Riska brannvesen runder 60

01.06.2009
Riska brannvesen runder 60
Brannkorpset fotografert rundt 1950- 55.

I etterkrigstiden var Riska i vekst, og i 1949 ble det behov for en mer organisert form for brannvern. Bygda hørte til Hetland kommune, og det ble altfor langt å komme fra Stavanger for å slokke når det brant.

Brannvesenet i Riska var basert på frivillighet. I begynnelsen var utstyret plassert i et skur ved den gamle skolen. Alt utstyret var enkelt og laget slik at det kunne fraktes på et lasteplan. Anders og Knut Eikeland hadde lastebil og fikk ansvaret for å frakte utstyret. Begge to bodde like i nærheten av skolen og var ”lett tilgjengelige”. Det var ofte sånn at lastebilene sto i sandtaket på Lutsi, derfor kunne det ta litt tid før brannslukkingsutstyret var på plass.

 

Brannvernutstyret på den tiden kan ikke sammenlignes med dagens, de hadde verken brannhjelmer eller brannhemmende klær. Klærne den gang var av typen ”regnfrakk”, de var store og tunge. Det var slett ikke sikkert at den som kom sist fikk en frakk.

Behov for utstyr meldte seg, og en vannpumpe som sto på en tilhenger ble skaffet til veie.

Etter hvert som nytt utstyr kom i ”hus”, så ble det bare sånn at pumpen ble eiet av en. Nåde den som rørte pumpen min pumpe.

Vannpumpen var i bruk helt frem til tiden rundt 1980.
I 1961 ble det kjøpt en gammel brannbil som hadde vært på Sola flyplass. Egentlig fant de den hos en skraphandler på Tasta. Forskjellig utstyr ble montert på dugnad av brannmennene.

Samtidig med at brødrene Eikeland fikk ansvaret for brannstasjonen, ble familienes fellestelefon benyttet som vakttelefon. Det var alltid en voksen hjemme på vakt. Ungene fikk beskjed om ikke å snakke for lenge i telefonen i tilfelle noen ringte om brann. På grunn av dette hadde ungene lenge frykt for å ta telefonen.

Innkallingen av det frivillige brannmannskapet besto av en sirene som var en gammel flyalarm. Denne hadde håndsveiv og var slett ingen jobb for pyser. Sveiven var tung i starten og lyden var forferdelig. På dagtid var det Agnes eller Margit (konene til Anders og Knut) som tok imot brannmeldingen. De låste opp garasjen og startet sirenen.

Brannmannskapet jobbet rundt om i bygda– på møllå, skolen, butikken og i posten. Det var om å gjøre å komme så raskt som mulig. Kom man for sent, kunne brannbilen allerede ha kjørt.

Lyden fra sirenen hørtes godt i bygda, og folk kom til for å se hvor det brant.

Det kunne hende at ivrige tilskuere nådde frem til brannen før brannbilen, for den var ikke alltid til å stole på. Den ville rett og slett ikke starte, eller den stoppet på vei til brannen. En gang ble den stående i Krossen – de gjorde et forsøk på å renne den i gang ned bakken.

 

Da brannstasjonen var ferdig bygget i 1965, flyttet sirenen med. Fra 1985 ble det slutt på sirenen, og det ble tatt i bruk stille varsling. Samtidig med den nye brannstasjonen kom egen branntelefon, men det måtte fremdeles være vakt. Nå som brannvarslingen gikk til Sandnes, var det den først ankomne i brannstasjonen som mottok beskjed om hvor det brant. Lokalkunnskap var nødvendig. Det ble rapportert om brann i Brevik, og brannbil og mannskap kjørte til Breivik på Hommersåk – mens brannen egentlig var på Breivik ved Bergsagel.

Det ble meldt om lynnedslag og storbrann på Høle. Det gikk vel fort innover den svingete veien, og sjåføren ble tilsnakket av sidemannen med at ”det brenner sikkert når vi kommer frem òg”.


Det var stor stas for ungene på Hommersåk når den årlige ”miniøvelsen” til brannmannskapet ble avholdt 16. mai. Pumpen ble startet og slangene lagt i Stemmen – så ble hele ”Krossen” spylt. Med bjørk og flaggpynt i gjerdet rundt Hommersåk skole var alt klart til 17. mai.

 

Den gang som nå var brannvesenet et fast og populært innslag i Latbrandstoget. Ofte forekom de også på ”plakaten” – dette var spesielt om de gjennom året hadde utmerket seg med for eksempel at de hadde mistet pumpen i en sving på vei til brannen, eller om brannbilen hadde fått motorstopp.


For å vise behovet for ny brannbil deltok brannvesenet i en ulovlig aksjon med den gamle stigebilen i Folketoget på Sandnes – formålet var å få ny brannbil til bygda.

 

I dag er det rundt 20 frivillige menn og kvinner organisert i lag, med moderne utstyr som hjertestarter. Branntjenesten er utvidet til å omfatte brann, trafikkulykker og ved livreddende førstehjelp. Det holdes kurs slik at kunnskapsnivået opprettholdes og videreutvikles. 

Redaktør -

Nyheter

Taktløse tekster og viltre vers

Taktløse tekster og viltre vers

Du skal høre mye ...

Gjøgler

Gjøgler

En bok for alle ...

Feelgood på nynorsk - Opplag 2

Feelgood på nynorsk - Opplag 2

«Feelgood og folkehelse for deg og meg»!

Samspel

Samspel

Har du fleire hemmelige rom i livshuset ditt, ...

Jeg kan høre en melodi

Jeg kan høre en melodi

Tonene vil aldri dø - never ever .....

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...