Det begynte med bensinsalg...

01.11.2007
Det begynte med bensinsalg...
Shellstasjonen i Oalsgaten ble drevet fra 1960 til 1986.

Det er to navnebrø-dre som rogalending-er flest knytter ulø-selig sammen - Jonas Øglænd med alle syklene siden 1868 og Jonas Hegre med biler siden 1936.

Jonas Hegre ble født som den eld-ste i en søskenflokk på tre. Årstal-let var 1905. Hegre giftet seg med Ingrid Flatebø (f. 1914) i 1936.
Det som skulle bli en av de stør-ste bilforhandlerne i distriktet startet formelt som en bensinsta-sjon. Jonas Hegre fikk kontrakt med Shell og åpnet stasjon i Langgaten i 1936. Bensinstasjo-nen lå der hvor Fokustorget er i dag. Derfra solgte han bensin og drev service på biler sammen med Olav Larsen, som på denne tiden var eneste ansatte. Olav Larsen forteller selv i jubileums-avisen som Hegre gav ut i forbin-delse med bedriftens 50-års-jubi-leum at den gang kostet bensinen 28 øre pr. liter.
- Men det svidde godt i lomme-boka til de som var så heldige å ha egen bil, kunne Larsen tilføye.
Allerede i 1937 ble Jonas Hegre agent for bilmerket Mercedes. De første årene frem til krigen bruktimporterte han biler fra England.

I avhør hos Gestapo
Jonas Hegre har alltid vært en hjelpsom mann. Det fikk han betale dyrt for da han skaffet ille-galt drivstoff til en flyktningbåt som skulle til England i 1941. Det fatale skjedde. Gestapo fikk høre om den planlagte ferden, og som straff ble de 13 flyktningene som skulle av sted, arrestert og senere skutt på Trandum.
Som medhjelper ble Jonas Hegre innkalt til det tyske sikker-hetspolitiet for å forklare seg, for-teller Tørres Hegre, som er Jonas sin eldste sønn. En god venn av faren, også han medhjelper, var også tatt til fange, og han ble tor-turert inntil fare tilstod. Resultatet ble at både Jonas og kameraten måtte tilbringe krigsårene i fangeleir. Dommen lød på 15 års tukthus.
- Han havnet i Sachsenhausen. Da frigjøringen kom i 1945 ble han reddet av de hvite bussene, forteller Tørres Hegre.
- Far fulgte bussen til Sverige, hvor han fikk mat og forpleining til han kunne reise hjem til Norge. Det tok flere uker å få nok krefter til å ta fatt på hjemreisen, sier Tørres Hegre.
De fire siste krigsårene måtte bedriften klare seg uten gründe-ren og altmuligmannen Jonas Hegre.
Etter krigen overtok Jonas nok en gang administrasjonen av fir-maet og fikk seg kontor i samme etasjen som Dr. Arne Nielsen i
Flintergaten. Det ble nå handel med alt mulig som kunne skaffes, utenom den beskjedne omsetningen på bensinstasjonen. I 1947 kjøpte han opp bilforretningen til Erling Svihus i Jærveien, og dermed også leieretten til dennes verksted i Oalsgt. 8. Det var nå også duket for bilsalg og subagenturer av en rekke bilmerker, forteller Tørres. Dessuten ble det nå restaurert biler av oppbrukte vrak og rester av biler, i verkstedet.
Men fantasien og forretningsteften kjente ingen grenser. Sønnen Tørres minnes at faren kjøpte en stor vrakhaug på Forus med gamle fly og krigsmateriell. Han tok ut to jetmotorer fra en Messerschmidt 209, og ga dem som undervisningsmateriell til NTH i Trondheim. Flyhjulene ble brukt til traktorhengere og kjerrehjul.


Utallige merker
I Norge var det rasjonering på nybilkjøp frem til 1960. Det var kun de personer som i næringsøyemed kunne ha bruk for en bil som fikk kjøpetillatelse. Dette kunne være alt fra leger til handelsmenn. Da var det kamp om de få kundene som fantes.
- Bilselgerne tok oppstilling hos Biltilsynet når listene over bilkjøpere som fikk konsesjon til ny bil ble lagt ut. Hver gang inneholdt listen 40-50 navn. Så var det bare å hive seg i bilene og kappkjøre ut til kundene, og tilby sine bilmerker. På en måte var markedet mer oversiktelig den gang, sier Tørres og smiler.
I 1960 åpnet Jonas det til da dyreste forretningsbygget i Sandnes. Adressen var Oalsgaten 2 - eller det som på folkemunne ble hetende "Hegrekrysset". Det var et moderne nybygg som foruten bensinstasjon og bilforretning også inneholdt Narvesen-kiosk, herre- og damefrisør, og kafe Sandria.


