Sko i mer enn et århundre

14.09.2009
Sko i mer enn et århundre
Bildet er fra århundre- skiftet. Ved sykkelen står Tønnes Sanne, Margit Braasten, Åsa Braasten, Helga Braasten og Torborg Braasten.

Braasten Sko har skodd små og store sandnesgauker i siden virksomheten tok til som garveri i 1879.

Egentlig starter historien åtte år før den offisielle stiftelsesdatoen 24. februar 1879. I 1871 overtok Peder Mandius Braasten en gård i det som i dag er Langgaten 2B Her begynte han sin virksomhet i små og forsiktige former med innkjøp av skinn fra bøndene og salg av lærvarer. Braasten drev også gårdsbruk med kyr og hester. Markene er i dag bebygd med boliger. I dag har bedriften forlatt de fleste av sine opprinnelige virke- områder. Nå er det fottøy som er kjernen i virksomheten. Braasten Sko er etabler t flere steder i Sandnes. Bedriften sysselsetter 33 personer og har en årlig omsetning på 30 millioner kroner.

Alle som begynte handelsbor- gerskap i Sandnes fikk utdelt et borgerbrev. Peder Mandius Braasten fikk det fjerde borger- brevet som i det hele tatt ble utstedt i Sandnes. I skrivende stund er det Per Hetland som leder virksomheten. Hans far, Petter Mandius Hetland satt i tysk fangeleir under krigen, og begynte i fir maet
i 1945. Han drev butikken til slutten av 60-tallet og gikk så over til kontorarbeid, fram til
han ble pensjonert i 1985.

Etter at garverivirksomheten ble lagt ned i 1963 kom Per sin onkel Olav Kaare Hetland med i driften av skobutikken. Per overtok sty- respakene etter Olav Kaare i 1995. Da trakk han seg tilbake etter 49 år i selskapet. Olav Kaare begynte da han gikk ut av handelsgym høsten 1946. Etter det var han et år i militæret, på skole i England og litt i lære. Men han jobbet alltid hos Braasten når det var tid.

Skoproduksjon
Gamle Braasten gikk utradisjo- nelle veier for å tjene penger i magre år. Bøndene kom til Sandnes og solgte dyrene sine. Braasten kjøpte sauer som han samlet opp inne i den atriumsfor mede gården. Disse skulle ekspor teres til
England for å skaffe sårt tiltrengte midler Rundt århundreskiftet gikk gamle Braasten
i kompaniskap med Svendsen og Vagle. De produser te sko fram til første ver denskrig. Produktene ble solgt både til butikker i områ- det og direkte til forbrukere.
Da gamle Braasten ble blind like før første verdenskrig måtte kona Olena ta seg av den daglige driften. Hun overtok helt da Peder Mandius døde i 1927 Ved sin høyre hånd hadde hun Isak Hølland, sønnen Paul og fra 1917 svigersønnen Kristian Hetland som ble hennes solide ankerfeste i mange år. Olena karakteriseres som den som har gjor t mest for bedriften opp gjennom tidene. Mellomkrigsårene var harde
spesielt etter børskrakket i 1929. De næringsdrivende lånte peng er i øst og vest, og de ga garantier for hverandre. Det fikk mange betale dyrt for. Firmaet Braasten
måtte også punge ut, men holdt hodet over vannet. Samtidig ble virksomheten
delt i to. I 30-årene ble det nemlig etablert en egen avdeling for sko, som ble drevet
parallelt med lærbua Under krigen opplevde ikke firmaet noen økonomiske vanskeligheter. Men det var varemangel. Papirsko og sko av fiskeskinn var dagligdags, og rasjonering rådet. Rasjoneringen satt så dypt i folk at enkelte av gammel vane fortsatte å bruke rasjoneringsmerker lenge etter at ordningen var over.

Skosalg og skomaker
Gar vingen som en gang var grunnpillaren i Braastens forretningskonsept,
ble avviklet i 1963 Bedriften drev innen lær varer fram til 1973, og har siden den tid konsentrert seg om skosalg og skomakervirksomhet. På midten av 50-tallet ble butikken bygget om fra å være delt med ei lærbu på den ene siden og skobutikk på den andre, til en moderne butikk med altiett lokale.
Bedriften var blant de første som la varmekabler i gulvet. Det var noe helt nytt den gang, og rett som det var fant personalet folk liggende strekk ut på gulvet for å varme seg. Butikken og lagerlokalene ble gjenstand for ny byggevirksom-
het på 60-tallet. Først ble Storgaten bygget, så ble lageret flyttet over tid. Deretter ble de indre deler av bygningen i Langgaten revet for å gi plass for ny butikk og lager. Under byggeprosessen måtte man lage en lang gang inn til butikken. Dette var en type tunnel folk aldri hadde sett før, for den var lang og utstyrt med lys. Folk gikk inn, selv om de ikke skulle kjøpe noe. De ville bare inn for å se tunnellen.


Det var duket for mer bygging på slutten av 70-tallet. Da ble går- den bygget ut på ny helt fram til Langgaten, på adressen som dengang lød Jærveien 30. Bygget var på fire etasjer, og det er på disse 2000 kvadratmetrene Braastens hovedkvarter er i dag.

Redaktør -

Nyheter

Når sæden svikter

Når sæden svikter

Forplantningsevnen er i fritt fall i Norge ...

Dverggjess under himmelen

Dverggjess under himmelen

En inspirasjon av kristen meditasjon og ...

Vindens kjærteikn

Vindens kjærteikn

Mye ettertanke og skjønnhet – samlet ...

De svarte skipene

De svarte skipene

Norsk epic fantasy

Gulla på rømmen

Gulla på rømmen

Flere hundre mindreårige har forsvinner ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...