En buss for alle

29.05.2002
En buss for alle
Skolebussen med sjåfør.

Det startet med en sju-seters Oldsmobile i 1927 og utviklet seg til et konsern med 60 turbusser på slutten av 90-tallet. Nå er ikke Haga Buss lenger i Hagafamiliens hender, men selskapet driver like fullt som turoperatør under navnet HagaNor Reiser.

Utgjorde et godt grunnlag for et busselskap. Dermed ble Sverre Haga buss-ruter dannet. Sverre måtte betale en femkroning for å få konsesjon på ruten mellom Sandnes og Hommersåk.
Base på Haga
- Basen for virksomheten var på hjemgården på Haga. Her stod bussene parkert i
gårdsrommet før vi bygget garas-jen ved Stemmen i 1946, forklarer en av Sverre Hagas sønner, Trygve. Gården ligger i naturskjønne omgivelser like ved Lutsivatnet, og Sverre Haga drev ordinær gårdsdrift parallelt med bussvirksomhet helt til begyn-nelsen på 80-tallet. Da hadde han selv passert 80 år. Alt skjedde sammen med Sverres kone Bergine Haga. Hun var en aktiv dame, som alle kalte "mamma".

 

Kunden har alltid rett”

Et passasjerantall på 15-20 per-soner var ikke noen hindring for Sverre Haga, selv om han i starten bare kunne tilby en sju-seters buss. "Kunden har alltid rett", var valgspråket til Sverre. Stod det tjue mann i veikanten, ble det alltids plass til de siste tretten.
På denne måten sikret han seg også hjelp til å åpne de seks grindene som sperret veien mot "byen". På denne tiden var bilen et sjeldent syn på veiene, så Hagabussene ble behandlet med ærbødighet. Selskapets første buss ble døpt "Oldsmo", ut fra merkenavnet "Oldsmobile". Senere anskaffet Haga seg flere busser, som fikk navnene "Reo", "Pachard", "Thea", "Galten", "Roså" og "Skandalen". Ettersom stallen økte, ble det nødvendig å bytte ut navnene med numre. Men ingen regel uten unntak: Den første dobbel-dekkeren som Haga Buss anskaffet seg i 1989 ble døpt "Dobbel Haga", etter forslag fra komikeren Per Inge Torkelsen.
Haga hadde bare hatt førerkort i to år da han satte seg bak rattet i sin egen rutebuss. Han fortsatte å kjøre buss fram til 70-tallet. Da ble den siste av selskapets "nese-busser" tatt ut av drift. Første tur med "neseløs" buss, kunne Sverre notere seg for første kjøreuhell. Dermed sa gründeren takk for seg, fordi "det ikke lenger var noe å styre etter".

Tysker-motstand


Da tyskerne okkuperte landet under den 2. verdenskrig, måtte Haga stille tre av sine kjøretøy til disposisjon for okkupasjonsmak-ten. Derfor måtte han utsette en lenge planlagt rute til Oltedal i et helt år. Etter krigen ble bare to av de tre bussene levert tilbake. Haga spilte en viktig rolle som transportør av viktig utstyr til motstandsmennene Ernst Askild-sen og Magne Bakka, som hadde søkt tilflukt på en holme i Lutsi-vatnet. Bakre del av bussen ble fylt med trekull. På Nevland i Gjesdal ble dette tatt ut og erstat-tet med ammunisjon og annet utstyr som var droppet fra fly. Litt av trekullet ble lagt oppå for å skjule den ulovlige lasten. Tyskerne foretok stadig kontroller, men Haga ble aldri tatt. Ernst Askildsen ble senere skutt av tyskerne, og Bakka ble tatt til fange. Det var Sverre Haga som hentet ham ut fra fengselet i Lagårdsveien i Stavanger da Bakka ble satt fri etter krigen.