Sikret seg 270 biler
Tørres Hegre forteller at faren i 1961 forsøkte å få kjøpe 3700 eksemplarer av Borgward Arabella da fabrikken i Bremen gikk konkurs. Han fikk kontrakt på disse bilene av Bremen Bank, men konkursen var så stor at boet ble satt under administrasjon av myndighetene.
- Det var andre som ville betale mer for bilene, men far sikret seg 270 biler. Disse ble fraktet hjem med båt i puljer på 25-40 stk, og levert på Sandnes kai. Vi brukte to år på å selge dem, smiler Tørres.

Han forteller at Arabella var en ganske avansert bil etter datidens forhold. Den kunne skilte med forhjulsdrift, nedfellbar bakseterygg og 32 hestekrefter under panseret. Veiledende pris på en Arabella var 18.600 kroner, men Hegre solgte dem for 13.050 kroner. Tørres Hegre begynte i 1963 å arbeide i farens firma, etter endte studier i Stockholm. Han er utdannet som bil-, motor- og flyingeniør, og var i så måte svært kvalifisert til å jobbe i familiebedriften. Da Tørres startet i farens firma fikk han en månedslønn på 1100 kroner.
- Jeg jobbet i bilforretningen om dagen og bensinstasjonen om kvelden, forteller Tørres.
Broren Stein Hegre begynte i 1965 etter Handelskolen. Etter et år hos Mercedes i Tyskland, kom han hjem og overtok som delelagersjef. Senere tok han ansvar for bruktbilsalget i Oalsgaten 5, på andre siden i Hegrekrysset.


Ville ikke selge Toyota
I 1963 fikk Hegre forhandleravtale med F. E. Dahl & Co om salg av Toyota. Bilgründeren var ikke så positiv til dette, men sønnen Tørres overtalte ham til å prøve. Den første Toyotaen, en Crown, ble levert til kunde på lille julaften 1963. Kjøperen var Harald Lima som dengang var administrerende direktør i Figgjo Fajanse.
I 1969 kom bilopphogger Trygve Sveinsvoll til Jonas og tilbød Mazda-agenturet som han hadde fått i 1967. Det passet ikke inn med opphuggingsgeskjeften, så han lurte på om Hegre kunne vært interessert i å overta. Jonas Hegre A/S sa ja. Da hadde firmaet fire bilmerker: Mercedes Benz, Skoda, Toyota og Mazda.
I 1972 overlot Jonas Hegre rattet til sine to sønner Tørres (f. 1939) og Stein (f. 1946).
På midten av 70-tallet var firmaet Jonas Hegre og bilagenturene inne i en kraftig ekspansjon i alle ledd. I 1975 overtok Hegre bilfirmaet HABIL A/S (Chryslerforhandler) sine lokaler og inventar, og det ble etter hvert behov for å samordne kreftene. Lokalitetene var mildt sagt noe kaotiske. Firmaets lokaler har vært plassert 11 steder i byen, og man besluttet å konsentrere dette. Etter en grundig planlegging, ble et topp moderne verksted og delelager bygget kloss i Gamleveien på Lura. Det stod ferdig i 1978. Da hadde man imens kvittet seg med agenturene på Skoda og Mercedes.

Bygget nytt
Utviklingen fortsatte og i 1982 flyttet også bruktbilavdelingen inn i nye lokaler i Gamleveien. Stor økning i nybilomsetningen i sentrum gjorde at bruktbilavdelingen fikk plassmangel. Jonas Hegre A/S kjøpte en tomt på ca.10 mål kloss i selskapets egen tomt på Lura. Nå hadde Jonas Hegre AS hånd om en 20 mål stor tomt.
I 1986 ble resten av det som i dag kalles Hegrehallen bygget. Samtidig ble firmaet oppdelt i et konsern, med datterselskapene Hegre Auto A/S for Mazda, og Hegre Bil A/S for Toyota. I løpet av de første 14 dagene i det nye bilsenteret på Lura solgte konsernet hele 180 biler. 1986 sett under ett, hele 1580 biler.
I 1989 bygget de ny lakkeringshall, og i 1999 kom nytt karosseriverksted på plass. I dag er hele 9.500 kvadratmeter under tak i Gamleveien 81 - 83.
I 1988 døde Jonas Hegre, 83 år gammel. Hans hustru Ingrid døde i mai 2003.

Redaktør -

Nyheter

Det lille følelsesspillet - SPILL

Det lille følelsesspillet - SPILL

Spillet som styrker båndet mellom deg ...

Når gullskiven lukker sitt øye

Når gullskiven lukker sitt øye

Livets mangfold er hovedtemaet ...

Øvelse gir håp

Øvelse gir håp

Livet er en øvelse i å mestre ...

Et badekar av følelsa

Et badekar av følelsa

"Mi sårbarheit e min superstyrke."

Mens fuglene synger

Mens fuglene synger

Møtte veggen ... Tapetsert eller malt? ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...