for denne gang. Norske styrker hadde besatt Ålgård. Et norsk vaktlag ved Bråstein arresterte de fire første tyske fangene. De norske styrkene i Setesdal overga seg. Spørck og hans menn returnerte til Rogaland.


Har været svært koldt inatt. Sneen faldt lett i "kjærringtuller" i dagmorges, siden blæst og regn med solgløtt imellem. Flyene har været sparsommere i dag, likeså skuddene.
Gunnvor og Liv har været en sykkeltur på Sandnes og spist middag hjemme i Lunden, havde med brev til mig fra Hamar. Det har brukt en uke på veien, men skjønner da at postforbindelsen er igang.
Der var morsomt at tante Elina kom opp om oss idag. Bare en snartripp og onkel Arne kom efterpå så langt som på tunet men havde ikke tid at komme inn. De blev ifølge nedover igjen.
Så spillede Gunnvor en vugge-sang for mig på harmonikaen og jeg la mig til at sove eftermid-dagsluren. Gunnvor og Liv gikk så en tur ned til Hetland da veiret havde gitt sig noget, men tunge grå skyer driver over himmelen.
Liv og Karen har hentet melken, og nu skal vi snart spise og gå til ro.
Så håper vi det må bli stille og lette litt på den mare av angst og kvide som trykker alle nu.
Dagen er snart slutt, og vi takker for den som gikk, at vi kan få lov at ha det så godt.
Farmor.

Redaktør -

Nyheter

Det lille følelsesspillet - SPILL

Det lille følelsesspillet - SPILL

Spillet som styrker båndet mellom deg ...

Når gullskiven lukker sitt øye

Når gullskiven lukker sitt øye

Livets mangfold er hovedtemaet ...

Øvelse gir håp

Øvelse gir håp

Livet er en øvelse i å mestre ...

Et badekar av følelsa

Et badekar av følelsa

"Mi sårbarheit e min superstyrke."

Mens fuglene synger

Mens fuglene synger

Møtte veggen ... Tapetsert eller malt? ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...