Fem lange krigsår hadde tæret på selskapets busser. Derfor var det naturlig at Haga allerede i 1946 begynte å fornye stallen. Da ble en Bedford med 26 sitteplass
er kjøpt inn. To år senere kunne selskapet tilby røykesalong til sine passasjerer, i en fabrikkny 37-seters Volvo som ble døpt "Roså". Oppsvinget i persontrafikken kom likevel først for alvor i begynnelsen av 1950-årene. Da måtte Haga bestille en 
eller to nye busser hvert år.

 

Tok turen til Sverige  

 Haga begynte som et vanlig bussruteselskap, men er mest kjent for sin virksomhet som turoperatør. Turene fikk sin spede beg ynnelse allerede i 1946, da Hagafamilien reiste på besøk til slektninger i Mandal i en av bedriftens busser. Første langtur gikk til Stockholm i 1952

- Da skrudde vi ut de bakerste setene i bussen, og la inn høy til å sove på, smiler Trygve Haga, som dengang var 16 år.

Turen gikk fra Hommersåk til Stockholm, deretter til Göteborg og København, for så å ende i Hirtshals.

- Vi skulle ta båt fra Hirtshals, men ferjene dengang var så små at det bare var plass til noen få biler i tillegg til bussen. Vi hadde ikke bestilt billett, og det var ikke plass til oss ombord, forteller Trygve. Reisefølget fikk beskjed om at de måtte vente en uke før det var ledig avgang.
- Problemet var at vi hadde dårlig tid, så far gikk for å se om det var mulig å leie ei skøyte med plass til bussen ombord. Heldigvis slapp vi å bruke denne, smiler Trygve.
Løsningen ble å reise til Fredrik-stad, hvor Peter Wessel gikk i rute til Larvik. Heller
ikke her var det plass ombord, men Haga-familien visste råd:
- Vi kjørte inn på ferjekaien om natten. Da havnet vi først i køen. I løpet av morgenen ble kaien fylt opp av biler, og rederiet måtte slippe oss ombord.

450 kroner tur retur Spania Startproblemer til tross, Haga-familien fikk smaken på å arran-gere gruppereiser. Trygve var selv med på en tur sammen med Figgjo fajanse til Italia i 1955. Og i 1956 gikk den første annonserte turen av stabelen. Med eld-stesønn Gabriel bak rattet reiste et følge på 35 passasjerer til Spania. Hver passasjer betalte 450 kroner for turen.
Mens dagens Spania-passasjerer blir cruiset nedover kontinentet i hypermoderne to-etasjes luksus-busser, gikk den første turen i en vanlig rutebuss.
- Buss nummer 6, minnes Trygve Haga med et smil. Turen varte i 26 dager, og det var overnatting i telt. I dag bor passasjerene på hotell. Bussen kjører med to bussjåfører.
- Passasjerene sitter i annen-etasje. Bussen er utstyrt med fry-seboks og mikrobølgeovn, og det er middagsservering i restauran-ten i nedre etasje, forklarer 
Trygve. Toalett var heller ingen selvfølge i starten.
- Første buss med toalett ble lev-ert i 1975. Før den tid måtte vi stoppe både titt og ofte. Men heldigvis var folk vant med å holde seg, for det fantes jo ikke noe alternativ, smiler Trygve.

Første katalogtur


Spredte turer ble arrangert ut over 50-tallet, men først helt på slutten av 60-tallet ble det et fast opplegg for turer til utlandet.
- Den første katalogturen gikk til Ålborg. Det var i 1969, sier Trygve.
Reisemålene blir stadig mer ek-sotiske. Mens i "katalogen" - som egentlig er en simpel folder - fra 1972 - fristes det med Ålborg og Jylland. 20 år senere kunne sel-skapet blant annet tilby St. Malo, Praha, blomsterrivieraen og Gar-dasjøen i en farget katalog på 84 sider.

Slutt med rutebuss
Virksomheten innen både tur-buss og rutebuss varte helt fram til 1990. Da valgte Haga Buss å legge ned rutevirksomheten sin. Året før døde firmaets grunnleg-ger, Sverre Haga. Trygve Haga overtok som sjef, og drev sel-skapet sammen med eldste-broren Gabriel og de yngre
søsknene Bjørg Haga Rasmussen og Ernst Magne Haga. Søsken-flokken valgte å konsentrere seg om selskapets omfattende drift som turoperatør.
- I samarbeid med Høle & For-sand billag dannet vi selskapet Sandnes Buss, som
overtok rutebussene, forklarer Trygve. De to selskapene hadde 50 prosent eierandel hver. Dan-nelsen av Sandnes Buss skjedde etter press fra myndighetene, som ville ha en mer samlet og strukturert rutebussdrift enn tidligere.
Gamle Sverre Haga ville neppe satt pris på innblandingen fra myndighetene. Han hadde tidligere motarbeidet myn-dighetenes ønske om at bussel-skapene i regionen skulle slå seg sammen.

Kjempet for lave priser


Også kampen mot høyere bil-lettpriser ble prioritert. Hagas filosofi var at dersom bil-lettprisene var høye, så ville an-tall passasjerer minke. Derfor nektet selskapet ved en rekke an-ledninger å øke takstene, til tross for pålegg fra samferdselsmyn-dighetene. I 1961 forlangte Haga Buss bare 9,6 øre per kilometer per passasjer mot NSBs 12 øre for samme tjeneste. Da man ville øke takstene, nektet Sverre Ha-ga. Saken ble så oppsiksvek-kende at stortingsrepresentant Helge Seip reiste saken for daværende samferdselsminister Trygve Bratteli. Enden på visa ble at Haga også denne gang fikk viljen sin, og folk fikk reise billig. Ukebladet NÅ hadde følgende karakteristikk av busselskapet: "En billig stabukk". Farmand skal ha kalt Sverre: "Askeladden i et norsk busseventyr". I VG ble Sverre omtalt som "mannen som ikke ville ha statsstøtte", samtidig som han kåres til alle passas-jerenes "gudlabad’n".
Etter to år valgte Haga-familien å selge sine aksjer i Sandnes Buss. Søsknene så hvilken vei det bar med statlig innblanding i private anliggender.

Flyttet til Sandnes


I 1994 ble lokalene i sentrum av Hommersåk forlatt. Haga-garas-jene ble bygget i 1946, påbygget i 1957 og i 1969, og tatt i bruk som hovedkvarter i 1977. Men de var alt for små til å huse den vok-sende virksomheten. Derfor overtok Haga eiendommen til Rieber-Thorsen på Lura. Denne er fortsatt i familiebedriftens eie, selv etter at Haga-søsknene har solgt seg ut av selve bussdriften. I 1997 solgte de bedriften til SOT trafikk, og reiseselskapet skiftet navn til Haga Reiser.
Gabriel, Trygve og Ernst Magne fortsatte å jobbe for den nye tur-operatøren, mens Bjørg valgte å slutte. Trygve og Gabriel jobbet et par år, for å hjelpe den nye eieren i gang, mens Ernst Magne fremdeles er tilknyttet selskapet. Trygve setter seg fortsatt bak rattet ved behov.

Tom Gaudland

Nyheter

Et liv på flukt

Et liv på flukt

Avin Rostami skriver dikt om en barndom i ...

Dikt om krigens skyggesider

Dikt om krigens skyggesider

Bojan Celise Skaar debuterer med diktsamlingen ...

Ene-Bjarne - Forloverens makt

Ene-Bjarne - Forloverens makt

Det blir ellevill dramatikk og litt romantikk ...

Vilja vil ikke

Vilja vil ikke

En dag får Vilja gjøre som hun ...

De ropende tankenes hvisken

De ropende tankenes hvisken

Dikt om sorgens ansikter

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...